J-184-2006: (Utgått) Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2006

Erstatter: J-171-2006

Erstattet av: J-205-2006

Endringer: Se utgåtte meldinger

Gyldig fra: 23.10.2006

Gyldig til: 31.12.2006

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2006

Innholdsfortegnelse:

    Fiskeri- og kystdepartementet har den 23. oktober 2006 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. §§ 4 og 5, fastsatt følgende forskrift:

    I

    I forskrift av 21. desember 2005 nr. 1663 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2006, gjøres følgende endringer:

    § 11 oppheves

    Tidligere §§ 12 - 29 blir nå §§ 11 - 28.

    II

    Denne forskrift trer i kraft straks.

    Forskriften lyder etter dette:

    Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2006

    Fiskeri- og kystdepartementet har den 21. desember med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. §§ 4, 5, 9, 11 og 25 og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 21, jf. kgl. res. av 11. februar 2000 om delegering av Kongens myndighet etter § 21 i lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst, samt delvis delegering av Kongens myndighet etter samme lovs § 12, tredje ledd, fastsatt følgende forskrift:

    KAPITTEL 1.  FISKEFORBUD OG KVOTER

    § 1 Generelt forbud

    Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande norsk vårgytende sild.

    § 2 Totalkvote

    Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy som omfattes av bestemmelsene i denne forskrift fiske og lande inntil 564.200 tonn norsk vårgytende sild i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for 62°N, i internasjonalt farvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen.  Av dette kvantum avsettes 3.000 tonn til forsknings- og undervisningskvoter, samt 750 tonn til agn.

    § 3 Gruppekvote for ringnotfartøy

    Fartøy med ringnottillatelse kan fiske og lande inntil 290.844 tonn norsk vårgytende sild.

    § 4 Gruppekvote for trålfartøy      

    Fartøy med adgang til å fiske med trål kan fiske og lande inntil 57.400 tonn norsk vårgytende sild.

    § 5 Gruppekvote for fartøy i kystfartøygruppen

    Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen kan fiske og lande inntil 212.206 tonn. Av dette kvantum avsettes 2.000 tonn til fartøy som har adgang til å delta med landnot eller garn i medhold av § 7 i forskrift av 24. november 2005 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2006.

    § 6 Definisjoner 

    Med "fiske og lande" forstås i denne forskrift at vedkommende fartøy som har adgang til å delta, tar utseiling til feltet, fisker med eget redskap og fører selv fangsten til fiskemottaket eller til førings- eller kjøperfartøy når slik adgang følger i medhold av §§ 14 og 24. Landing omfatter lossing og utstedelse av pliktig landings- eller sluttseddel.

    For fartøy som ikke selv kan føre fangst, for fartøy som må låssette eller som deltar i et eventuelt låssettingsfiske, skjer landing ved opptak fra lås/pose i sjøen til førings-/kjøperfartøy. Ved opptak veies kvantumet, og førings-/kjøperfartøy og fisker utsteder pliktig landings- eller sluttseddel.

    Med ”lastekapasitet” forstås i denne forskrift fartøyets samlede lastekapasitet regnet ut fra de rom og tanker som kan nyttes til føring av løsført fangst. Fryserom som også kan nyttes til løsført råstoff regnes med i fartøyets lastekapasitet for løsført fangst. 10 hl svarer til 1 m3 lasteromvolum etter denne forskrift.

    KAPITTEL 2.  FISKE I RINGNOTGRUPPEN

    § 7 Fartøykvoter

    Fartøy i ringnotgruppen som har adgang til å delta tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter:

    1.500 hl +

    40% av konsesjonskapasiteten fra

    0 –

    4.000 hl

    30% av konsesjonskapasiteten fra

    4.000 –

    6.000 hl

    20% av konsesjonskapasiteten fra

    6.000 –

    10.000 hl

    10% av konsesjonskapasiteten

    over

    10.000 hl

    Basiskvoten blir omregnet til tonn ved at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilo).

    Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får ved å dividere de respektive gruppekvotene med summen av basiskvotene. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne.

    KAPITTEL 3.  FISKE I TRÅLGRUPPEN

    § 8 Fartøykvoter

    Fartøy med adgang til å fiske norsk vårgytende sild med trål, tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter:

    50 tonn +

    50 % av bruttotonnasje fra

    0 – 100

    40 % av bruttotonnasje fra

    101 – 200

    30 % av bruttotonnasje fra

    201 – 300

    20 % av bruttotonnasje fra

    301 – 400

    10 % av bruttotonnasje fra

    401 – 600

    Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får ved å dividere de respektive gruppekvotene med summen av basiskvotene. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne.

    Ved beregning av fartøyets basiskvote gjelder tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis utstedt senest 31. desember 1998. Ved eierskifte nyttes bruttotonnasje per nevnte tidspunkt for det fartøy reder hadde konsesjon på ved årets begynnelse eller tidligere.

    § 9 Partråling

    Fartøy som partråler kan på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten:

    1. Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslagfør fisket tar til.
    2. Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling.
    3. Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. 
    4. Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag.
    5. Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn to andre fartøy i løpet av 2006.
    6. Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning.

    Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

    KAPITTEL 4.  FISKE I KYSTFARTØYGRUPPEN

    § 10 Fartøykvoter

    Fartøy som har adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2006, kan fiske og lande følgende kvanta:

    Fartøyets hjemmelslengde

    Kvotefaktor

    Fartøykvote (tonn)

    under 7,00 m

    1,0

    37,00

    7,0 - 7,99 m

    1,5

    55,50

    8,0 - 8,99 m

    2,0

    74,00

    9,0 - 9,99 m

    3,0

    111,00

    10,0 - 10,99 m

    3,5

    129,50

    11,0 - 11,99 m

    4,0

    148,00

    12,0 - 12,99 m

    4,5

    166,50

    13,0 - 13,99 m

    5,0

    185,00

    14,0 - 14,99 m

    6,0

    222,00

    15,0 - 15,99 m

    7,0

    259,00

    16,0 - 16,99 m

    8,0

    296,00

    17,0 - 17,99 m

    9,0

    333,00

    18,0 - 18,99 m

    10,0

    370,00

    19,0 - 19,99 m

    11,0

    407,00

    20,0 - 20,99 m

    12,0

    444,00

    21,0 - 21,99 m

    13,5

    499,50

    22,0 - 22,99 m

    15,0

    555,00

    23,0 - 23,99 m

    16,5

    610,50

    24,0 - 24,99 m

    18,0

    666,00

    25,0 - 25,99 m

    19,5

    721,50

    26,0 m og over

    21,0

    777,00

    27,0 - 27,99 m

    21,0

    777,00

    Fartøy som har adgang til å delta med landnot og garn i medhold av § 7 i forskrift av 24. november 2005 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2006, kan ikke ha en høyere kvote enn tilsvarende 6 kvotefaktorer.  Faktoren beregnes etter fartøyets faktiske lengde.

    § 11 Beregning av kvote ved utskifting og ombygging

    Fartøy som ved utskifting eller ombygging får endret sin faktiske lengde, får sin kvote beregnet etter lengde ført i merkeregisteret senest 31. desember 2001, eller godkjent målebrev datert senest samme dato.

    § 12 Samfiske i forbindelse med låssetting

    To notfartøy i kystfartøygruppen som er skriftlig påmeldt kan gå sammen om kast og fiske for låssetting inntil en kvote tilsvarende summen av 2 x 12 kvotefaktorer.  Kvantum utover dette må det enkelte fartøy fiske og lande alene.

