Avlusingsfartøy - losseslanger sank ned i merd

Slangene skulle som vanlig tas av en og en om gangen og løftes med krana ut av merden. Da man hadde løftet av den ene slangen observeres det at de andre to slangene ikke holder seg flytende, og begynner å synke ned på enden. Ved en feil har festeanordningen til slangene om bord blitt løsnet for tidlig, og slangene synker ned i merden. Hendelsen førte til flere hull i noten selv om slangene aldri gikk gjennom bunnen av notposen. Oppdretter var ikke tilstede under hendelsen og fartøyet hadde ikke fungerende prosedyrer for å håndtere rømming av fisk. Fartøyet hadde heller ikke utstyr eller rutiner for å kunne begrense omfanget av rømmingen.

Slangene ble samme dag hentet opp igjen med hjelp fra dykkere som hadde blitt tilkalt.

I etterkant av hendelsen har både oppdretter og rederiet utført risikovurderinger med hensyn på rømming og oppdatert sine prosedyrer og sjekklister.

I følge oppdretter rømte det i overkant av 2700 fisk som hadde en snittvekt på 5,3 kg. I tiden etter hendelsen ble det gjenfanget 85 fisk.

Teknisk utstyr- design

Avlusingssystemet er modulbasert og består av tre avluserlinjer. Hver linje opereres separat. Ubehandlet fisk ledes inn i avluserlinjen og går gjennom et lukket lavtrykkskammer for avlusing og føres så videre ut gjennom en leveringsslange, over en silkasse og ut i merden. Disse silkassene tilbakefører lossevannet og har et rom som kan fylles med luft fra båten slik at de holder seg flyttende i merden. Det er en luftstyrt luke med gummipakning som kan åpnes og lukkes for å justere flyteevnen på silkassene. Denne luken kan styres manuelt eller automatisk fra et skap på dekk.

Slangene er festet til hver sin linje om bord i fartøyet med en hydraulikklås nede som skal holde slangen tett inntil (Figur 3) og en lås oppe som skal hindre at slangen hopper ut av krybben den ligger i (Figur 4). Disse låsene styres fra et kontrollskap på dekk.

Noten har en omkrets på 120 meter og dybde på sidetauene er 12 meter. Den gjennomsnittlige bruddstyrken på siste service var over kravene i NS 9415.

Hva skjedde

Under avlusing var alle tre slangene festet i et løfteåk som hang i krana. For å kunne løfte en og en slange ut av merden, ble løfteåket koblet fra og man festet så kranen i en av de tre slangene. Videre ble  låsene til slangen åpnet (Fig.3) og slangen ble løftet ut av merden. Det blir samtidig observert at de to andre slangene bikker og sklir ut av låsene og synker ned i merden.

Ved en feil hadde de øverste låsene til alle tre slangene blitt åpnet samtidig (Fig.3). Normal rutine er at låsene ikke åpnes før en slange er festet i en kran. I dette tilfellet har dette ikke blitt fulgt. Pakningene på spjeldene til silkassene hadde ikke blitt vedlikeholdt og utbedret selv om de ikke tettet ordentlig og medvirket til at silkassene ikke holdt seg flytende. Det ble observert hull i notposen og oppdretter ble kontaktet og informert om hendelsen. Fartøyet hadde ikke rutiner eller utstyr for å kunne begrense rømmingen av fisk, når dette var et faktum. Etter hvert ankom dykkere lokaliteten og bøter hullene  i notposen. Det blir festet stropper i slangene og de heves opp med kranen om bord i fartøyet.

Sannsynlig årsak

Den sannsynlige årsaken til at slangene kunne synke i merden var at de øverste låsene på alle tre slangene ble åpnet samtidig. Pakningene til spjeldet i silkassene tettet ikke slik de skulle og medvirket dermed til at silkassene ikke holdt seg flytende og begynte å synke. Siden ingen av de øverste låsene var på, begynte slangene å vri seg ut av krybben de lå i og sank så helt til bunnen i merden.

Hva ble gjort

I etterkant av hendelsen har både oppdretter og fartøyet utført risikovurderinger med hensyn på rømming og oppdatert sine prosedyrer og sjekklister.

Fartøyet fikk på plass sjekkliste for ettersyn og vedlikehold av utstyr som blant annet innbefatter pakninger til silkassene.

Det er også utarbeidet prosedyrer som sikrer at det tas rømmingsforebyggende hensyn på fartøyet.

Læring

Den klare hovedregelen er at akvakulturtillatelsen sin innehaver har ansvaret for å oppfylle offentligrettslige plikter som følge av akvakulturdriftsforskriften. Dette har derimot ingen innvirkning på vare- og tjenesteprodusenters (i denne hendelsen er det rederiet/ avlusingsfartøy) ansvar for å sørge for innføring og utøvelse av internkontroll i virksomheten sin, samt ansvaret for å sørge for at internkontrollsystemet har innhold i trå med IK-Akvakultur.

Vare –og tjenesteleverandører må opptre forsvarlig. Driftsoperasjoner som innebærer høy risiko for uakseptable miljøkonsekvenser vil kreve høy aktsomhet. Den ansvarlig for virksomheten må sørge for at internkontrollsystemet brukes slik det er tenkt, og at arbeidsoppgaver både utføres, styres og forbedres i henhold til kravene. Internkontrollsystemet skal sikre at arbeidsoperasjoner utføres på en miljømessig forsvarlig måte, basert på tilhørende risikovurdering med tanke på å unngå rømming. Eventuelle problemer som kan oppstå skal vurderes i forkant av en arbeidsoperasjon, og ledelsen skal i samarbeid med sine ansatte, utarbeide og iverksette konkrete tiltak, som samlet sett fungerer slik at risikoen for rømming reduseres.

Fiskeridirektoratet forventer at profesjonelle aktører i havbruksnæringen gjennomfører risikokartlegging og utarbeider rutinert og tiltak for operasjoner.

Det er viktig å risikovurdere det ugjorte vedlikeholdet av utstyr med hensyn på rømming. I dette tilfellet var det pakningene til silkassene som over lengre tid ikke var vedlikeholdt og utbedret og tettet derfor ikke slik de skulle og medvirket til at silkassene ikke holdt seg flytende.

Alle aktiviteter som har betydning for miljøet skal foregå på en forsvarlig måte i alle faser av produksjonen, noe som setter krav til utførelsen av både daglige gjøremål, rutiner og interne systemer. Å drive miljømessig forsvarlig innebærer også at det må sørges for at fisk ikke rømmer.

Følgende lov og forskriftskrav kan være aktuell ved denne type hendelse

Lov om akvakultur § 12 1. og 2. ledd, krav til vare- og tjenesteprodusenter, innretninger, utstyr mv.

IK-Akvakultur forskriften §§ 4 og 5