Økt risiko for rømming ved bruk av kjetting i hanefot

Undersøkelser etter stormen «Lena» i 2014 viser at bruk av kjetting i hanefot kan føre til gnaging på not, som igjen innebærer økt risiko for at det slites hull i nota og at fisk rømmer.

Fem meter langt hull

Det rømte fisk fra lokaliteten Skorpo etter stormen «Lena» høsten 2014, og Fiskeridirektoratet avdekket, i samarbeid med oppdrettsselskapet, at det hadde vært kontakt mellom kjettingen i hanefoten og nota. Denne kontakten ble ansett som sannsynlig årsak til at det oppstod et fem meter langt hull langs stavtauet.

I direktoratet jobber vi mye med erfaringsformidling slik at alle som er involvert i oppdrettsvirksomhet skal kunne trekke lærdom av hendelser og hindre at tilsvarende skjer igjen.

Vi ber derfor oppdrettere og utstyrsleverandører om å være oppmerksomme på risikoen for kontakt mellom not og kjetting i hanefot og å inkludere denne kunnskapen i sine risikovurderinger og analyser. Rapporter fra analysene ligger til høyre på denne siden.

Reell problemstilling

Kjetting som gnager på not. Foto fra YouTube: © Egersund Net
Kjetting som gnager på not. Foto fra video på YouTube, Egersund Net

Modellforsøk og analyser viser at kontakt mellom not og hanefot av kjetting kan inntreffe innenfor dimensjonerende miljølaster på den enkelte lokalitet. Not kan ved sterk strøm og bølger, heve seg i bakkant av merden. Gnag på not kan oppstå når strøm og bølger sammenfaller med utposing.

Problemet kan forsterkes av drabbing (forflytning) av anker i fortøyningssystemet, som igjen gir rom for større bevegelse av merden inne i rammen. Dersom hanefoten består av kjetting inn mot flytekragen kan den innta vertikal posisjon på merdens leside og komme i konflikt med nota.

Tankforsøk utført i Hirtshals viser at problemstillingen er reell.

Utviklet seg over tid

Eksempel på spisspose. Foto: © Egersund Net
Eksempel på spisspose. Foto: © Egersund Net

Undersøkelser etter rømmingen fra Skorpo viste altså at kontakten mellom kjettingen i hanefoten og nota trolig var årsaken til at det oppstod et fem meter langt hull langsmed stavtauet. Dette er beskrevet i rapporten fra Sintef.

Hullet kan ha utviklet seg over tid ved at kjettingen har gnagd eller hektet i notlinet. Ut fra skaden på utsiden kan man se for seg at kjettingen har ligget inntil nota i perioder med sterk strøm. Nota var av typen spissnot med enkeltlodd på 3350 kg.

Hva har blitt gjort?

Det ble satt i gang følgende tiltak fra selskapet, utstyrsleverandørene og Fiskeridirektoratet:

  • Notprodusenten har kontrollert målene på noten.
  • Notdesign og styrke er verifisert.
  • Sjøtroll Havbruk har i samarbeid med notprodusenten gjennomført modellforsøk i tank i Hirtshals.
  • På bestilling har SINTEF vurdert mulige årsaker til hullet i nota.
  • Oppdretter har bestemt at de skal bruke hanefot uten kjetting inn mot flytekragen.
  • Det er montert lasteceller i en del av hovedfortøyningslinene for overvåkningsformål.
  • Det er satt ut strømmålere for å logge strøm i en ettårsperiode på lokaliteten, for å kunne avdekke flere detaljer om miljøkrefter og hvordan disse påvirker anlegget.
  • Selskapet har opprettet en faggruppe som arena for å diskutere felles utfordringer og å sikre at kompetanse overføres innad i selskapet.
  • Havforskningsinstituttet har på forespørsel fra Fiskeridirektoratet vurdert strømdata på lokaliteten opp mot sin modell.

Erfaringsformidling bidrar til utvikling og vekst

Revne i not. Foto: © Sjøtroll Havbruk
Revne i not. Foto: © Sjøtroll Havbruk

Vi gjentar hvor viktig erfaringsformidling er for å kunne trekke lærdom av hendelser og hindre at tilsvarende skjer hos andre aktører. I direktoratet prioriterer vi dette arbeidet og ber alle andre aktører om å gjøre det samme slik at vi sikrer bærekraftig drift og bidrar til utvikling og vekst for sjømatnæringen.

Oppdatert: 18.12.2015