Om FangstID
Her finner du FangstID sin visjon, historie og leveranseområder for tryggere, mer effektiv og bærekraftig registrering av fangst.
Visjon og formål
FangstID er et initiativ fra Fiskeridirektoratet som ble etablert i 2021 som en oppfølging av fiskerikontrollutvalget (NOU 2019: 21) sine anbefalinger (regjeringen.no). Programmets visjon er at fiskerinæringen skal ta i bruk nye teknologiske løsninger som skal sikre korrekt registrering av fangst.
Ved hjelp av nye teknologiske løsninger er målet å flytte registreringen av fangst så tett opp mot selve ressursuttaket som mulig. Fangsten skal registreres allerede i redskapet, når den tas om bord eller senest i forbindelse med produksjon om bord. Dette medfører at fisker ved hjelp av nye teknologiske løsninger vil kunne bevege seg bort fra ikke-verifiserbar egenrapportering av fangst og over til automatisert registering og rapportering.
Løsningene skal blant annet bidra til direkte kvoteavregning og kunne overføre data til relevante myndigheter i sanntid via tredjepartsteknologi. Deretter kan dataene brukes til å danne grunnlaget for en fullt sporbar og transparent verdikjede slik at norsk fisk og sjømat imøtekommer nåværende og fremtidige dokumentasjonsbehov fra forbrukere, markeder og andre lands myndigheter.
Fiskeriflåten er kompleks, og består av en rekke flåtegrupper med ulike tekniske krav. Utvikling- og implementering av relevante løsninger er derfor en utvikling som naturlig nok må skje i flere trinn, hvor ulike løsninger må utvikles, testes og tilpasses ulike typer fartøy og redskaper.
Ved å ta i bruk nye teknologiske løsninger som maskinlæring, sensor- og kamerateknologi, stordata, kunstig intelligens, mv., kan innsamling av fangst- og aktivitetsdata automatiseres og digitaliseres. Dersom den rette teknologien utvikles og implementeres, kan på sikt nær 100 prosent av ressursuttaket dokumenteres.
Bakgrunn
Fiskerikontrollutvalget pekte ut mangel på verifiserbar dokumentasjon gjennom verdikjeden som den største svakheten i dagens ressurskontroll.
Utvalget viste også til at dette bidrar til stor risiko for at de nasjonale og internasjonale reguleringene ikke etterleves og at fellesskapets ressurser ikke utnyttes optimalt.
Dette gir stort handlingsrom til å omgå regelverket og med lav risiko for å bli tatt for de som velger å omgå regelverket, ettersom kontrollmyndighetene har svært begrenset kapasitet til å være til stede når fisk landes.
I tillegg kommer det stadig nye krav og forventninger fra konsumenter av sjømat om dokumentasjon på for eksempel
-
Hvor fangsten er fisket?
-
Når fangsten er fisket?
-
Hvem som har høstet den?
-
Om den er høstet lovlig?
-
Om fisket og høstingen er etisk og bærekraftig?
-
Hvordan fangsten har blitt håndtert i verdikjeden?
Leveranseområder
1. Øke kompetansen om programmet i fiskerinæringen
Dersom anbefalingene fra fiskerikontrollutvalget skal bli realisert, er det avgjørende at alle aktører i fiskerinæringen har kompetanse om FangstID og bidrar med sine synspunkt i utvikling og testing av relevante teknologier.
FangstID jobber derfor med å øke kompetansen om programmet i fiskerinæringen. Dette arbeidet skjer blant annet gjennom møter med fiskerinæringen, fiskeriorganisasjonene og andre næringsaktører. Det er også blitt arrangert to internasjonale symposier om fangstidentifikasjonsteknologier hvor ulike teknologier er blitt presentert, og som har vært en viktig møteplass for aktører som arbeider innenfor alle sider av fagområdet.
2. Identifisering av relevant teknologi
FangstID deltar i en rekke prosjekter som støtter opp om visjonen til programmet. Et eksempel på et slik prosjekt er EveryFish-prosjektet (everyfish.eu), et konsortium finansiert av Horisont Europa der 17 partnere fra åtte land samarbeider for å utvikle neste generasjons teknologiske løsninger for automatisk registrering og rapportering av fiskeridata fra fiskefartøy.
3. Finansiering
Utvikling av teknologiske løsninger krever finansiering, og her jobber FangstID med å støtte aktører som søker etter finansiering fra ulike kilder. FangstID kan bidra med utforming av søknader, støttebrev og dialogmøter med eksterne finansieringskilder for prosjekter som identifiseres som relevante.
Tidligere finansieringspartnere er blant annet Norges Forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), Horisont Europa, Digital Europa med flere.
4. Utforming av regelverk og regelverkstilpasning
Dersom nye teknologier som for eksempel kunstig intelligens skal tas i bruk i fiskerinæringen, krever det et regelverk som er tilpasset de nye løsningene. FangstID jobber derfor med utforming og tilpasning av regelverk med hensyn til potensielle løsninger. Dette arbeidet foregår både på nasjonalt- og internasjonalt nivå.
Et eksempel på dette er prosjektet «vekt om bord» hvor fartøy som deltar i prosjektet får dispensasjon fra enkelte bestemmelser i landingsforskriften fordi fartøyene veier fisken om bord.