Dødfisk la seg på sil i karbunn og førte til rømming av fisk

På grunn av sykdom på fisken opplevde et settefiskanlegg forhøyet dødelighet i to fiskekar i uteavdelingen.

Den døde fisken la seg på silen i bunnen av karene og tettet denne. Vannet begynte å stige i karene og rant til slutt sammen med fisk over karkanten, ned på asfalten mot områdesikringen og ned i en grøft med grus. Denne grøften gikk under muren til områdesikringen. Vannmassene vasket bort grusen i grøften så både vann og fisk havnet på sjøen. Det rømte rundt 50 fisk med en vekt på rundt 130 gram. Det ble satt ut gjenfangstgarn, men det ble ikke gjenfanget fisk.

Hva skjedde?

I forbindelse med at anlegget ville ha muligheten til å levere ferskvann til brønnbåt en periode ble det laget en grøft som gikk under områdesikringen. Denne grøften ble lukket etter endt bruk med kun fine grusmasser (Fig.1). Da karene rant over, gravde vannmassene bort deler av denne grusmassen under områdesikringen (Fig.2 og 3), slik at fisken som fulgte vannmassene nådde sjøen. Det var ikke montert oversvømmingssperre (dobbelsikring) på karene som kunne hindret fisken i å følge med vannet når dette rant over karene.

Figur 1: Grøften ble lukket med kun fine grusmasser. Foto: © Fiskeridirektoratet
Figur 1: Grøften ble lukket med kun fine grusmasser. Foto: © Fiskeridirektoratet
Figur 2: Vannmassene gravde bort deler av grusmassen. Foto: © Fiskeridirektoratet
Figur 2: Vannmassene gravde bort deler av grusmassen. Foto: © Fiskeridirektoratet
Figur 3: De løse grusmassene fulgte med vann og fisk under områdesikringen og videre ned til sjøkanten. Foto: © Fiskeridirektoratet
Figur 3: De løse grusmassene fulgte med vann og fisk under områdesikringen og videre ned til sjøkanten. Foto: © Fiskeridirektoratet

Teknisk utstyr- design

Anlegget er et gjennomstrømmingsanlegg.

Områdesikringen var laget av en 15-20 cm høy betongmur med en meter høyt finmasket nettingjerde.

Uteområdet hvor de aktuelle karene er plassert, er en steinfylling som heller svakt ned mot sjøen. Toppdekket består av fin grus og det er lagt asfalt rundt karene.

Karene er betongkar med en diameter på 16 meter og er fire meter høy. Effektivt volum er på ca 700m3.

Hva ble gjort?

Anlegget støpte igjen hullet i områdesikringen og monterte oversvømmingssperre på karene.

Læring

Det skal gjennomføres en risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak.

Fiskeridirektoratet forventer at landbaserte anlegg har et fungerende internkontrollsystem der faren for rømming knyttet til arbeidsoperasjoner og utstyr vurderes og forebyggende tiltak iverksettes for å hindre rømming av fisk.

Fiskeridirektoratet forventer at landbaserte anlegg har egnet innretning for å hindre at fisken rømmer gjennom avløp eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbelsikring eller annen likeverdig rømmingssikring.

Følgende lov og forskriftskrav kan være aktuelle ved denne type hendelse.

Bestemmelser relatert til hendelsen:

Akvakulturdriftsforskriften §§ 5 og 37 første, andre, tredje og sjette ledd.

Forskrift om teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk

Forskrift om IK-Akvakultur §§ 4 og 5

Oppdatert: 20.08.2019