Om statistikken - Landings- og sluttseddeldata

Data for landings- og sluttseddeldata innhentes i utgangspunktet for forvaltningsformål, men benyttes også som offisiell statistikk. Tall og data publiseres på Fiskeridirektoratets hjemmeside både som forvaltningsdata og offisiell statistikk. Her dokumenteres forvaltningsdata og offisiell statistikk sammen, da offisiell statistikk er avhengig av innhenting og kvalitetssikring av forvaltningsdata. Figur 1 nedenfor viser dataflyten for landings- og sluttseddeldata og sammenhengen mellom forvaltningsdata og offisiell statistikk. 

Figur 1. Dataflyt for landings- og sluttseddeldata - forvaltningsdata og datagrunnlag for offisiell statistikk 

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Landings- og sluttseddeldata.

1.2. Emnegruppe i nasjonalt program for offisiell statistikk 

Norge har et nasjonalt statistikkprogram som setter rammene for hvilke områder Statistisk sentralbyrå (SSB) og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk, og dekker økonomiske, demografiske, sosiale og miljørelaterte statistikkområder. 

Statistikkprogrammet er inndelt i 21 tematiske hovedområder som igjen er delt inn i til sammen 88 delområder. I statistikkprogrammet hører offisiell statistikk fra landings- og sluttseddeldata inn under følgende hovedgruppe/delområde: 

10. Landbruk, fiskeri og akvakultur/Fiske og fangst 

1.3. Hyppighet og aktualitet 

Forvaltningsdata: 

Dataene oppdateres fortløpende. Data oversendes elektronisk fra fiskekjøper via fiskesalgslag til Fiskeridirektoratet. 

Offisiell statistikk: 

Tallene oppdateres to ganger i året. Foreløpige tall for foregående år i januar og endelige tall for foregående år i juni. Publiseringsdatoene fremgår av Fiskeridirektoratets statistikkalender og SSBs publiseringskalender. 

Kvalitetsindikator for aktualitet, antall uker fra referanseperiodens utløp til publisering, vises her: Kvalitetsindikator for offisiell fangststatistikk (pdf, 51.5 kB)

1.4. Nivå 

Forvaltningsdata: 

Som forvaltningsdata formidles dataene både i aggregert form og som åpne data på aktør-/dokument-/varelinjenivå. 

Offisiell statistikk: 

Som offisiell statistikk formidles tall i aggregert form for hele landet, fylker og kommuner. I tillegg formidles statistikken fordelt på fangstområder og konverteringstabeller kan benyttes for å få tall på internasjonale fangstregioner som International Council for the Exploration of the Sea (ICES), Northwest Atlantic Fisheries Organization (NAFO) og Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO). 

1.5. Ansvarlig 

Forvaltningsdata: 

Det er statistikkseksjonen som er dataeier for landings- og sluttseddeldata i Fiskeridirektoratet. 

Offisiell statistikk: 

Fra og med 1. januar 2021 er det Fiskeridirektoratet ved statistikkseksjonen som er ansvarlig for produksjon og formidling av offisiell statistikk for fangst. Tidligere ble dette gjort i samarbeid med SSB, og med SSB som hovedansvarlig. 

1.6. Lovhjemmel 

Havressurslova  https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-06-37 

Fiskesalgslagsloven  https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-75 

Forskrift om landings- og sluttseddel  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-05-06-607 

Statistikkloven https://lovdata.no/lov/2019-06-21-32

1.7. EU-rettsakt 

Rådsforordninger revideres over tid. Følgende forordninger gjelder for offisiell statistikk for fangst og er tatt inn i norsk lovgivning i forskrift av 11.12.2020 nr. 2745 om gjennomføring av EØS-rettsakter om europeisk statistikk § 9: 

Rådsforordning (EØS) 

Innhold 

1921/2006 

Framlegging av statistiske opplysninger om ilandføringer av fiskerivarer i medlemsstatene 

218/2009 

Framlegging av statistiske opplysninger om nominelle fangster tatt av medlemsstater som driver fiske i det nordøstlige Atlanterhavet 

217/2009 

Framlegging av statistiske opplysninger om fangster og fiskerivirksomhet fra medlemsstater som driver fiske i det nordvestlige Atlanterhavet 

216/2009 

Framlegging av statistiske opplysninger om nominelle fangster tatt av medlemsstater som driver fiske i visse områder utenfor det nordlige Atlanterhavet 

 

1.8. Internasjonal rapportering av offisiell statistikk 

Rapportering blir gjort av Fiskeridirektoratet som m.a. rapporterer til: 

  • Statistical Office of the European Communities (Eurostat) 

  • I henhold til rådsforordningene som nevnt under 1.7. 

  • Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) 

  • The Organization for Economic Cooperation and Development (OECD)

  • International Council of Exploration of the Sea (ICES) 

  • Northwest Atlantic Fisheries Organization (NAFO) 

2. Bakgrunn og formål 

2.1. Formål og historie 

Opplysninger fra landings- og sluttsedler samles inn for å skaffe en løpende oversikt over landet fangstmengde av marin fisk. 

Over tid har en gjort stadige forbedringer med hensyn til innhenting/mottak, lagring og kvalitetssikring av opplysningene. Informasjonsinnholdet er også økende. 

Landings- og sluttseddeldata ble etablert som et elektronisk register i 1977. Grunnlagsmaterialet i registeret er basert på registrering av det enkelte salgsdokumentet «sluttseddel» og omfattet informasjon fra salgsdokumentene fra salgslag med enerett på førstehåndsomsetning av fisk. 

Sluttseddelen inneholder, i tillegg til salgslagenes nødvendige informasjon for omsetning av fisken, også informasjon som er sentral for fiskeriforvaltningen, som fangstområde, redskap, og registreringsmerke på fiskefartøyet. Fra 2002 ble dokumentet «landingsseddel», som utstedes ved utsatt omsetning av fisk, gradvis inkludert i registeret. 

Innføringen av et elektronisk register basert på det enkelte salgsdokument gjorde gruppering og re-gruppering av data mulig. Før 1977 ble fiskeristatistikken laget på basis av aggregerte tabeller på månedsbasis som ble oversendt fra salgslagene eller fra fiskerioppsynsmenn til Fiskeridirektoratet.

2.2. Brukere og anvendelsesområder 

Fiskeriforvaltningen benytter opplysningene for å kunne forvalte fiskebestandene bærekraftig, overvåke utviklingen av fiske og kunne stoppe fiske når fastsatte totalkvoter (TAC) er oppfisket. Dataene benyttes også for kontrollformål. 

Grunnlagsdata benyttes også i utredninger i fiskeriforvaltningen og i næringen. Statistikken blir benyttet når de ulike landende hvert år skal inngå avtaler om kvoter og fangstreguleringer. 

Materialet blir også benyttet som grunnlag for prognoser i nasjonalbudsjettsammenheng, sammen med annen informasjon. 

Havforskere bruker statistikken til å vurdere fangstbelastning på ulike fiskebestander i sin vurdering av bestandsutviklingen og samfunnsforskere benytter data til ulike forskningsprosjekter og økonomiske analyser. 

Internasjonale organisasjoner benytter data for å kartlegge fangstuttaket innen deres ansvarsområde eller for statistikkproduksjon. 

Materialet er også etterspurt av både nasjonale og internasjonale organisasjoner og næringsaktører, media, undervisningsinstitusjoner og andre med interesse for fiskeri. 

3. Om produksjonen av data og statistikk 

3.1. Omfang 

Registeret omfatter all kommersiell fangst fra sjøfiske landet i Norge av norskregistrerte og utenlandskregistrerte fartøy, og av norskregistrerte fartøy i utlandet. Forskingsfangst, skolefangst samt all førstehåndsomsetning av fritidsfiske i sjøen som blir omsatt gjennom salgslagene er også inkludert. Fra og med 2011 er også fangst av tang og tare inkludert. 

3.2. Datakilder 

Opprinnelsen til datagrunnlaget, både for forvaltningsdata og offisiell statistikk, er beskrevet i Figur 1. 

I tillegg benyttes Fiskeridirektoratets eget kodeverk og også internasjonale standard klassifikasjoner fra FAO. 

I forbindelse med formidling av data og statistikk, kobles ofte fartøyinformasjon fra Fiskeridirektoratets register over merkepliktige fiskefartøy sammen med fangstdataene. 

3.3. Utvalg 

Totaltelling. 

3.4. Datainnsamling 

Ved salg av fangsten i første hånd skal det utstedes et juridisk dokument, kalt sluttseddel, som signeres av fisker og kjøper. 

Hvis fisker lander fangsten uten å omsette den, skal fisker og mottaker fylle ut et juridisk dokument kalt landingsseddel. Hvis fangsten landes i utlandet, står fisker ansvarlig for utstedelse av landingsseddel. 

