Erfaringshendelser

For å unngå rømming ved utsett av smolt er det avgjørende at notens maskestørrelse er tilpasset størrelsen på fisken.

Mange oppdrettere har de siste årene tatt i bruk borrelåsstropper til å henge opp blant annet ledninger, taknett og hoppenett. Fiskeridirektoratet har erfart at stroppene kan være nyttige, men at feil bruk av slike stropper kan medføre en fare for rømming.

Fiskeridirektoratet har registrert flere hendelser der hull har oppstått på grunn av gnagskader fra senterring på krysstau i spissen av notposen. Dette erfaringsarket beskriver erfaringer fra to forskjellige hendelser der virksomhet, notleverandør og nottype er forskjellig.

I to separate tilfeller ble hull i nøter først oversett på notbøteriet og deretter ikke oppdaget under ROV-inspeksjon.

Utstyr som gnager hull i notlin forårsaker flere ganger i året rømmingshendelser eller nestenhendelser.

Under tilsynet oppdaga vi at fleire notkontrollar hadde avdekt hol som torsken kunne rømme gjennom, men utan at notskadane var rapportert til Fiskeridirektoratet.

Gjennom relativt små hol, på berre nokre få sundslitne masker, kan oppdrettar risikere at det rømmer hundrevis av oppdrettstorsk.

I 2023 har det blitt observert godt med makrellstørje langs norskekysten. Mye tyder på at bestanden er i vekst og det gjenspeiles nå i det vi observerer hver høst, når vi får besøk av disse kjempene.

Notskadar som utgjer rømmingsfare har stått uoppdaga gjennom både tre og fire rundar med notspyling. I nokre av tilfella viser prosedyrane at oppdrettar likestiller kamerabasert overvaking og notkontroll under spyling med fullverdige notinspeksjonar gjort med dykkar eller ROV.

Ein stor notskade vart ikkje oppdaga under inspeksjon etter avlusing. Hendinga er vurdert opp mot nye krav og endringar i regelverket for både oppdrettar og leverandør av notinspeksjonstenester.

Mange uønskede hendelser, spesielt gnag på not fra permanent ekstrautstyr, skjer ved brukerfeil eller utilstrekkelig ettersyn og vedlikehold. Dette erfaringsarket tar opp tråden fra et tidligere erfaringsark og vil minne om faren for gnag på stavtau i notposen fra luseskjørt.

Arbeidsoperasjoner som behandling av fisk i merd med helpresenning krever både menneskelige og tekniske ressurser for å gjennomføres. Det kreves også at involvert personell har fått tilstrekkelig opplæring og at roller og ansvarsområder er fordelt.

Fiskeridirektoratet har registrert flere hendelser der fisk rømmer i forbindelse med lusetelling. En av gjengangerne er at fisk rømmer fordi returslangen ikke er tilstrekkelig festet til handlisten og faller ut av merden og fisken som er i slangen rømmer ut i sjøen.

Etter et notskifte ble det ved dykkerinspeksjon av nota samme dag, avdekket et hull på 1x 7 masker på 23 meters dybde. Det var impregnering på maskenes bruddflater. Dette tyder på at nota er blitt impregnert etter at hullet oppsto.

Under en rutinesjekk med kamera i en merd for å se om dødfiskoppsamler lå i senter av notposen, ble det oppdaget at den hadde gått gjennom et hull i bunnen på nota. Det var forskjellige notposer fra merd til merd på lokaliteten. Dette var det ikke tatt hensyn til ved montering av dødfiskoppsamler i merdene.

Under en avlusingsoperasjon endret vindretningen seg og det oppsto kraftige vindkast. Akterenden på behandlingsfartøyet, hvor tilbakeføringsrenna for behandlet fisk var montert, ble presset sideveis slik at deler av tilbakeføringsrenna havnet utenfor merden og det rømte fisk.

I forbindelse med en inspeksjon av ei not etter mistanke om rømming, ble det oppdaget et hull i nota langs et stavtau. Hullet hadde oppstått fordi nota hadde kommet i kontakt med kjettingen i bunnringsopphenget. Virksomheten har i ettertid byttet ut kjettingen med spectratau.

Det var på slutten av arbeidsoperasjonen med å telle lus på fisken i anlegget, at det rømte en fisk.

Under spyling av not ble det oppdaget et hull i noten. Umiddelbart kunne det se ut som om hullet var oppstått under spylingen, men ved en tilfeldighet ble en makrellstørje oppdaget inne i nota.

Slakke fortøyninger førte til at fisk rømte under lusetelling.

Under en avlusing av fisk fra merd- til- merd med et behandlingsfartøy, røk fortøyningen på babord side bak.

Det skulle avluses på lokaliteten og i den sammenheng ble en merd klargjort til behandling av fisken.

Hull langs stavtau oppstod under en avlusingsoperasjon.

Fisken i et anlegget skulle behandles og en merd ble klargjort ved å heve bunnring og line opp noten.

Etter endt levering av fisk skulle perlebandet dras ut av merden, men man får kun ut fem meter av perlebandet før det setter seg fast. Det ble antatt at et spagettitau eller opphalertau hadde kilt seg fast mellom kulene under levering av fisken.

