J-169-2009: (Utgått) Lov om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann.

På grunn av lovendring 6. juni 2008 (i kraft 1. januar 2009) utgis ny J-melding

§ 1

Denne lov gjelder fiske m.v. og annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser i Norges territorialfarvann, herunder territorialfarvannet ved Jan Mayen. Den gjelder likevel ikke for territorialfarvannet ved Svalbard.

§ 2

Som likestilt med norsk statsborger anses i denne lov:

1. personer som er bosatt i Norge,
2. aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge og styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene.
3. staten, innretninger og fond som styres av staten, og norske kommuner.

Kongen kan i særlige tilfelle tillate at aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap med begrenset ansvar som ikke fyller vilkårene i nr. 2 i forrige ledd, og som driver tilvirkning av fiskevarer i medhold av tillatelse etter lov av 14 desember 1917 om ervervelse av vannfall, bergverk og annen fast eiendom, skal få utøve virksomhet som etter denne lov er forbeholdt personer og selskaper nevnt i forrige ledd. Tillatelsen kan bare omfatte virksomhet som er naturlig knyttet til selskapets tilvirkningsanlegg i Norge. Når samfunnsmessig hensyn tilsier det, kan det fastsettes særlige vilkår for tillatelsen.

Som norsk fartøy, jf sjøloven §§ 1 til 4, anses i denne lov også fartøy som eies av person bosatt i Norge, når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, regnes ikke som norsk etter loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter.

Redskap anses som norsk i denne lov når eieren er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger etter første ledd.

§ 3

Det er forbudt for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger (jf. § 2), å drive fiske, fangst eller annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser i territorialfarvannet. Til fiske eller fangst i territorialfarvannet er det forbudt å nytte fartøy eller redskap som ikke er norsk (jf. § 2).

Ved fiske og fangst i territorialfarvannet må minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren være bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. Det kan etter søknad gis dispensasjon fra bostedskravet i første punktum for fartøyførere med bosted annet sted i Norge, i øvrig EØS-område, eller i de deler av Norden som ikke er omfattet av EØS.

Forbudene i første ledd gjelder ikke sportsfiske med håndredskap eller annen utnyttelse som ikke innebærer uttak av viltlevende marine ressurser. Salg av fangsten er forbudt. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som håndredskap.

Uten hensyn til forbudene i første ledd kan departementet bestemme at utlendinger kan drive jakt på kystsel og fastsette vilkår for utlendingers deltakelse i slik jakt.

§ 4

Når prøvedrift av nye fartøytyper eller redskaper eller andre særlige grunner gjør det ønskelig, kan departementet tillate at den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger, for et enkelt tilfelle eller for et bestemt kortere tidsrom driver fiske eller fangst i territorialfarvannet med fartøy eller redskap som ikke er norsk (jfr. § 2), eller nytter utlendinger som mannskap eller lottfiskere i større utstrekning enn tillatt etter § 3 annet ledd.

§ 5

I territorialfarvannet er det forbudt for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger (jfr. § 2), å foreta tilvirking, pakking eller omlasting av fisk, krepsdyr og bløtdyr eller deler og produkter av disse fiske- og dyreslag. Forbudet gjelder fangst både fra norske og utenlandske fartøyer.

Forbudet etter første ledd gjelder ikke fangst som er tatt ved sportsfiske i medhold av § 3, tredje ledd, eller som er tatt i medhold av tillatelse etter § 4.

Departementet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd når det foreligger havari eller liknende. For norskfanget fisk kan departementet gjøre unntak fra forbudet når hensynet til avsetningsforholdene tilsier det og hensynet til produksjonen ved foredlingsanleggene i land ikke taler mot det. Tillatelse etter annet punktum kan bare gis for det enkelte tilfellet, for bestemte fiskesorter og for et bestemt tidsrom i en fangstsesong.

§ 6

I særlige tilfelle kan Kongen for bestemte områder i territorialfarvannet gjøre unntak fra bestemmelsene i § 3 første ledd og § 5 første ledd.

Med virkning for område hvor slikt unntak er gjort, kan Kongen treffe bestemmelser om at fiskevirksomhet som tillates etter første ledd, helt eller delvis ikke skal være undergitt norsk lovgivning.

§ 7

Når det er nødvendig til gjennomføring av overenskomst med fremmed stat, kan Kongen treffe bestemmelser om:

1. at norsk fiskerioppsyn skal kunne utøve kontroll med og håndhevelse av avtalte fiskeregler, herunder foreta oppbringelse og rettslig forfølgning,
2. at utenlandske fiskerioppsyn utenfor territorialfarvannet skal ha adgang til å kontrollere og håndheve avtalte fiskeregler overfor norske fartøyer, herunder foreta oppbringelse og rettslig forfølgning.

§ 8

Kongen kan forby ilandføring fra fangstfeltet av fisk, krepsdyr og bløtdyr eller deler og produkter av disse fiske- eller dyreslag fanget med fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2), eller med fartøy som ikke er disponert av norsk statsborger eller noen som er likestilt med norsk statsborger (jfr. § 2), når ilandføringen antas å ville motvirke stabile og gode pris- og avsetningsforhold ved førstehåndsomsetningen eller den videre omsetning og eksport. Slike forbud kan begrenses til å gjelde bestemte områder eller bestemte fiskeslag,

Berørte organisasjoner skal såvidt mulig være rådspurt før det blir fastsatt forbud i medhold av første ledd.

Departementet kan ved forskrift pålegge eier eller bruker av fartøy som nevnt i første ledd, og som befinner seg i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, å gi oppgaver til fiskeriadministrasjonen og salgsorganisasjoner over ombordværende fangst og fangstaktivitet som fartøyet har utøvd i farvann utenfor norsk fiskerijurisdiksjon, dersom fartøyet skal levere fangst i Norge. Det kan herunder også gis pålegg om å gi opplysninger knyttet til leveringen av fangsten.

§ 46 i lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar får tilsvarende anvendelse.

§ 9 (Opphevet ved lov 6. juni 2008 nr. 37)

§ 10

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse gitt med hjemmel i den straffes med bøter. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

Er den skyldige tidligere ilagt straff eller domfelt etter denne lov eller tilsvarende eldre lovbestemmelser, eller foreligger det særdeles skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler.

§ 11

Ved overtredelse av §§ 3, 5, 8 og 9 kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelsen, og tilbehør, fangst og redskap som er ombord, uansett hvem som er eier. Istedenfor tingen kan verdien inndras helt eller delvis hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av, eller hos eieren. Det kan bestemmes at panterett og andre rettigheter i ting som inndras, helt eller delvis faller bort.

Når det kreves inndragning etter annet ledd, får bestemmelsene i straffelovens § 37 c tilsvarende anvendelse.

§ 12

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1

Fra den tid loven trer i kraft oppheves:

1. Lov av 2 juni 1906 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen.
2. Lov av 13 april 1951 om tillegg til lov av 2 juni 1906 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor Norges fiskerigrense.
3. § 4 i lov av 20 april 1951 om fiske med trål.
4. §§ 1, 2, 3 og 5 i lov av 24 mars 1961 om Norges fiskerigrense.

Bestemmelser gitt i medhold av disse lover skal fortsatt gjelde inntil de oppheves eller avløses av bestemmelser gitt i medhold av denne lov.

1 Fra 1. januar 1967, iflg. res. 4. november 1966