Reaksjoner ved regelbrudd

For å bedre etterlevelse av regelverket har Fiskeridirektoratet myndighet til å gi ulike administrative reaksjoner og sanksjoner ved brudd på fiskerilovgivingen. 

Alvorlige brudd på regelverket kan i tillegg føre til at direktoratet melder forholdet til politiet som kan ilegge straff. 

1. Advarsel

Dersom det foreligger overtredelse av regelverket kan det ilegges en advarsel.

Det er tilstrekkelig for ileggelse av en advarsel at det foreligger et objektivt brudd på regelverket, og det er ikke en forutsetning at det kan konstateres subjektiv skyld.

Fiskeridirektoratet er klageinstans for advarsler som er ilagt av Fiskeridirektoratet regioner eller Kystvakten.

Fiskeridirektoratet har inntil videre avviklet praksis ved ileggelse av advarsler i vedtaks form. De sakene som tidligere ble avgjort ved vedtak på advarsler vil i dag bli avgjort ved en skriftlig veiledning.

Fiskeridirektoratet sin praksis med bruk av advarsellapper på fiskebruk fortsetter, da dette ikke er et vedtak, men en orientering.

2. Avkortning av kvote

Avkortning av kvote er en mulig sanksjon i tilfeller hvor fangst forsettlig eller uaktsomt er dumpet eller på annen måte drept ned.

Hjemmelen fremgår av ulike forskrifter om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild, makrell, lodde, sild sør for 62°N, kolmule, øyepål og tobis.

3. Inndragning av fangst eller fangstverdi (administrativ inndragning)

Fiskeridirektoratet eller fiskesalgslagene skal ved overtredelse av fiskerilovgivningen foreta en såkalt administrativ inndragning av fangsten eller verdien av denne. Denne reaksjonsformen er uavhengig av andre typer reaksjoner (overtredelsesgebyr, politianmeldelse, advarsel og så videre).

Administrativ inndragning skal forhindre at noen får en uberettiget vinning eller motvirke andre negative konsekvenser for ressursforvaltningen.

Fiskesalgslagene trekker inn pengene ved å motregne mot oppgjør ved salg av fisken.

Tall og analyse: Inndragninger av fangst og fangstverdiKontroll av fiskeriene

Ikke vilkår om skyld

Det er ikke noe vilkår om skyld for administrativ inndragning. Dersom fangsten er urettmessig, skal fangsten eller verdien av den inndras. Et eksempel er når en fisker får for mye fisk i siste kast i forhold til kvoten.

Dersom vi ser klare indikasjoner på at overfisket eller andre brudd på regelverket er gjort med forsett, vil vi vurdere politianmeldelse i tillegg til inndragningen.

Salgslagene rapporterer fortløpende

Tidligere rapporterte salgslagene årlig og overordnet, men siden 2016 blir data fra vedtak om administrativ inndragninger overført fortløpende fra salgslagene til Fiskeridirektoratet for at vi uten forsinkelser kan foreta en elektronisk kontroll av de inndragningsvedtakene fiskesalgslagene foretar. I tillegg gir det direktoratet mulighet til å utvikle statistikk om inndragningene fordelt på salgslag, regioner, fiskeslag, verdi, kvantum og redskap osv.

Det finnes to felter på sedlene hvor salgslagene skal registrere og overføre opplysninger om inndragningsvedtak. Det ene er inndratt produktvekt for det aktuelle produktet, og det andre er fangstverdien av dette inndratte produktet. Informasjonen kan deretter kobles med annen informasjon på seddel.

Lover og forskrifter

Detaljerte regler om inndragning, hvem som har vedtakskompetanse og bruken av inndratte midler er regulert i Forskrift om inndraging av fangst og bruk av inndregne midlar (lovdata.no) 

Annet aktuelt regelverk:

4. Overtredelsesgebyr (OTG) ved brudd på havressursloven

Fiskeridirektoratet kan ilegge overtredelsesgebyr (OTG) mot foretak og den som med forsett eller uaktsomt bryter bestemmelser gitt i medhold av havressursloven og som er opplistet i forskrift om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova og deltakerloven (lovdata.no) .

Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon fastsatt ved forvaltningsvedtak. Ordningen ble innført 1. mars 2012. Hensikten er å redusere bruken av straff og effektivisere behandlingen av saker omfattet av ordningen.

Ettersom det kun kan illegges overtredelsesgebyr på inntil 100 000 kroner per rettssubjekt vil ordningen naturlig avgrenses mot forhold som kan forventes å gi en mindre reaksjon. Dette beror på en konkret vurdering. For enkelte overtredelser av deltakerloven kan det illegges overtredelsesgebyr på inntil 3 000 000 kroner for fartøy med torsketråltillatelse.

Vurderingen av hvorvidt et foretak skal ilegges OTG, er sammenfallende med vurderingene som gjøres i forhold til bestemmelsene om foretaksstraff i straffeloven §§ 27 og 28 (lovdata.no)

På bakgrunn av rapporter fra Fiskeridirektoratet sine egne inspektører, interne innstillinger, eller innstilling fra Kystvakten, vurderer saksbehandlere hos Fiskeridirektoratet om det skal ilegges OTG.

5. Politianmeldelse

Det følger av straffeprosessloven § 62a (lovdata.no) at straffbare handlinger er undergitt offentlig påtale, med mindre annet er bestemt. Dette inkluderer straffbare overtredelser av spesiallovgivningen.

Dette innebærer at politiet på eget tiltak, uten at det foreligger påtalebegjæring, kan etterforske og reise straffesak i alle tilfeller, unntatt der det i lovbestemmelsen uttrykkelig kreves påtalebegjæring fra særskilt myndighet eller fornærmede (se straffeloven §§ 130 og 264).

Det mest praktiske innenfor ressursforvaltning er derimot at politiet får kunnskap om mulige straffbare forhold ved våre anmeldelser, og at disse er undergitt offentlig påtale.

For å kunne straffes er det fire vilkår som alle må være oppfylt:

  1. Det må være utført en handling eller unnlatelse som dekkes av et straffebud nedfelt i lov.
  2. Det må ikke foreligge en straffrihetsgrunn som nødverge, nødrett, samtykke med mer.
  3. Det må være utvist subjektiv skyld som forsett eller uaktsomhet i henhold til lovens krav.
  4. Personen må ha vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Dette må kunne bevises utover rimelig tvil.

6. Skriftlig veiledning

Dersom det foreligger, eller er grunn til å tro at det kan foreligge, brudd på regelverket, vil det kunne gis skriftlig veiledning. 

En skriftlig veiledning kan gis uavhengig av om det faktisk foreligger et objektivt brudd på regelverket, eller om det foreligger subjektiv skyld. Det er tilstrekkelig at Fiskeridirektoratet eller Kystvakten har blitt oppmerksomme på forhold som gjør at det er grunn til å tro at virksomheten ikke drives i henhold til regelverket, eller at det er grunn til å tro at virksomhetsutøver ikke fullt ut har forstått regelverket. En skriftlig veiledning vil også kunne gis når det foreligger forhold hvor både objektiv og subjektiv skyld kan konstateres, men hvor Fiskeridirektoratet vurderer at overtredelsesgebyr eller anmeldelse i det konkrete tilfellet ikke er den mest hensiktsmessige avgjørelsen.

Mange av de sakene hvor det i dag gis en skriftlig veiledning ble tidligere avgjort ved vedtak på advarsel.

7. Tilbakekall av ervervstillatelse

Tilbakekall av ervervstillatelse er en mulig sanksjon ved overtredelse av fiskerilovgivningen eller når tillatelsen er basert på uriktige eller villedende opplysninger.