Fiskeridirektoratet har fra 1977 mottatt hvert sluttseddeldokument, med unikt dokumentnummer, elektronisk. 

Landingsdokument ble gradvis innført fra 2002. Ved salg fra lager, utstedes det et nytt salgsdokument (sluttseddel) og det lages et justert lagerbeholdningsdokument (nedskrivning av landingsseddel), slik at en kan benytte begge datakilder i forvaltning og statistikk. 

Utfylling av landings- og sluttseddeldokumentene er en del av de pålagte krav til fiskerinæringen ved landing og omsetning av fisk. Innsending av data fra fiskekjøper til salgslagene er også en del av omsetningssystemet. Dataene overføres videre fra salgslagene til Fiskeridirektoratet, som da får en totaloversikt over all landing av fisk fra og til norske aktører. Det skjer også en overføring av administrative registre fra Fiskeridirektoratet til salgslagene, som salgslagene benytter i sitt arbeid. 

I forbindelse med offisiell statistikk, fikk SSB frem til 2004 elektroniske data i form av ferdige tabeller utarbeidet av Fiskeridirektoratet. Data fra 2004-2019 ble levert som mikrodata, mens det for seinere år er Fiskeridirektoratet som er ansvarlig for hele produksjonsprosessen vedrørende offisiell statistikk for fangst inkludert formidling av statistikken. 

3.5. Kontroll og editering 

Som vist i figur 1, vil data som mottas av Fiskeridirektoratet gjennomgå en validering og etterkontroll. Her sjekkes både gyldighet av kodet informasjon og konsistens mellom utvalgte opplysninger i det enkelte dokument. 

Fiskeridirektoratet kontrollerer mottatte data mot data i salgslagene for å sikre at all informasjon er blitt overført. Fiskeridirektoratet foretar også konsistenskontroll for deler av materialet mot andre kilder som elektroniske fangstdagbøker og innmeldinger fra sjøen. 

I løpet av 2013 ble det innført nytt system for overføring av seddeldata fra salgslagene til Fiskeridirektoratet. I dette regimet blir sedler overført fortløpende fra kjøper via salgslagene til Fiskeridirektoratet, slik at tidslegg er kraftig redusert. Samtidig ble det innført flere automatiske tester i mottaket, slik at en kan forvente en bedring i kvaliteten på dataene etter denne tid. F.o.m. 2014 er alle salgslagene over på dette nye systemet. 

Datasettet er komplett, men en kan finne kvalitetsavvik på feltnivå. Det har vært en utvidelse underveis, der både nye felt og nye koder for innholdet har komet til. Alle kodelister blir vedlikeholdt fortløpende og nye koder blir etablert ved behov. 

Enkelte felt er frivillig å fylle ut og kan derfor i større grad mangle innhold. Det er heller ikke gjort kvalitetssikring av alle felt. Det vil derfor kunne være stor variasjon på kvaliteten mellom de ulike feltene i datamaterialet. 

All editering av forvaltningsdata foretas av enten fiskekjøper/-mottaker eller salgslag. 

I forbindelse med etablering av datagrunnlag for offisiell statistikk utføres det enkelte editeringer og imputeringer kun av Fiskeridirektoratet i vår egen database for datagrunnlag for offisiell statistikk. 

Se nærmere beskrivelse av Fiskeridirektoratets kvalitetssystem for fangstdata her: Dokumentasjon av kvalitetssikring - Landings- og sluttseddeldata (pdf, 929.6 kB) 

Offisiell statistikk blir publisert både som foreløpig statistikk og endelig statistikk. Årsaken til publisering av foreløpig statistikk er å stille aktuelle tall til rådighet for brukerne på et så tidlig tidspunkt som mulig. Foreløpige tall publiseres tidlig i januar året etter utgangen av referanseåret, mens endelige tall publiseres i juni. 

Forskjell mellom foreløpige tall og endelige tall for det enkelte år vises her: Offisiell statistikk for fangst - endring mellom foreløpige og endelige tall

3.6. Beregninger 

Fiskeridirektoratet gjennomfører beregninger av levende vekt (rundvekt) og av utbetalt fiskerverdi på basis av grunnlagsmaterialet. Før 2000 ble utbetalt fiskerverdi beregnet av salgslagene før oversending av data til Fiskeridirektoratet. 

3.7. Konfidensialitet 

Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet at opplysninger om fangst på enkeltfartøy og hvor denne er landet skal være informasjon tilgjengelig for offentligheten. 

