Marine verneområder
Marine verneområder og andre arealtiltak beskytter sårbare økosystemer og regulerer fiske og akvakultur. Her forklarer vi bruken i norsk forvaltning.
Fiskeri
Det norske forvaltningsregimet har som mål å bidra til eit langsiktig bærekraftig utbytte frå dei levande marine ressursane, og samtidig beskytte det marine mangfaldet og økosystema. Havressursloven (Lovdata.no) er det lovmessige fundamentet som fiskeriforvaltninga har for å beskytte marine område.
For å nå målet er det utvikla ei rekke omfattande forvaltningstiltak. Forvaltningsregimet og dei innførte tiltaka skal virke dynamiske og utviklande.
Nokre av dei arealbaserte tiltaka kan opprinneleg vere innført av andre grunnar enn å beskytte biodiversitet. Arealbaserte forvaltningstiltak har inntil i dag blitt implementert i norsk fiskeriforvaltning av følgande grunnar:
Kysttorsk
Sidan starten av 2000-tallet har det gradvis blitt etablert omfattande reguleringstiltak for å bygge opp att bestanden av kysttorsk. Kysttorsk og nordøstatlantisk torsk blandar seg på fiskefelta i fjordane og på kysten. Dette gir utfordring i forvaltninga av torsk.
Eit kjerneelement i forvaltningsplanen er å flytte fiskeflåten som fiskar torsk lenger ut frå kysten; jo større fartøy, jo lenger ut fra kysten. Detaljerte bestemmelser utelukkar spesielle fartøy og reiskapstypar frå å fiske innanfor etablerte fjordlinjer eller grunnlinja.
Les meir om vern av kysttorsk i sør.
Fredingområde for hummar
Hummaren er freda store delar av året og det er etablert mange frednings- og bevaringsområde. I desse områda er det forbudt å fiske med anna enn krokredskap. Det betyr at andre arter også er beskytta.
Tang og tare
Hausting av tang og tare er nedfelt i detaljerte haustingsplanar for dei ulike fylka på kysten. Sonar med forbud mot hausting for å beskytte sjøfugl er tatt med i planane. Det er også etablert referanseområde kor tarehausting ikkje er lov.
Stenging og opning av fiskefelt
Opning og stenging av fiskefelt for å beskytte yngel og artar mot å bli tatt som bifangst, og er eit svært viktig element i norsk fiskeriforvaltning.
Om lag 60 stengingar, endringar og opningar av fiskefelt blir gjort kvart år som eit suksessrikt tiltak for å beskytte yngel eller uønska bifangst.
Sårbare beskytta marine økosystem
I september 2011 vart 800 000 kvadratmeter djuphav verna gjennom ei ny regulering (lovdata.no). Dette gjer Noreg til eit føregangsland når det gjeld å verne havet mot botnfiskerier. Til samanlikning utgjer landareala for fastlands-Noreg 324 000 kvadratmeter.
I 2019 vart forskrifta oppdatert ved at stort sett grunne område rundt Svalbard vart stengt for fiske. Til saman er nå om lag 1.000.000 kvadratmeter norsk havbotn stengd.
Akvakultur
Laks
Stortinget vedtok i 2003 og 2007 å etablere 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjordar. Hensikten med vedtaka er å gi dei viktigste laksebestandane i Noreg spesiell beskyttelse mot mogleg negativ påverknad frå blant anna oppdrett i nærliggande fjordar og kystområde og frå annan aktivitet.
I ei rekke av dei 29 laksefjordane er fisket etter anadrome fiskeslag forbudt og akvakulturanlegg som vart liggande innanfor grensene til laksefjordene måtte flytte til nye områder utenfor grensene. Regelverket er knyttet til akvakulturloven.
Torsk
Det er ikkje lov å etablere torskeoppdrett i gyteområde for vill torsk. Forbodet er ein del av akvakulturregelverket.