Risiko for hull i notpose ved håndtering av dødfiskhåv

For å fjerne død fisk fra notposen benyttes det oftest en dødfiskhåv.

Håven plasseres i senter bunn av notposen slik at den døde fisken samles i denne. For å operere denne type dødfiskhåv, må notposen være utstyrt med et eget tau, kalt håvtau. Dødfiskhåven monteres enten med innvendig håvtau (Fig.1) eller gjennomgående håvtau (Fig.2). Håvtauet brukes til å senke eller heve håven(Fig.3). Håven heves opp ved hjelp av vinsj eller nokk. Dersom en benytter løfteredskap med stor styrke kan det være vanskelig å oppdage dersom håven hekter seg i notlinet og lager hull i notposen slik at fisk rømmer. Håven må heves og senkes kontrollert og ved unormaliteter må operasjonen stanses inntil forhold er avklart. (Kilde: EgersundNet-brukerhåndbok-Dødfiskhåv.)

Spesielt for dødfiskhåv med gjennomgående håvtau med lodd.

Tunge lodd vil kreve kraftig mekanisk utstyr ved heving og senking av dødfiskhåven og vil gi økt belastning i deler av notposekonstruksjonen. Det er en fare for at håvtauet kan kile seg fast (knute o.l) og medføre at passasjen gjennom senter i notposen ikke er mulig. Ved unormaliteter må operasjonen stanses inntil forhold er avklart. Ulike krefter som vær, vind og strømforhold vil være med å påvirke hvilke krefter som kan oppstå under arbeidsoperasjonen. Ved høye bølger vil båt og merd bevege seg i utakt som igjen vil gi store rykklaster i systemet som kan overskride kapasiteter. Modellforsøk i tank (Fig.5) har vist at om avstand mellom senter bunn i notposen og loddet er mindre enn total vertikal dybde i en rettvegget notpose vil bunnen i notposen bli dratt et stykke oppover på grunn av loddet på undersiden. Det vil oppstå en deformasjon som vil bli forsterket dersom håvtauet er festet til en arbeidsbåt som beveger seg i utakt i forhold til notposen. (Kilde: EgersundNet-brukerhåndbok-dødfiskhåv) (Modellforsøk utført av EgersundNet).

Kontroll og ettersyn

Innehaver av akvakulturtillatelse skal påse at anlegget til enhver tid er i forsvarlig teknisk stand. Det må utarbeides rutiner for kontroll og ettersyn av anlegget. Ved varslet uvær eller ved uforutsette hendelser skal det utføres en særskilt kontroll for å avdekke skader på notposen eller dødfiskhåven. Følg brukerhåndbøker.

Erfaring fra tre innmeldte hendelser

Hendelse A

Fremmedlegeme i dødfiskhåv førte til hull i not under heving av håven ved dødfiskopptak.

En lokalitet opplevde i etterkant av en avlusing av fisken fikk forhøyet dødelighet. Dette medførte økt frekvens på opptak av dødfisk i en periode. Selskapet leide inn eksterne ressurser til lokaliteten for å bistå med dødfiskopptakingen.

Fôringsoperatøren på fôringssentralen så på kameraet at det var mye torsk i en merd og varslet driftsleder på lokaliteten om observasjonen. Det ble rekvirert dykker/ROV for å kontrollere notposen. Det ble avdekket en vertikal flenge som var 2m x 0,5m og var på 32 meters dybde i noten ( Fig.6). Det ble satt ut gjenfangstgarn og det ble gjenfanget en fisk. Selskapet anslår at det kunne ha rømt rundt 20 fisk.

Sannsynlig årsak

Hullet var i nærheten av banen til dødfiskhåven og selskapet konkluderte med at flengen mest sannsynlig har oppstått i forbindelse med opptak av dødfisk. Dette ble styrket med uttalelser fra dykker om at hullet var revet oppover. Ut fra dette antar selskapet at skaden har oppstått ved at et fremmedlegeme i håven har huket i noten når håven ble hevet. Det ble brukt nokk ved opptak av håven og nokken til den innleide båten hadde betydelig høyere kapasitet i kraft enn lokalitetsbåten. Dette kan ha hatt betydning for at det ikke ble merket noe unormalt ved opptak av dødfiskhåven.