Opplysninger om pris per seddel vurderes imidlertid som forretningshemmelighet og er unntatt fra offentlighet jfr. forvaltningslovens § 13, 1. ledd litra 2). Denne opplysningen vil bli tilgjengelig ett år etter omsetning. 

Identifikasjon av personer i form av fødselsnummer blir også fjernet før formidling. 

Offisiell statistikk for fangst vil kun publiseres på aggregert nivå. Siden forvaltningsdata allerede er publisert som åpne data, foretar vi oss ikke noe mer enn dette med hensyn til konfidensialitet, jfr. Statistikkloven § 7, 3. ledd. 

4. Begreper, variabler og grupperinger 

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler 

Rund vekt er vekten av fisken slik den er når fisken blir fanget. Begrepet levende vekt blir også benyttet i økende grad. FAO benytter termen «Live weight equivalent». Levende vekt (rundvekt) blir beregnet på basis av produktvekt multiplisert med en relevant omregningsfaktor for det landede produktet. 

Produktvekt er vekten av det produkt som blir landet. 

Produktbeskrivelsen av det landede produktet må være relevant i forhold til å uttrykke hvor mye av den levende fisken som er fjernet. Vanlige markedstermer er her sjelden tilstrekkelig. 

Omregningsfaktor = Levende vekt av fisken/ produktvekt av fisken.

Følgende typer omregningsfaktorene som benyttes i produksjonen av landings- og sluttseddeldata: 

  1. Gjennomsnittsfaktorer pr. fiskesort og produkt, basert på målinger

  2. Gruppefaktorer for grupper av fisk eller

  3. Administrativt fastsatte faktorer basert på beste tilgjengelige materiale 

Det benyttes gjennomsnittlige omregningsfaktorer for å beregne fangsten fra produktvekt til levende vekt. 

Fangstverdi er det fiskeren får utbetalt for det gitte kvantum fisk han har landet. Beløpet skal fremkomme som et produkt av produktets kvantum og pris for fisker pr. måleenhet. Merverdiavgift skal ikke være trukket fra. Fangstverdi vil være 0 på alle landingssedler. Det vil også kunne være sluttsedler som har verdi 0. Verdien inkluderer også etterbetalinger fisker har mottatt i fangståret eller i etterfølgende år for denne gitte fangsten. Etterbetalinger er etterbetalt fangstverdi i kr. Dette er beløp fisker får utbetalt av salgslaget på grunn av forretningsmessige forhold mellom fisker og salgslag. 

Det er foretatt endring i definisjon av fangstinntekt, slik at det er forskjell i innholdet i denne variabelen fra og med 2018 og før 2018. Endringen er gjort da vi mener dette vil gi et bedre bilde av verdiskapingen i fisket, samt at ny definisjon er mer i samsvar med verdibegrep som benyttes i andre sammenhenger. 

  • Definisjon 2018-: 

  • Beløp for fisker + Etterbetaling 

  • Definisjon 2000-2017 (utbetalt verdi): 

  • Beløp for fisker + Støttebeløp - Lagsavgift - Inndradd fangstverdi + Etterbetaling 

I forbindelse med publisering av data på detaljert nivå (forvaltningsdata), vil pris/fangstverdi for siste 12 måneder (løpende) være definert som sensitiv informasjon, og er ikke publisert. 

En beskrivelse av de fleste av variablene som inngår i både forvaltningsdataene og datagrunnlag for offisiell statistikk, finnes her: Datadokumentasjon - fangstdata (seddel) koblet med fartøyinformasjon (pdf, 830.8 kB)

Pelagisk fisk er fisk som hovedsakelig lever i de åpne vannmassene. Eksempler på pelagiske fiskearter er sild, makrell, lodde, kolmule og makrellstørje.

4.2. Standard klassifikasjoner 

Kodesettene er basert på Fiskeridirektoratets kodetabeller og en løpende oppdatering av disse. Oppdateringen av kodesettene skjer i et samarbeid mellom fisker, kjøper, salgslag og forskere som melder inn nye behov. 

Det er etablert konverteringstabeller mellom Fiskeridirektoratets gamle og nye kodesett og internasjonale koder hos FAO. 

Klassifiseringen av fiskesort ble etablert med basis i NODC klassifisering og deres latinske og engelske betegnelser for fiskesort.  Det er FAO/ASFIS «List of Species for Fishery Statistics Purposes» som er utgangspunktet for latinske og engelske navn. 

