3.6.1.5. Statlig behandling

Fylkeskommunen ettersender uttalelsen fra kommunen til sektormyndighetene vedlagt merknader fra kunngjøringen.

Sektormyndighetene avgjør søknaden etter sine særlover. Statsforvalteren gir i tillegg uttalelse om anleggets plassering i forhold til naturvern-, sårbar natur, biologisk mangfold, frilufts-, fiske- og viltinteresser.

Veileder for saksbehandling etter havne- og farvannsloven for kommunene (havnedistriktene) finnes på www.kystverket.no , se del 6.

Mattilsynets veileder om avstand mellom anlegg finnes på Veileder til Matloven , se del 6.

Miljømyndighetenes veileder for saksbehandling av akvakultursaker er under revisjon.

Når det gjelder NVE sin saksbehandling av settefisktillatelser, vises til revidert veileder for søknadsbehandling samt tidsfristforskriften. NVE har også egen veileder, se lenke i del 6.

Sluttbehandling og vedtak
Nye opplysninger

Dersom det i løpet av søknadsprosessen kommer nye opplysninger av betydning for sakens avgjørelse, skal de være skriftlig og legges på saken, slik at søknad og tilleggsopplysninger er i samsvar med vedtaket. Dersom opplysningene blir gitt per telefon, kan saksbehandler notere disse på skjema – allerhelst sende skjema til vedkommende og be om bekreftelse på innholdet. Dersom opplysningene blir gitt av andre enn parten selv, skal parten informeres. Dette gjelder i hele saksbehandlingsfasen.

Endring av søknad

Endring av søknad i løpet av søknadsprosessen må skje skriftlig. Det er viktig å sjekke at vedkommende som ber om endring av søknaden er legitimert. Likeledes må det da sjekkes om noen av fasene som allerede er utført må gjennomføres på nytt.

Registrering av firma

Dersom søker er et firma, må det klargjøres, før vedtak fattes, om søker er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysundregistrene da dette er en forutsetning for å kunne gi tillatelse.

Antall lokaliteter

For søknad om lokalitetsklarering for laksefisk, må en sjekke om søknaden vil komme i strid med antall tillatte lokaliteter per tillatelse, jf laksetildelingsforskriften § 34.
Dette bør sjekkes i fase 1 for ev. å informere søker om begrensningen. Det er imidlertid i sluttfasen dette først og fremst får betydning da antall lokaliteter kan endre seg fra søknadstidspunktet til sluttbehandlingen. Dersom vedkommende i mellomtiden har meldt sine tillatelser inn på flere lokaliteter, kan behovet for klarering av ny lokalitet ha endret seg og tillatelse til ny lokalitet vil kunne stride mot ovennevnte forskrift § 34.

A-loven § 6, § 15 og 16 setter skranker for å kunne gi tillatelse. §§ 15 og 16 er videreført i tildelingsforskriftene. Vilkår som må være oppfylt framgår av laksetildelingsforskriften kapittel 6 og tildelingsforskriften for andre arter kapittel 2, jf. også hhv. §§ 30 og 7.

Begrensning i myndighet

Det forutsettes at sektormyndighetene har gitt tillatelse etter sitt regelverk, se laksetildelingsforskriften § 30 c) og tildelingsforskriften andre arter § 7c). Dersom en av disse etatene ikke har fattet vedtak, eller har fattet negativt vedtak etter sitt regelverk, fylkeskommunen gi avslag med hjemmel i akvakulturloven og tildelingsforskriften. I slike tilfeller har fylkeskommunen altså ikke myndighet til å gi tillatelse etter A-loven. Se brev av 17.07.09 hvor klageinstansen omgjorde vedtaket som var fattet i strid med regionkontorets myndighet.

Det samme gjelder også etter § 30 bokstav d) hvor tillatelse ikke kan gis dersom etableringen vil være i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven, vedtatte vernetiltak etter naturvernloven eller vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven.