    For øvrig gjelder følgende vilkår:

    1. Ingen kan gå sammen om kast uten på forhånd å være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag for samfiske til låssetting. Ved påmelding må samfiskerne utpeke en av deltakerne som ansvarshavende. Fiskere som har gått sammen om kast plikter å oppgi alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, eiere, registreringsmerke, ansvarshavende, nøyaktig fangststed osv. til salgslaget.
    2. Fartøy kan bare delta i ett samfiskelag i 2006. Et fartøy kan likevel delta i ett nytt samfiskelag dersom tidligere fartøy i samfiskelaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning.
    3. Fartøy som har deltatt i direktehåvingsfiske kan ikke delta i samfiske i samme kalenderår, med mindre fartøyet har minst 20 % igjen av egen kvote.
    4. Låssettingen skal skje innenfor grunnlinjen, og samfiskere plikter å føre daglig tilsyn med låset frem til fangsten er levert. Bruket skal merkes på forsvarlig måte med minimum en blåse fra hver enkelt deltaker.
    5. Landing av fangst som er låssatt kan bare skje ved opptak fra lås/pose i sjøen til godkjent førings-/kjøperfarøy.

    Adgangen til å gå sammen om kast gjelder ikke i sperrede områder med puljevis innseiling. Fiskeridirektoratets regionkontor avgjør om samfiske kan utøves og hvordan samfiske kan utøves i sperrede områder med puljevis innseiling.

    Fiskeridirektoratet er klageinstans.

    § 13 Landing til førings- eller kjøperfartøy

    Kystfartøy som selv fører fangsten, kan lande den til førings- eller kjøperfartøy. Slik landing kan bare skje ved kai i havner med fiskemottak som tar i mot norsk vårgytende sild.

    Fiskeridirektoratets regionkontor kan tillate landing andre steder enn det som følger av første ledd. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

    KAPITTEL 5.  STENGTE OMRÅDER

    § 14 Stengte områder i Nordland

    Det er forbudt å fiske i Vestfjorden, Ofotfjorden, Tysfjord m.v. nord og østenfor rette linjer trukket fra fastlandet langs 67°50’N til Lofotodden, fra treffpunktet på Lofotodden videre til Balstad lykt 68°03'N 13°33'Ø, videre i en rett linje til Lødingen 68°26'N 16°Ø. I nord er området avgrenset av en rett linje langs 68°40'N tvers av Tjeldsundet.

    Det er forbudt å fiske med not (unntatt landnot) i Hellemofjorden sør for en linje trukket mellom punktene 68°01,12’ N  16°11,62’Ø til 68°00,95’N 16°10,20’Ø (Hestneset sør til Hellandsberg).

    Det er forbudt å fiske med trål i Tysfjorden og innenforliggende fjordsystemer, innenfor en linje trukket mellom punktene 68°15,23’N 16°03,88’Ø og 68° 17,17’N 16°08,63’ Ø (Korsneset lykt/Bremneset)

    § 15 Stengte områder i Nordland for fiske med fartøy over 27,50 meter største lengde

    Det er forbudt å fiske med fartøy over 27,5 meter største lengde

    i følgende områder i Nordland:

    1. Fra NV pynten Åmøya 66°47,2' N 13°21'Ø. Derfra i nordvestlig retning til Karlsholmen fyr, 66°54,7'N 13°05,6'Ø. Fra Karlsholmen i nordøstlig retning på vestsiden av Fugløyvær til Hernesskagen lykt SV av Bodø 67°15,5'N 14°16,8'Ø.
    2. Mistfjorden - Karlsøyfjorden - Folla. Sperringen går i en rett linje fra 67°26,5'N 14°44'Ø til 67°40'N 14°44'Ø.
    3. Indre Vestfjorden - Tysfjorden - Ofotfjorden - Tjeldsundet. Sperrelinjen går i en rett linje fra Hamnvikodden 67°55'N 15°20'Ø til Storvikklubben 67°56'N 15°19'Ø og videre nordover fra Engeløy 67°58'N 15°Ø langs 15°Ø til 68°13'N og i nord 68°40'N tvers over Tjeldsundet.
    4. Øst-Lofoten - fra Ingjeldsøy til Skomvær. Det sperrede området er på nord og vestsiden av følgende linjer: Fra 68°13'N 15°Ø til Skrova fyr 68°09'N 14°39'Ø derfra til Balstad lykt 68°03'N 13°33'Ø, videre til Værøy fyr 67°39'N 12°44'Ø.
    5. Fra Værøy til Tørrfallen ved Skomvær fyr 67°24'N 11°52'Ø. På nordsiden av Austvågøy og Vestvågøy går sperrelinjen fra Nipa 68°30'N 15°13'Ø til grunnlinjemerke utenfor Eggum 68°19'N 13°40'Ø. Derfra langs grunnlinjene til Skomvær.
    6. Vestfjorden nord for en rett linje trukket fra fastlandet langs 67°50’N til Lofotodden.

