Tvangsmulkt ved brudd på havressursloven og deltakerloven

Tvangsmulkt er en administrativ reaksjon fastsatt ved forvaltningsvedtak. Fra og med 1. oktober 2021 vil Fiskeridirektoratet iverksette bruk av tvangsmulkt med hjemmel i havressursloven § 58 og deltakerloven § 29, jamfør forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova og deltakerloven, § 2.

Fiskeridirektoratet kan ilegge tvangsmulkt for å sikre at et krav eller pålegg gitt i eller i medhold av havressursloven eller deltakerloven blir fulgt. Tvangsmulkt vil bli gitt som en løpende mulkt inntil kravet eller pålegget er etterkommet av den ansvarlige. Formålet er at mulkten skal virke som et pressmiddel for at den ansvarlige skal oppfylle sine plikter innen fastsatte frister.

Frist for oppfyllelse av pålegg

Det følger av havressursloven § 58 andre ledd at tvangsmulkt er en løpende mulkt som går fra «ein særskild fastsett frist for oppfylling av pålegg, dersom denne fristen har gått ut utan at pålegget er oppfylt.» Det er altså et vilkår for tvangsmulkt at den pålegget retter seg mot, har fått en frist for oppfylling av pålegget før mulkten tar til å løpe.

Det vil bli gitt en rimelig frist for retting. Hva som er «rimelig» frist vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. I noen tilfeller vil tiltak om retting kunne gjennomføres nokså umiddelbart, mens det i andre tilfeller vil kunne ta lenger tid. Avhengig av sakens forhold vil derfor fristen for retting kunne variere.

Ikke vilkår om skyld

Det er ikke noe vilkår for ileggelse av tvangsmulkt at den ansvarlige kan klandres eller at vedkommende har utvist subjektiv skyld. Det er nok å konstatere en objektiv overtredelse av lovpålagte plikter (påbud/forbud).

Forhåndsvarsel

Rapporter fra Fiskeridirektoratet sine egne inspektører eller innstilling fra Kystvakten vil danne grunnlag  for et eventuelt vedtak om ileggelse av tvangsmulkt.

Dersom Fiskeridirektoratet vurderer å ilegge tvangsmulkt vil den ansvarlige få et forhåndsvarsel om dette, jamfør forvaltningsloven § 16. Av varselet vil det fremgå hva saken gjelder, de brudd som er avdekket hos virksomheten og hva virksomheten må foreta seg for å unngå at tvangsmulkt påløper. I forhåndsvarselet vil parten få en frist til å komme med merknader før det enedelige vedtaket eventuelt treffes.

Innkreving av tvangsmulkt

Statens innkrevingssentral (SI) krever inn påløpt tvangsmulkt etter havressursloven på statens vegne, jamfør lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven) § 1 og forskrift 1. juni 2013 nr. 565 (SI-forskriften) § 1 første ledd, bokstav f).

Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jamfør tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2, og tvangsmulkten kan inndrives umiddelbart av Statens innkrevingssentral (SI).

Virkeområde

Virkeområdet for havressursloven § 58 og deltakerloven § 29 favner vidt. I utgangspunktet kan samtlige brudd på havressursloven, deltakerloven og forskrifter gitt med hjemmel i disse kunne reageres på med tvangsmulkt. Tvangsmulkt er imidlertid ikke en egnet reaksjonsform for alle typer brudd på fiskerilovgivningen. Fiskeridirektoratet vil i første omgang starte med et utvalg av lovbestemmelser i havressursloven og deltakerloven, og enkeltbestemmelser i forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene der vi har vurdert at tvangsmulkt vil være et egnet virkemiddel:

  1. Havressursloven §§ 17, 28, 34, 36, 39, 40, 41, 43-48 og 57.
  2. Deltakerloven §§ 5a og 9.
  3. Forskrift 6. mai 2014 nr. 607 om landings og sluttseddel (landingsforskriften) §§ 5, 6, 15, 16 og 17.
  4. Forskrift 19. desember 2014 nr. 1822 om elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy under 15 meter (forskrift om kystfiskeappen).
  5. Forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften)
  6. Forskrift 24. mars 2010 nr. 454 om krav til utstyr og installasjon av posisjonsrapporteringsutstyr.
  7. Forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) §§ 28, 67-71, 73 og 78.
  8. Forskrift 7. desember 2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy med videre (ervervstillatelsesforskriften) §§ 4a, 22 og 23.
  9. Forskrift 26. november 2010 nr. 1475 om registrering som kjøper av fangst.
  10. Forskrift 26. mai 2015 nr. 547 om plikt til å gi opplysninger om drift av fiske- og fangstfartøy § 3.
  11. Forskrift 5. juli 2017 nr. 1141 om turistfiskevirksomheter §§ 2, 3 og 5.
  12. Forskrift 20. desember 2017 nr. 2445 om rapportering av fangster fra turistfiskevirksomheter. 

Etter hvert som det høstes erfaring med bruk av tvangsmulkt som reaksjonsform, vil Fiskeridirektoratet vurdere om reaksjonsformen skal gjøres gjeldende i forhold til andre lovbestemmelser og forskrifter gitt med hjemmel i havressursloven og deltakerloven.

Tvangsmulkt i kombinasjon med andre saksjoner

Ileggelse av tvangsmulkt utelukker for eksempel ikke bruk av overtredelsesbegyr. Kombinasjonen vil ikke være i strid med forbudet mot dobbeltstraff, idet overtredelsesgebyr er en sanksjon rettet mot en overtredelse som allerede har funnet sted, mens pålegg om tvangsmulkt er et middel for å fremtvinge oppretting av situasjonen.

Tvangsmulkt vil også kunne kombineres med politianmeldelse.

Hvilken reaksjonsform eller kombinasjon av disse som velges, vil avhenge av de konkrete omstendighetene i den enkelte sak.

Oppdatert: 22.07.2021