Pigghå

Pigghå vart oppført på «Raudlista» som «sterkt trua» i 2015, men er no oppført som «sårbar». Bestanden er altså i betring, og Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) har endra sitt kvoteråd frå null til ca. 17 tusen tonn for 2023 (for Nordaust-Atlanteren).

Det er opna opp for eit avgrensa kommersielt fiske etter pigghå med fartøy under 15 meter som fiskar med konvensjonelle reiskap. Det er også tillate å fanga pigghå i rekreasjonsfiske.

Minstemålet på pigghå er 70 cm.

Vurdert av ekspertar

Artar som hamnar på den såkalla «Rødlista» er artar som står i større eller mindre fare for å døy ut i Noreg. Rødlista vert publisert av Artsdatabanken, og alle artar vert vurderte av ekspertgrupper og kategoriserte etter kva tilstand arten er i. Rødlista er no under revidering og ei oppdatert Rødliste vil vere på plass innan utgangen av 2021.

Noko av det som gjer det vanskeleg å regulere pigghåen er at den har ein annan livssyklus enn fleire andre fiskar. Pigghåen føder levande ungar, som oftast mellom 7 og 20 stykk. Hoene kan verte gravide annakvart år, men arten vert seint kjønnsmoden, og pigghåen er derfor sårbar samanlikna med artar som vert tidleg kjønnsmodne.

Registrering er viktig

Det er i dag fleire element som vert brukte av forskarar til å måle bestanden av pigghå, slik som fangstdata og data frå forsking. Då det i dag berre er lov med eit særs avgrensa bifangstfiske etter pigghå er det ikkje sikkert at fangstdata gir eit godt nok bilete av bestanden. Det er difor svært viktig at all fangst av død og døyande pigghå vert registrert slik at Fiskeridirektoratet får informasjon om mengdene av fisk og stad for fangst. På denne måten vil vi i framtida stå betre rusta til å få på plass reguleringar som på ein betre måte tek vare både på pigghåen og på fiskarane.