Låssettingsplassar i arealplanar

At gode låssetjingsplassar vert sikra i arealplanlegginga er ein føresetnad for mykje av fisket etter sild, makrell, sei og brisling.

Låssetjingsplassar er område der fiskarane i ein avgrensa tidsperiode fortøyer nøter/merder for mellomlagring av fangst frå notfiske på pelagiske artar. Føremålet kan vere både å gjere fisken åtefri, og å mellomlagre den i påvente av seinare opptak. Låssetjing bidreg slik til både betre råstoffkvalitet og til stabil levering av råstoff til fiskeindustrien. Dette aukar lønsemda for både fiskar og industri. Nota/merda vert fjerna når låssetjingsplassen ikkje er i bruk.

Låssetjing skjer gjerne i skjerma viker og vågar eller inne mellom holmar og skjær der naturtilhøva ligg særleg til rette for det. Ein låssetjingsplass må først og fremst gje tilstrekkeleg vern mot vêr, vind og straum. Det er nødvendig for å hindre tap av fangst ved dårleg vêr, skade og stress på fisken, og slitasje og øydelegging av utstyr. I tillegg er stabil gjennomstrøyming av friskt sjøvatn viktig. Temperaturtilhøva, salthaldigheita og oksygeninnhaldet i sjøen kan vere viktig.

Fisket kan erfaringsvis variere mykje frå år til år med omsyn til kvar fisket føregår. Ein låssetjingsplass som ikkje har blitt nytta på nokre år, kan som følgje av endringar i vandringsmønsteret til fisken verte aktuell for bruk igjen. Mange låssetjingsplassar har blitt nytta gjennom generasjonar.

For meir utfyllande informasjon om låssetjingsplassar, sjå rapporten Låssettingsplasser – kriterier for egnethet (forprosjekt) (Havforskningsinstituttet/Else Torstensen, 2007).

Låssetjing krev areal i vassoverflata, i vassøyla og på sjøbotnen: til sjølve nota/merda, til fortøyingar, til manøvrering av nota, og til området som er omfatta av haustings- og ferdsleforbodet som gjeld når låssetjingsplassen er i bruk, jamfør havressurslova § 27 andre ledd:

«Det er forbode å hauste nærare enn 100 meter og å ferdast nærare enn 20 meter frå slepekast eller steng som er fortøydde i land eller oppankra på annan måte».

Låssetjingsplassar kan bandleggje og krevje areal på landsida, i form av fortøyingspunkt. Havressurslova § 27 første ledd gjev fiskarane rett til slik fortøyinging i samband med låssetjing:

«Alle som haustar med not, har rett til å fortøye slepekast i land når det skjer i rimeleg avstand frå hus der det bur folk, eller hytte som er i bruk, og utan utilbørleg fortrengsle eller ulempe for andre.»

Kartlaget "Låssettingsplasser" viser låssetjingsplassar kartlagt av Fiskeridirektoratet.

Låssetjingsplassane er kategorisert etter om bruken er nasjonal, regional eller lokal.

  • Nasjonal bruk: Låssetjingsplassen vert brukt også av farty registrert i andre fylke (minst 3 fylke).
  • Regional bruk: Låssetjingsplassen vert brukt også av farty registrert i andre kommunar enn der den er registrert.
  • Lokal bruk: Låssetjingsplassen vert berre brukt av heimeflåten, det vil sei av farty som er registrert i samme kommune som den.

Kart over låssetjingsplassar

Låssetjingsplassar i kartverktøyet (Yggdrasil)

I arealplanlegginga har Fiskeridirektoratet eit særleg ansvar for å sikre omsynet til låssetjingplassar av nasjonal eller vesentleg regional betydning, jamfør plan- og bygningslova § 5-4. Viktige vurderingskriterium for å avklare om ein låssetjingsplass har slik betydning er mellom anna:

Nasjonal/regional/lokal bruk

Nasjonal bruk: Låssetjingsplassar med nasjonal bruk er i utgangspunktet av nasjonal betydning. Det må likevel gjerast ei konkret vurdering i kvar enkelt sak.

Regional bruk: Låssetjingsplassar med regional bruk kan vere av nasjonal eller vesentleg regional betydning. Det må gjerast ei konkret vurdering i kvar enkelt sak.

Lokal bruk: Låssetjingsplassar med lokal bruk er i utgangspunktet å rekne som av lokal betydning. Også for slike område må det gjerast konkrete vurderingar i enkeltsaker, basert på fleire vurderingskriterium enn den geografiske bakgrunnen til brukarane. Låssetjingsplassar med lokal bruk kan vere av nasjonal eller vesentleg regional betydning.

Tal brukarar

Di fleire brukarar ein låssetjingsplass har, di større betydning kan den ha.

Alternative låssetjingsplassar i nærområdet

Om det finst alternative låssetjingsplassar i nærområdet som har dei same kvalitetane som den vurderinga gjeld, kan ha betydning for vurderinga av nasjonal eller vesentleg regional betydning.

Mange av låssetjingsplassane i landet er innarbeidde i kommuneplanane, med bakgrunn i registeringane i Yggdrasil. Når ein kommune startar opp arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel, vil Fiskeridirektoratet ta stilling til om det er behov for og tilgjengelege ressursar til å oppdatere kystnære fiskeridata om temaet. Eit oppdatert kunnskapsgrunnlag bør liggje til grunn for eventuelle endringar i arealplanen.

Viktige låssetjingsplassar bør ikkje setjast av til arealføremål som kan bli til hinder eller ulempe for låssetjing.

I arealplanlegginga knytt til låssetjingsplassar er det viktig å sjå arealbruken i sjø og på land i samanheng. Når det gjeld samlokalisering med andre arealføremål, også på landsida, er det viktig å vere merksam på både at nye tiltak/aktivitetar på land kan verte til ulempe for fiskeria, og at låssetjingsaktivitet kan kome i konflikt med eventuell ny bruk av landareala.

I nærleiken av låssetjingsplassar bør kommunane vere tilbakehaldne med å planlegge for endra bruk som kan gje dårlege miljøtilhøve for fisken.

Planframstilling

Med bakgrunn i at låssetjingsplassar har særeigne arealbehov, rår Fiskeridirektoratet i utgangspunktet til at dei får underføremålet fiske (einbruk, pbl § 11-7 nr. 6 – SOSI 6300) i plankartet.

Låssetjing krev, som nemnt ovanfor, areal i vassoverflata, i vassøyla og på sjøbotnen. I planføresegnene er det viktig at låssetjingsplassar vert sikra mot tiltak i alle desse vertikalnivåa. Fiskeridirektoratet rår til følgjande føresegn for areal som omfattar låssetjingsplassar:

«I områda er det ikkje tillate med tiltak som hindrar eller er til ulempe for fiske, under dette kablar, røyr, flytebrygger, kaiar, plassering av anlegg, fortøyingsinnretningar og dumping. (pbl § 11-11 nr. 3)»

Der låssetjingsplassar har fortøying i land, kan fortøyingspunktet i strandsona ha arealføremålet fiske i kommuneplan (pbl § 11-7 nr. 6 – SOSI 6300) og låssetjingsplass i reguleringsplan (pbl § 12-5 nr. 6 – SOSI 6320). I planføresegnene kan det i slike tilfelle stå at arealet omfattar fortøyingspunkt for låssetjingsplass, og at i områda er fiske prioritert framfor annan bruk (pbl § 11-11 nr. 3 / pbl § 12-7 nr. 2).

For råd om framstilling av låssetjingsplassar i plankartet viser vi også til Veileder om planlegging i sjøområdene (regjeringen.no), side 79.