    § 16 Områdefastsettelser

    Uten hinder av bestemmelsene i § 15 første ledd og § 16, kan fartøy som har fått tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor fiske norsk vårgytende sild innenfor områdene nevnt i disse bestemmelsene etter puljevis innseiling. Det kan settes vilkår om inspektør om bord.

    Fiskeridirektoratet kan forby fiske med fartøy over 27,5 meter største lengde dersom det oppstår fare for redskapskollisjoner eller fare for neddreping av norsk vårgytende sild.

    Fiskeridirektoratets regionkontor kan videre ut fra faren for neddreping, innblanding av norsk vårgytende sild under minstemål eller innblanding av torsk, sei og uer, i tillegg forby fiske i bestemte områder, og kan sette nærmere vilkår, herunder forby omsetning direkte fra notkast og anvise fiske til andre områder.

    Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor.

    § 17 Fiske sør for 62°N

    Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild sør for 62°N i statistikkområde IV og i statistikkområde IIIa.

    I området mellom 62°00’N og 60°30’N er det hele året forbudt å fiske sild fra grunnlinjene og ut til 12 nautiske mil.

    I perioden fra og med 15. februar til og med 30. april er det forbudt å fiske sild i området mellom 62°N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr innenfor 12 nautiske mil regnet fra grunnlinjene.

    Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 1. januar til og med 30. april likevel tillatt for alle fartøygrupper å fiske norsk vårgytende sild innenfor en linje regnet fra 6 nautiske mil av grunnlinjene i området fra 62°N til 61°N.

    Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 16. februar til og med 30. april tillatt for fartøy i kystfartøygruppen å fiske norsk vårgytende sild innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61°N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr. Fangstene belastes det enkelte fartøys kvote av norsk vårgytende sild.

    Fiskeridirektoratet kan endre og oppheve bestemmelsene i denne paragrafen, herunder begrense deltakelsen eller sperre områder.

    KAPITTEL 6.  FELLESBESTEMMELSER

    § 18 Kvoteutnyttelse

    Hvert fartøy kan bare fiske og lande en kvote. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om enhetskvoter, rederikvoter eller andre spesielle kvoteordninger.

    Ved salg og utskifting av fartøy innenfor reguleringsåret skal kvoten beregnes etter bestemmelsene i tredje til femte ledd.

    Ved kjøp av fartøy kan ny eier ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som fartøyet totalt har fisket og levert i reguleringsåret. Dette gjelder også når fartøyet erverves til utskiftning av et annet fartøy.

    Ved utskifting av fartøy kan erstatningsfartøyet heller ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som han selv har fisket og landet med annet fartøy i vedkommendes eie i reguleringsåret.

    Når det ved utskifting gjøres fradrag etter tredje ledd eller fjerde ledd, skal det fangstkvantum som er størst av de to alternativene trekkes fra.

    § 19 Midlertidig tillatelse til å benytte annet fartøy (leiefartøy)

    Fiskeridirektoratets regionkontor kan ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd gi midlertidig tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for en slik tillatelse, herunder at høvedsmannen samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Det må nyttes leiefartøy fra samme fartøygruppe.