En ervervstillatelse gir rett til å utøve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av havressursloven eller deltakerloven.  Tilbakekall av tildelt ervervstillatelse som sanksjon er hjemlet i deltakerloven § 11 (lovdata.no) andre ledd bokstav d) og e).

Ervervstillatelse kan tilbakekalles når:

  • fartøyeieren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket om å gi slik tillatelse
  • fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning

Tilbakekall av ervervstillatelse på dette grunnlaget anses som straff etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), avgjort av Høyesterett Rt. 2007 side 1217. 

Midlertidig og permanent tilbakekalling

I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom. Myndigheten til å tilbakekalle ervervstillatelse er delegert til Fiskeridirektoratet og Fiskeridirektoratets regionkontor etter deltakerloven, kap. I nr. 5.

Bestemmelsen gir hjemmel for tilbakekall av ervervstillatelse både ved brudd på deltakerlovens bestemmelser og ved brudd på annen fiskerilovgivning, eksempelvis havressursloven. Bestemmelsen identifiserer fartøyeier og andre som har drevet fartøyet på hans vegne. 

Permanent tilbakekall av ervervstillatelse er en meget streng reaksjon og bør således kun anvendes i graverende tilfeller, jf. Ot. prp. nr. 67 (1998-1999). Den aktuelle reaksjonsformen vil derfor normalt være midlertidig tilbakekall av ervervstillatelse etter § 11 tredje ledd, jf. § 11 annet ledd bokstav e.

8. Tilbakekall av kjøpetillatelse

Registrering i kjøperregisteret kan tilbakekalles, jf forskrift om registrering som kjøper av fangst § 8 første ledd bokstav b), jf § 4 første ledd bokstav c) (lovdata.no).

Fiskeridirektoratet region Nordland treffer vedtak om tilbakekall i første instans. Fiskeridirektoratet sentralt er klageinstans.

9. Tvangsmulkt ved brudd på havressursloven og deltakerloven

Fiskeridirektoratet kan ilegge tvangsmulkt for å sikre at et krav eller pålegg gitt i medhold av havressursloven eller deltakerloven blir fulgt.

Tvangsmulkt vil bli gitt som en løpende mulkt inntil kravet eller pålegget er etterkommet av den ansvarlige. Formålet er at mulkten skal virke som et pressmiddel for at den ansvarlige skal oppfylle sine plikter innen fastsatte frister. Den ansvarlige skal alltid på forhånd bli varslet om at en tvangsmulkt vil bli gitt.

Tvangsmulkt er en administrativ reaksjon fastsatt ved forvaltningsvedtak. Tvangsmulkt er hjemlet i havressursloven § 58 (lovdata.no) og deltakerloven § 29 (lovdata.no), jamfør forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova og deltakerloven, § 2.

Frist for oppfyllelse av pålegg

Det følger av havressursloven § 58 (lovdata.no) andre ledd at tvangsmulkt er en løpende mulkt som går fra «ein særskild fastsett frist for oppfylling av pålegg, dersom denne fristen har gått ut utan at pålegget er oppfylt.» Det er altså et vilkår for tvangsmulkt at den pålegget retter seg mot, har fått en frist for oppfylling av pålegget før mulkten tar til å løpe.

Det vil bli gitt en rimelig frist for retting. Hva som er «rimelig» frist vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. I noen tilfeller vil tiltak om retting kunne gjennomføres nokså umiddelbart, mens det i andre tilfeller vil kunne ta lenger tid. Avhengig av sakens forhold vil derfor fristen for retting kunne variere.  

Ikke vilkår om skyld

Det er ikke noe vilkår for ileggelse av tvangsmulkt at den ansvarlige kan klandres eller at vedkommende har utvist subjektiv skyld. Det er nok å konstatere en objektiv overtredelse av lovpålagte plikter (påbud/forbud).

Forhåndsvarsel

Rapporter fra Fiskeridirektoratet sine egne inspektører eller innstilling fra Kystvakten vil danne grunnlag  for et eventuelt vedtak om ileggelse av tvangsmulkt.