5. Feilkilder og usikkerhet 

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil 

I datagrunnlaget for både forvaltningsdata og offisiell statistikk, kan det forekomme måle- og bearbeidingsfeil. 

Målefeil: 

  • Det oppgis viktigste fangstområde på en tur. Dette kan spesielt for de havgående fartøyene som har turer på flere uker medføre at fangstområde blir upresist. 

  • Det viktigste redskapet skal oppgis på en tur. For de fartøy som fisker med flere redskap på en tur, vil redskapsinformasjon derfor være upresis. 

  • Ikke all fangst blir omsatt blir omsatt på landingstidspunktet. Dette betyr at det vil mangle pris/verdi på fangster i datagrunnlaget fram til fangsten blir omsatt. 

  • Det kan også forekomme at fiskeslag blir feilført. 

  • Omregning til rund vekt før dataene mottas av Fiskeridirektoratet: I noen tilfeller landes fisken rund, sløyes og omregnes deretter til rund vekt ved hjelp av omregningsfaktor. Den omregnede rundvekten som føres på seddel/dokument kan avvike fra faktisk rund vekt. 

Bearbeidingsfeil: 

  • Omregning til rund vekt i Fiskeridirektoratet: Omregningsfaktorer som er basert på gjennomsnittsmålinger som ikke gi en helt nøyaktig omregning til enhver tid på året. 

  • Tidligere gjorde vi forsøk på å minimere målefeil ved oppgivelse av fangstområde ved at vi korrigerte for dette etter informasjon om hvor og hvor mye fartøyene anslår å ha fisket i ulike områder (Elektronisk fangstdagbok). Det ble da tatt forutsetninger som kan ha medført at vi introduserte feil i dataene. 

  • Editering og imputering av datagrunnlag for offisiell statistikk kan også medføre at feil introduseres. 

 

Fra 1977 til 1995 ble alle sedler fylt ut for hånd og sendt til salgslagene for elektronisk registrering. Dette arbeidet var basis for fakturering til kjøper og utbetaling til fisker og overføring av opplysninger til Fiskeridirektoratet. Fra 1995 ble sedlene i økende grad elektronisk registrert hos kjøper. 

I all overføring av data fra papir til elektronisk format vil det kunne forekomme registreringsfeil. Feil som påberopes av fisker blir gjenstand for behandling i salgslagene og eventuell ny oversending til Fiskeridirektoratet. Feil som Fiskeridirektoratet har oppdaget har dels blitt rettet av salgslagene med ny oversending til Fiskeridirektoratet, dels kun i Fiskeridirektoratet. 

Hos kjøper kan det forekomme egne elektroniske registre som ikke blir løpende oppdatert. Dette har vært en kilde til mangler i materialet som må gjennom omfattende kontroller. Ikke alle felt som kreves av Fiskeridirektoratet blir fylt ut av alle kjøpere/salgslag. Enkelte opplysninger vil derfor ha ulik kvalitet over tid. 

Opplysninger om fangstlokasjon har over tid vært så mangelfullt eller feil utfylt at Fiskeridirektoratet i liten grad har kunnet benytte denne informasjonen, med unntak av i pelagisk sektor. 

Landings- og sluttseddel har en praktisk begrensning for store fartøy som fisker over flere hovedområder på samme tur. En seddel skulle før 2004 fylles ut for et kvoteområde, som kan inneholde flere fangsthovedområder. For å forsøke å rette denne feilkilden, har en benyttet informasjon fra fangstdagbøker for konsum og reketrålere som basis for å detaljere informasjonen om fangstområde på en sluttseddel. Etter 2004 skal det føres en ny sluttseddel for hver sone fartøyet har fisket i. Dette bedrer områdefordelingen, men det er fortsatt behov for å benytte fangstdagbøker som kontrollgrunnlag. Endringer i soneopplysning på bakgrunn av kontroll ved bruk av fangstdagbøker, skal fra 2019 foretas hos de ulike salgslagene. 

5.2. Deknings- og frafallsfeil 

Registeret bygger på opplysninger som hentes inn via salgslag som har enerett på førstehåndsomsetning av fisk. Hvis det foregår ulovlig omsetning utenom salgslagene, vil dekningsgraden for registeret og statistikken bli mangelfull. 

Som konsistenskontroll er det etablert samarbeid til andre land som oversender informasjon om alle norske landinger i utland. Hvis salgslagene dispenserer fra påbudet om omsetning gjennom salgslaget, uten krav til innsending av oppgaver, vil disse data mangle i statistikken. 