Hendelse B

Håndtering av dødfiskhåv ved sterk strøm og bruk av luseskjørt.

Under heving av dødfiskhåven «lugget» det i håvtauet når håven kom til overflaten, det hørtes en lyd som minnet om riving av notlin. Ved nærmere sjekk ble det oppdaget et hull i noten i vannlinjen. Det ble rekvirert en ROV, og det ble oppdaget tre andre hull i samme vertikale bane som det i overflaten. Det største hullet var 90 cm vertikalt og 40 cm horisontalt, alle fire hullene var på 0-6 meters dybde. Da det første hullet ble oppdaget ble det hengt en «lusetellehåv» over skadestedet. Hullene ble linet opp til overflaten for nødreparasjon.

Sannsynlig årsak

Etter hendelsen filmet selskapet heving av dødfiskhåv på nabomerden. Det kom tydelig frem at strøm presset luseskjørtet inn mot notveggen slik at noten buktet seg inn i merden. Det ble mye løst notlin som håven hektet seg i når den ble hevet opp (Fig7). Selskapet hadde kjøpt inn nye håver. Disse håvene hadde større diameter (150 cm) med dobbel stålring og var tyngre. Ved nærmere undersøkelse hadde håvene en feilproduksjon. Tauet som bendslet inn håvlinet var knytt på utsiden av stålringen enkelte steder (Fig.8).

En kombinasjon av luseskjørt, sterk strøm, tung dødfiskhåv med en feilproduksjon i form av knuter på utsiden har sammen medvirket til at hendelsen oppsto. Strømmen presset luseskjørtet og noten innover. Dødfiskhåven var ekstra stor og tung med mye dødfisk og gnagde mot notveggen under trekking av dødfisk.

Hva ble gjort

Selskapet fjernet luseskjørtene på lokaliteten, og rutiner/prosedyrer ble gjennomgått for å sikre at strømforhold blir vurdert før dødfiskhåven blir hevet.

Produsenten av dødfiskhåven sporet feilproduksjonen til ett bestemt parti med håver. De har varslet alle som har kjøpt samme type håv.

Hendelse C.

Dødfiskhåven hekter seg i løst notlin ved heving

Ansatte ved en lokalitet er i gang med å line opp en notpose i forbindelse med at fisken skal leveres til slakt da de oppdaget at det er hull i noten. Hullene var L-formet og i banen til dødfiskhåven. Noen store helt nede i notposen og noen små oppover i notposen.

Sannsynlig årsak til hullene i notposen

Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det var svært grunt under anlegget, fra 35- 45 meter ned til bunnen. Noten det var hull i, var 40 meter dyp til spissen med et senterlodd under som var en meter høyt og knytt helt oppunder notposen. Ved fjære sjø nådde loddet bunnen og forårsaket slakke på notposen. Dette ga mye løst notlin for dødfiskhåven å hekte tak i når den ble hevet og det ble revet hull i noten.

Tiltak som ble gjort

Selskapet bestemte seg for bare å trekke dødfiskhåven på flo sjø i de merdene som hadde dype nøter.

Læring

Ved sterk strøm og bruk av luseskjørt må det vurderes hvor på merden en skal dra dødfisk. Innehaver av akvakulturtillatelse skal påse at hovedkomponenter, konstruksjonsdeler og ekstrautstyr som inngår i det flytende akvakulturanlegget til enhver tid er montert riktig sammen og tilpasset hverandre i samsvar med krav oppstilt i NS-9415:2009, brulkerhåndbøker og anleggssertifikat.

Fiskeridirektoratet forventer at anleggene har et fungerende internkontrollsystem der fare for rømming knyttet til denne type arbeidsoperasjoner er vurdert og forebyggende tiltak er iverksatt for å hindre rømming. Arbeidstakerne skal ha kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å utføre arbeidsoppgavene sine på en forsvarlig måte.