Dersom Fiskeridirektoratet vurderer å ilegge tvangsmulkt vil den ansvarlige få et forhåndsvarsel om dette, jamfør forvaltningsloven § 16 (lovdata.no). Av varselet vil det fremgå hva saken gjelder, de brudd som er avdekket hos virksomheten og hva virksomheten må foreta seg for å unngå at tvangsmulkt påløper. I forhåndsvarselet vil parten få en frist til å komme med merknader før det enedelige vedtaket eventuelt treffes.

Innkreving av tvangsmulkt

Statens innkrevingssentral (SI) krever inn påløpt tvangsmulkt etter havressursloven på statens vegne, jamfør lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven) § 1 og forskrift 1. juni 2013 nr. 565 (SI-forskriften) § 1 første ledd, bokstav f).

Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jamfør tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2, og tvangsmulkten kan inndrives umiddelbart av Statens innkrevingssentral (SI).

Virkeområde

Virkeområdet for havressursloven § 58 og deltakerloven § 29 favner vidt. I utgangspunktet kan samtlige brudd på havressursloven, deltakerloven og forskrifter gitt med hjemmel i disse kunne reageres på med tvangsmulkt. Tvangsmulkt er imidlertid ikke en egnet reaksjonsform for alle typer brudd på fiskerilovgivningen. Fiskeridirektoratet vil i første omgang starte med et utvalg av lovbestemmelser i havressursloven og deltakerloven, og enkeltbestemmelser i forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene der vi har vurdert at tvangsmulkt vil være et egnet virkemiddel:

  1. Havressursloven §§ 17, 28, 34, 36, 39, 40, 41, 43-48 og 57.
  2. Deltakerloven §§ 5a og 9.
  3. Forskrift 6. mai 2014 nr. 607 om landings og sluttseddel (landingsforskriften) §§ 5, 6, 15, 16 og 17.
  4. Forskrift 19. desember 2014 nr. 1822 om elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy under 15 meter (forskrift om kystfiskeappen).
  5. Forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften)
  6. Forskrift 24. mars 2010 nr. 454 om krav til utstyr og installasjon av posisjonsrapporteringsutstyr.
  7. Forskrift 23. desember 2021 nr. 3910 om gjennomføring av høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) §§ 18, 63-68.
  8. Forskrift 7. desember 2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy med videre (ervervstillatelsesforskriften) §§ 4a, 22 og 23.
  9. Forskrift 26. november 2010 nr. 1475 om registrering som kjøper av fangst.
  10. Forskrift 26. mai 2015 nr. 547 om plikt til å gi opplysninger om drift av fiske- og fangstfartøy § 3.
  11. Forskrift 5. juli 2017 nr. 1141 om turistfiskevirksomheter §§ 2, 3 og 5.
  12. Forskrift 20. desember 2017 nr. 2445 om rapportering av fangster fra turistfiskevirksomheter. 

Etter hvert som det høstes erfaring med bruk av tvangsmulkt som reaksjonsform, vil Fiskeridirektoratet vurdere om reaksjonsformen skal gjøres gjeldende i forhold til andre lovbestemmelser og forskrifter gitt med hjemmel i havressursloven og deltakerloven.

Tvangsmulkt i kombinasjon med andre saksjoner

Ileggelse av tvangsmulkt utelukker for eksempel ikke bruk av overtredelsesbegyr. Kombinasjonen vil ikke være i strid med forbudet mot dobbeltstraff, idet overtredelsesgebyr er en sanksjon rettet mot en overtredelse som allerede har funnet sted, mens pålegg om tvangsmulkt er et middel for å fremtvinge oppretting av situasjonen.

Tvangsmulkt vil også kunne kombineres med politianmeldelse.   

Hvilken reaksjonsform eller kombinasjon av disse som velges, vil avhenge av de konkrete omstendighetene i den enkelte sak.