Opplinet not som sikres med tau rundt stavtau og blir festa på handlisten til flyteringen, har i noen tilfeller blitt oversett når bunnring/lodd senkes. Dette har ført til at tauet river med seg masker og forårsaket hull i not.

I 2020 og 2021 var det fleire tilfelle der notinspeksjonar med ROV ikkje avdekte faktiske skadar på nøtene. Dette var hol som skulle ha blitt avdekte under inspeksjonane, men som først vart oppdaga ved neste inspeksjon, notspyling, avlusingsoperasjon eller rutinekontroll av dei tilsette på anlegget.

Grunnet svært kald sjø i en periode hadde fisken i merden trukket ned i dypere vannmasser og ned mot dødfiskpumpen i bunnen av nota.

Under levering av slaktefisk ble ett større hull oppdaget med utspring i notens senterring.

Under en rutinemessig notinspeksjon i et stålanlegg, ble det på en av notposene funnet en skade på ca. 5 meters dybde.

Under en rutinemessig ROV inspeksjon av en merd like etter en utført avlusingsoperasjon, ble det funnet et hull på 10x10 cm på 8 meters dybde.

Under avlusing av fisk i en merd i mørket på natten, ble perlebandet dratt fra start på hele biomassen på rundt 300 tonn.

Et fartøy driver med avlusning av et bur på et stålanlegg da mannskapet blir bedt om å stanse FLS-systemet av røkterne på anlegget, fordi de betrakter buret som tom for fisk.

I forbindelse med nedrigging av avlusingssystemet på et fartøy som lå fortøyd ved en oppdrettsmerd, løsnet to av tre losseslanger og sank nedi merden.

Etter gjennomført notskifte (spagettinot), ble det gjort klart til montering og låring av senterloddet på den nye noten.

I forbindelse med klargjøring av en merd for avlusing, oppstod det en hendelse med dødfiskhåven som var montert i notposen.

I forbindelse med håndtering av en notpose oppstod det hull på tre plasser langs med et stavtau.

Generelt om dødfiskhåv og risiko ved bruk

Det var søndag ettermiddag og ansatte på et matfiskanlegg observerer plutselig laks som hopper utenfor merdene.

I forbindelse med avlusing av fisk ble det brukt en kastenot for å trenge fisken.

Erfaring fra to innmeldte hendelser.

Erfaring fra to innmeldte hendelser.

Stort sett alle sjøbaserte akvakulturanlegg med oppdrettsnøter har behov for å skifte disse ut etter at de har stått i sjøen en periode. Dette gjelder spesielt ved utslakting og brakklegging av lokaliteten.

I ett av burene på et slaktemerdanlegg er ansatte i gang med å trenge fisken mot transportrøret som frakter fisken inn til slakteriet.

Under en rutinemessig dykkerinspeksjon ble det oppdaget ei L-formet flenge i ei merd.

Den 30 mai 2018 ligger et avlusingsfartøy, med Optilicer avlusingssystem, ved en merd og det blir avluset fisk.

Tidlig om morgenen i januar 2015 oppdaget ansatte på en lokalitet en hval i ei merd da de kom på jobb.

Brann på merd har skjedd fra tid til annen. Risikoen for rømming er tilstede alt etter omfanget av brannen.

Den 29.10.2018 ble det under vasking av notposer på en lokalitet oppdaget hull i not i to merder. Lokaliteten har anleggsertifikat og er i pålitelighetsklasse 3 (godkjent for over 1 million fisk). Lokaliteten er svært utsatt for strøm i sjø, og det er derfor store miljøkrefter som påvirker lokaliteten.

Fiskeridirektoratet mottar årlig ca. 10 meldinger om rømming av 1-2 fisk i forbindelse med lusetelling eller annen håndtering på merdkanten, som f.eks. veiing av fisk og uttak av svimere.

Ved en lokalitet ble det oppdaget at pigghå hadde spist på dødfisk og forårsaket hull i not. Under hendelsen rømte ca 20 laks med snittvekt 3,4 kg.

Under avlusing ble det oppdaget at 30 stk døde laks på 3-3,5 kg hadde kommet ut i sjøen. Den elektriske strømmen som fisken hadde blitt utsatt for i elektrofilteret var høy nok til å avlive all fisk umiddelbart og ingen levende fisk rømte.

Etter orkanen «Nina» i januar 2015 har Fiskeridirektoratet sett nærmere på hendelsene som oppstod i forbindelse med uværet og utarbeidet konkrete tiltak som skal forebygge rømming. Svikt i fortøyninger var den viktigste årsaken til at orkanen fikk så store konsekvenser.

Undersøkelser etter stormen «Lena» i 2014 viser at bruk av kjetting i hanefot kan føre til gnaging på not, som igjen innebærer økt risiko for at det slites hull i nota og at fisk rømmer.

For å redusere rømmingsrisikoen har Fiskeridirektoratet utarbeidet et faktaark basert på erfaringer med bruk av dødfiskutstyr som kan forårsake hull i oppdrettsnøter.

Det er avdekket risiko og fare for rømming knyttet til bruk av notkroker. Alle virksomheter som bruker slike bes om å inkludere denne kunnskapen i sine risikovurderinger.