De mest krevende kriteriene ved sluttbehandling av søknaden er imidlertid kriteriene i laksetildelingsforskriften § 30 a) og b) og tildelingsforskriften andre arter § 7 a) og b). Etter bokstav a) skal en vurdere om det vil være miljømessig forsvarligå klarere lokaliteten for akvakultur. Videre skal det etter bokstav b) foretas en avveiing av arealinteresser. Se ot.prp. nr. 61 (2004-2005) side 59 flg. og merknadene til tildelingsforskriftene.

Bokstav a)
Miljømessig forsvarlig

Med miljømessig forsvarlig menes at virksomheten skal være forsvarlig både i forhold til forurensing og økologiske effekter, herunder biologisk mangfold, jf side 64 i nevnte ot.prp.

Hva som anses som miljømessig forsvarlig vil kunne endres over tid i takt med økt kunnskap og teknologisk utvikling. Viser også til merknader til bestemmelsene i tildelingsforskriftene.
Vi gjør oppmerksom på at Fylkeskommunene har lesetilgang til Fiskeridirektoratets miljødatabase, se pkt. 2.2.1 og 3.6.1.1.

Eksempler på miljømessig forsvarlig kan være

  • kravet til økosystembasert og helhetlig forvaltning
  • fokus på bærekraft, dvs. påvirkning på økosystemet gjennom utslipp, sykdom, parasitter, rømming etc. Her nevnes spesielt gyteområder, hensyn til vill laksefisk inkl. utvandringsruter etc.
  • Forholdet til NLF/NLV
  • Se også naturmangfoldloven som er retningsgivende for forvaltningen ved tolking av A-loven, se lenken under del 6.

Bokstav b)
Avveiing av arealinteresser med særlig vekt på
Nr. 1søkers behov for areal

Arealet som tildeles skal tilsvare søkers aktuelle behov i et rimelig tidsperspektiv. I den anledning vurderes antall lokaliteter søker har fra før.

Nr. 2alternativ bruk av området

Annen akvakulturvirksomhet på lokaliteten eller i nærheten. Dette innebærer at man vil kunne avslå søknader med begrunnelse i at andre arter eller andre driftskonsept skal prioriteres foran det omsøkte. Se videre i ot.prp. nr. 61 s. 69.

Nr. 3 annen bruk av området og verneinteresser som ikke er omfattet av bokstav d)

  • Allemannsretten
  • Fiskeriinteresser (allemannsretten) inkl. kaste- og låssettingsplasser.
  • Fritidsfiske/hobbyfiske (utøvelse av allemannsretten) etc.
  • Friluftsinteresser og ferdselsretten.
  • Annen næring som turistnæring etc. (dette vil kunne være avklart i planprosessen).
  • Utover interesser nevnt i bokstav d), kan verneinteresser også forekomme uten at disse beskyttes av de nevnte lover. I disse tilfellene vil verneinteressene bli inkludert i interesseavveining etter bokstav b ). Se ot.prp. nr. 61 (2004-2005) side 69.

Private eller privatrettslige interesser

Ved behandling av søknaden skal myndighetene avklare offentligrettslige forhold i forbindelse med søknaden. Privatrettslige forhold må avklares mellom partene, se veileder til søknadsskjema side 2 og merknader til tildelingsforskriftene. En skal heller ikke ta stilling til interesser som hører inn under naboloven.

Vedtak

Etter at alle sektormyndighetenes vedtak foreligger, fatter tildelingsmyndigheten vedtak etter A-loven. Dette gjøres etter en samlet vurdering av hvorvidt tillatelse etter akvakulturloven skal gis eller ikke. Se veileder til søknadsskjema pkt. 3.1 og ovennevnte ot.prp.