Det blir foretatt kontroll av at vårt datagrunnlag er konsistent med datagrunnlaget til de ulike fiskesalgslagene. 

5.3. Utvalgsfeil 

Ikke relevant. 

5.4. Andre feil 

Ikke vurdert. 

6. Sammenliknbarhet og sammenheng 

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted 

Datainnsamling av de enkelte sluttsedlene startet i 1977 for samtlige fiskesalgslag som var i virksomhet på dette tidspunktet. Oversendingen skjedde en gang pr. måned. Med den eksisterende teknologi var det ikke mulig å kontrollere konsistensen for annet enn de viktigste opplysningene. 

Fra 1977 ble Fiskerstatistikken publisert omregnet til rundvekt (levende vekt), men det ble foretatt beregninger av tidligere data som var produsert etter en ferskvekt definisjon (vekt av sløyd og hodekappet bunnfisk og rund pelagisk fisk). 

Informasjonsinnholdet i sluttseddeldata, siden landings- og sluttseddeldata, har endret seg over tid. To forhold har endret seg; utviklingen av nye koder for å få registret ny informasjon i definerte felt har pågått fra 1977 og fra 1993 med løpende oppdatering av Fiskeridirektoratets kodetabeller. Nye informasjonsfelt er kommet til etter hvert som behovene i fiskeriforvaltningen har endret seg. 

Fra 2000 ble det foretatt en større omlegging i forhold til type opplysninger som blir samlet inn. Innføring av ny forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk stilte nye informasjonskrav. 

Det ble igjen foretatt en større omlegging i 2013 med hensyn til mottak av data og mer validering i mottaket av data. 

En del av informasjonsfeltene er frivillige mens andre er pålagt i henhold til forskrift. Innholdet i de enkelte felt er mangelfulle i begynnelsen av tiden etter 2000 men forbedrer seg gradvis ettersom registreringsprogrammene hos både kjøperne og salgslagene bedres, og også etter innføring av utvidet datavalidering i 2013, men det er fortsatt informasjonselementer som ikke kan benyttes ut fra kvalitetsvurdering av datagrunnlaget. Det er foretatt en nærmere beskrivelse av kvaliteten og sammenlignbarhet over tid (fra 2000) i vedlegget “Datadokumentasjon for fangst (seddel) og fartøy”. 

6.2. Sammenheng med andre data og statistikk 

Landings- og sluttseddeldata blir også koblet sammen med opplysninger fra register over merkepliktige fiskefartøy og konsesjons- og deltakerregisteret og publisert som fangststatistikk på gruppenivå for å gi oversikt over fangst etter lengdegrupper eller reguleringsgrupper. 

Fiskeridirektoratet benytter landings- og sluttseddeldata for å rapportere til internasjonale organisasjoner hvor Norge har forpliktelser, for eksempel FAO, Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD), ICES, NAFO, North-East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC), Eurostat og Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR). 

Landings- og sluttseddeldata er basert på veid fangst som landes. Data fra fangstdagbok er basert på estimert fangst som fisker tar om bord i fartøyet. En sammenligning av landet innveid kvantum og kvantum i fangstdagboken vil derfor avvike selv om begge kildene benytter rundvekt (levende vekt). Datagrunnlaget skal likevel være konsistent innenfor et rimelig variasjonsområde. 

7. Tilgjengelighet 

7.1. Publikasjoner og andre lenker 

Fiskeridirektoratet publiserer både forvaltningsdata og offisiell statistikk på www.fiskeridir.no. 

Forvaltningsdata: 

Offisiell statistikk: 

  • Tall fra og med 2000: Fangst

    • Rapporter merket med “Offisiell statistikk” 

  • Tall før 2000 blir foreløpig kun publisert hos SSB: 

  • Statistisk årbok ble nedlagt med 2013-utgaven. Her inngikk tabeller med oversikt over fangst hentet fra Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddeldata 

Fiskeridirektoratet har en egen statistikkalender, og varsler der om publiseringer av offisiell statistikk 3-4 måneder fram i tid. I tillegg er tidspunkt for vår publisering av offisiell statistikk tilgjengelig i SSBs publiseringskalender. 

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet 

Grunnmaterialet, både for forvaltningsdata og offisiell statistikk, blir lagret i Fiskeridirektoratets databaser. 

 

Oppdatert: 10.10.2023