Fiskeri- og akvakulturinteresser i strandsona

Arealplanlegginga i strandsona må sjåast i samanheng med sjøområda utanfor. Det er ei føring i «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen» (2021):

«Retningslinjene gjelder for landarealene i strandsonen, men planleggingen bør skje helhetlig slik at det blir god sammenheng mellom arealbruken i strandsonen, i sjøen og på landområdene bak 100-metersbeltet.»

Dei landnære sjøområda har stor verdi som leveområde for haustbare marine artar. Grunnvassområde er mellom anna oppvekstområde og beiteområde for fiskeyngel.

Oppvekstområder | Havforskningsinstituttet (hi.no)

Låssetjing og rognkjeksfiske er døme på fiskeriaktivitet som føregår i avgrensa område nær land. Akvakulturanlegg kan ligge nær land. I slike område må planlegginga i strandsona ta særleg omsyn til arealbehova til sjømatnæringane.

Næringsområde og infrastruktur i strandsona

Nokre typar næringsverksemd treng tilgang til sjøen. Det kan også vere behov for å legge vegar og annan infrastruktur langs sjøen. Før det vert sett av nye areal til slike utbyggingar, må alternativ plassering vere vurdert.

Konsekvensane utbyggingar i strandsona kan få for fiskeri- og akvakulturinteressene må utgreiast for både byggefase og driftsfase. Det er særleg viktig å vere merksam på eventuelle overskot av massar, og korleis dei er tenkt nytta vidare. Det bør ikkje planleggast for dumping av massar i sjø.

Strandsone + båt = sant?

Utbygging på landareala langs sjøen inneber ofte også utbygging ut i sjøen. Den kan anten verte planlagt saman med utbygginga på land, eller i ettertid gjennom reguleringsendringar eller dispensasjonssøknader. Planlegginga må ta høgde for det utbyggingspresset arealføremåla på land kan medføre i sjøen.

Bustader, fritidsbustader og turistanlegg ved sjøen medfører ofte tilrettelegging for båt i strandsona. I sjøen kan det innebere bøyer, moringar, brygger, småbåtanlegg, marinaer, hamner, kaiar og moloar. Etablering og drift av slike tiltak kan kome i konflikt med utøvinga av fiske, drift av akvakulturanlegg og forringe natur- og miljøverdiar i sjøen som er viktige for sjømatnæringane. Dei kan også påverke straumtilhøva i sjøen på måtar som kan vere negativt for fiskeri og akvakultur. Konfliktar kan vere knytt til mellom anna sprenging og utfylling i sjøen, mudring, utslepp og unaturleg lys.

Samlokalisering

Fiskeri- og akvakulturaktivitet kan innebere lyd, lukt og lys. Fiskerihamner, låssetjingsplassar og akvakulturanlegg er døme på aktivitet som kan ha slike verknader. Samlokalisering kan derfor verte konfliktfylt. Bustader, fritidsbustader, hotell/overnatting og bevertning er døme på arealføremål som kan vere sensitive for lyd, lukt og lys. Det bør ikkje planleggast for slike føremål i område der det kan oppstå konflikt med fiskeri-/akvakulturaktivitet.