Tillatelse til akvakultur etter A-loven innebærer at det er gitt en offentligrettslig tillatelse basert på konkrete lover. Det innebærer imidlertid ikke at søker er unntatt fra å søke om tillatelse fra andre myndigheter, for eksempel bygningsmyndighetene eller avklare eventuelle privatrettslige forhold. Dette er søkers ansvar og det bør stå uttrykkelig i tillatelsen.

Kartfestingens betydning i tillatelsesdokumentet. Dette er et verktøy for å finne anlegget på kartet. Innholdet i tillatelsen framgår av tillatelsesdokumentet hvor plasseringen er tegnet inn på kart.

Underretning om vedtak

Underretning om vedtak sendes søker straks vedtaket er fattet. Se forvaltningslovens krav til innhold i vedtaket. Videre er det viktig at underretning om vedtaket sendes til øvrige parter.

Det har vært praksis å underrette ved kopi av vedtaket de som har kommet med innsigelse under veis. Disse har ikke krav på slik underretning etter fvl., men det er formålstjenlig og disse kan for eksempel ha rettslig klageinteresse. Brudd på interne rutiner kan være saksbehandlingsfeil. Viser til brev av 24.10.2001 fra Sivilombudsmannen hvor dette var tema.

Skriftlighet er viktig og nødvendig. Vi viser til brev av 31.10.02 hvor en ved gjennomgang av årsakene til feilrapportering ble gjort oppmerksom på at det muntlig var gitt midlertidig tillatelse uten at dette var fulgt opp skriftlig og derved ikke registrert.

Som standard føres i vedtaket

  • Tillatelse etter Akvakulturloven innebærer at det er gitt en offentligrettslig tillatelse inkludert tillatelse etter matloven, forurensningsloven, havneloven og ev. vassdragsloven. Denne tillatelsen fritar ikke søker fra å søke om tillatelse etter annet regelverk eller avklare ev. privatrettslige forhold.
  • Ev. vilkår i tillatelsesdokumentet: Dette vurderes konkret. Det er ikke nødvendig å ta inn vilkår som alt er fastsatt i ulike forskriftsbestemmelser for driften.I tillegg gjelder den til enhver tid gjeldende driftbestemmelser.
  • I tillegg gjelder den til enhver tid gjeldende driftbestemmelser.
  • Vedtaket kan påklages, se om dette i vedlagte (./.) orientering.
  • I medhold av forvaltningsloven § 27 b settes det som vilkår for å reise søksmål at klageadgangen er benyttet.

Standardisering av skrivemåten for registreringsnummer

Riktig skrivemåte for registreringsnummer for tillatelsene er f eks ST-F-1, som står for fylke, kommune og nr. 1 i kommunen. Hvordan reg. nr. blir tildelt etc., vil bli beskrevet i brukerveilederen for A-registeret.

Kopiliste av vedtaket inkl. kartvedlegg 

Forslag til kopiliste

  • Fiskeridirektoratet sentralt for KH-sjekk
  • Fiskeridirektoratet regionalt.
    Kopi av vedtaket inkl. kartvedlegg er nødvendig for tilsyn og kontroll.
    Kopi sendes fortrinnsvis elektronisk til postmottak i Fiskeridirektoratet og merkes med angjeldende region.
  • Sektormyndighetene
  • Kommunen
  • Øvrige parter, jf fvl. § 27 underretning til partene
  • Andre enn partene; de som har kommet med innsigelser under veis, se overfor.

Føre vedtaket i A-registeret

En forutsetning for å kunne drive lovlig er at en har tillatelse, og at denne er registrert i A-registeret, jf. A-loven § 4 annet ledd.

Det er svært viktig at registerføringen skjer riktig og rettidig. Det er også svært viktig med KH-sjekk. Se pkt. 2.2.2. Akvakulturregisteret og pkt. 2.2.3 om egne kurs i A-registeret og brukerveiledningen.
Viser også til vårt brev av 03.12.10.

Føre vedtaket i GIS

Viser til pkt. 2.2.3. om eget kurs i føring i kartdatabasen.

Oppdatert: 05.03.2015