    Fiskeridirektoratet er klageinstans.

    § 20 Overføring av fangst

    Det kvantumet som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy.

    Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til overføring av fangst som ikke er tatt om bord dersom fartøyet befinner seg på feltet på opptakstidspunktet og er utrustet og bemannet for fiske.

    Utenfor sperrede områder kan fartøy i ringnotgruppen og trålgruppen overføre fangst som ikke er tatt om bord fra notkast/slep seg i mellom. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord.

    Fiskeridirektoratet er klageinstans.

    § 21 Bifangst

    Fiskeridirektoratet kan fastsette hvilken bifangst av sild som kan tas i andre fiskerier og gi tillatelse på nærmere vilkår for omsetning av sild tatt som bifangst.

    Uten hinder av forbudet i § 1 kan det i forbindelse med brislingfisket tas inntil 50% sild som bifangst regnet etter rommål.

    Ved fiske etter sild med trål, snurrevad eller not er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse og sei.

    § 22 Avkortning av kvote ved dumping og neddreping

    Er fangst forsettlig dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten.

    Fiskeridirektoratet er klageinstans.

    § 23 Bruk av ringnotfartøy og trålere som føringsfartøy

    Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til at ringnotfartøy eller trålere nyttes som føringsfartøy i fisket etter norsk vårgytende sild. Ringnotfartøy eller trålere som nyttes som føringsfartøy kan ikke samtidig drive fiske på egen kvote. Redskap og eventuelt produksjonsutstyr skal være plombert av Fiskeridirektoratets regionkontor.

    Fiskeridirektoratet er klageinstans.

    § 24 Omregningsfaktorer for ombordprodusert sild

    Ved sildefiletproduksjon er omregningsfaktoren 2,0 slik at 1 tonn sildefilet blir avregnet med 2 tonn rund sild på fartøykvoten.

    Ved silderognproduksjon er omregningsfaktoren 9,0 slik av 1 tonn silderogn blir avregnet med 9 tonn rund sild på fartøykvoten.

    Ved produksjon av hel, saltet sild er omregningsfaktoren 1,0 slik at 1 tonn hel, saltet sild blir avregnet med 1 tonn rund sild på fartøykvoten.

    Ved produksjon av hodekappet, saltet sild er omregningsfaktoren 1,2 slik at 1 tonn hodekappet, saltet sild blir avregnet med 1,2 tonn rund sild på fartøykvoten.

    Summen av alle leverte produkter, inklusive avfall/avskjær og hel sild som er utsortert fra ombordproduksjon av silderogn (biprodukter), må ikke overstige fartøykvoten.

    Levering av biprodukt må kontrolleres av Fiskeridirektoratets regionkontor, og føres særskilt på sluttseddelen.

    § 25 Agnfisket

    Innenfor grunnlinjene nord for 62°N er det tillatt å fiske norsk vårgytende sild til eget forbruk av agn. Slikt fiske kan bare drives av fiskere som er ført i fiskermanntallet og bare med ett merkeregistrert fartøy. Omsetning av fangsten er forbudt.

    Fra og med 1. januar til og med 30. april er det også tillatt å fiske norsk vårgytende sild til eget forbruk av agn innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61°N og 62°N.

    § 26 Bemyndigelse

    Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvotene eller gruppekvotene er beregnet oppfisket, samt innføre konsumpåbud.

    Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket første halvår når oppfisket kvantum overstiger den tradisjonelle andelen som er fisket 1. halvår.

    Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket.

    KAPITTEL 7.  STRAFF OG IKRAFTTREDELSE

    § 27 Straff

    Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53 og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 29. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

    § 28 Ikrafttredelse

    Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2006 og gjelder til og med 31. desember 2006.

    RL/EW

    Jobber du i fiskerinæringen?

    Vi vil gjerne intervjue deg om hvilke utfordringer fiskerinæringen står overfor når det gjelder å følge regelverket i praksis.

    Les mer og meld deg til intervju