Makrellstørje i merd

Makrellstørjebestanden er i vekst, og sannsynligheten for at størje tar seg inn i merdene når vi får besøk av disse kjempene er dermed større. 

De siste årene har det vært en utfordring for flere selskaper at makrellstørjer påfører skade og tar seg inn i akvakulturanlegg ved å skade notposen. I perioden 2023 - 2025 har det blitt meldt inn mellom seks og åtte hendelser per år der makrellstørje har tatt seg inn igjennom notveggen. 

Figur som viser oversikt over antall innmeldte hendelser med makrellstørje i perioden 2014 - 2025, og at antall hendelser har økt siste år.
Figur 1: Oversikt over antall innmeldte hendelser med makrellstørje i perioden 2014 - 2025.

Årsaker

Årsaken til at makrellstørja tar seg inn i nota er høyst sannsynlig knyttet til matinntak. Det er likevel usikkert om det er fisken inne i merden eller fisk på utsiden den er ute etter.

Tidligere har det blitt spekulert i om størja kun tok seg inn i merder med smolt/liten fisk, fordi dette kunne minne om en makrellstim eller lignende, som størja som regel jager til vanlig. Basert på hendelsene som er rapportert til Fiskeridirektoratet, ser det ut til at denne antakelsen ikke stemmer. Det er ikke noe som tyder på at oppdrettsfiskens størrelse har betydning for sannsynligheten for å få størje i not. Spennet strekker seg fra nyutsatt fisk til slakteklar og alt i mellom. 

Hull forårsaket av makrellstørje

Makrellstørja etterlater ofte et hull som er over en halv meter stort. De siste årene har hull forårsaket av makrellstørje variert fra rundt 40 cm til over 70 cm i lengderetning. Dette samsvarer med fysiske målinger gjennomført på størjer i våre farvann, som viser at høyden (fiskens bredeste punkt) ofte er rundt 60 cm. Hvor hullet befinner seg i nota synes å være noe tilfeldig, og rapporterte hendelser viser en dybde på alt fra 3 til 66 m, der de dypest plasserte hullene er i nedsenkede merder (dypdrift). Hendelsene som er rapportert har vist at det ikke alltid er lett å oppdage størja i merden. I flere tilfeller blir hullet oppdaget først.

Bilde av et stort hull i en not
Figur 2. Ofte har hull etter størje-inntrenging lengste åpning i vertikal retning, i dette tilfellet 30 masker. Da lengden på maskesidene her er 17,5 mm, utgjør det en vertikal åpning på 53 cm. Foto: Selskapet
Bilde av hull i en not med flere fisk rundt hullet
Figur 3. Her har størje-skaden form som en horisontal rift, i dette tilfellet 36 masker. Da lengden på maskesidene er 17,5 mm, utgjør det en horisontal åpning på 63 cm. Foto: Selskapet
Bilde av en makrellstørje inne i noten
Figur 4. Denne størja lagde et hull på 18 x 68 cm. Foto: Selskapet
Bilde av en dykker som bøter et stort hull i noten
Figur 5. Dykker bøter et 57 cm langt hull forårsaket av makrellstørje. Foto: Selskapet
Et bilde av et stort hull i noten forårsaket av en makrellstørje
Figur 6. Et av få tilfeller der størje-hullet var over 70 cm langt. Foto: Selskapet

Rapporter om makrellstørje i merd

Den øst-atlantiske makrellstørjebestanden gyter om våren i Middelhavet. Etter gyting legger størja ut på næringsvandring til blant annet norske farvann. Her opptrer den vanligvis i tidsrommet august til november, og det er også da de rapporterte rømmingshendelsene har forekommet. Størje i merd er rapportert over hele dette tidsspennet de siste ti årene, fra tidlig august til slutten av november, med september som den måneden med klart flest hendelser (19 av totalt 44).

Om risiko for makrellstørje i not

Makrellstørje er en art som de senere årene har vendt tilbake til norskekysten i større antall etter mange år med få observasjoner.  Som en følge av økte forekomster ser vi også en økning i antall hendelser der disse store fiskene tar seg inn i akvakulturanlegg gjennom notveggen.

Virksomhetene må i sin risikovurdering av rømming av fisk ta for seg makrellstørje som et risikomoment. Det må videre beskrives forebyggende tiltak for enten å eliminere risikoen helt eller redusere denne til et akseptabelt nivå.

Figur som viser antall hendelser i perioden 2015-2025 fordelt på måneder. Det er flest hendelser i september
Figur 7. Rapporterte hendelser med størje i merd for perioden 2015 - 2025, fordelt per måned. Kilde: Fiskeridirektoratet

De siste tre årenen har det derimot vært en forskyvning mot at flere av størjehendelsene skjer i oktober og november sammenlignet med perioden før 2023.

Figur som viser antall hendelser i perioden 2023-2025 fordelt på måneder. Det er flest hendelser i september og oktober
Figur 8. Rapporterte hendelser med størje i merd for perioden 2023 - 2025, fordelt per måned. Kilde: Fiskeridirektoratet

Utbredelsen av hendelsene strekker seg fra  Nordland til Agder, med en klar overvekt av hendelser i det som i dag er Vestland fylke (30 av i alt 44 hendelser). 

Figur som viser hendelser fordelt på fylke i perioden 2015-2025. Flest i Vestland.
Figur 9. Oversikt over geografisk fordeling av rapporterte hendelser med makrellstørje i merd i perioden 2015 - 2025. Hendelsene er gruppert innenfor det som i dag utgjør det geografiske området til fylkene. Kilde: Fiskeridirektoratet

De siste tre årene har derimot alle størjeinntrengningene vært sør for Hustadvika, med enda større overvekt av tilfeller i Vestland fylke (med 16 av i alt 21 hendelser) enn totalt sett for perioden 2015 – 2025.

Figur som viser hendelser fordelt på fylke i perioden 2023-2025. Flest i Vestland, ingen i Nordland eller Trøndelag
Figur 10. Oversikt over geografisk fordeling av rapporterte hendelser med makrellstørje i merd i perioden 2023 - 2025. Hendelsene er gruppert innenfor det som i dag utgjør det geografiske området til fylkene. Kilde: Fiskeridirektoratet

Hva kan du gjøre?

Som et tiltak for å sikre god beredskap har Fiskeridirektoratet utarbeidet en veileder for håndtering av slike hendelser, basert på oppdretters erfaringer.

Makrellstørjebestanden reguleres av ICCAT som er et internasjonalt samarbeid for bevaring av atlantisk tunfisk. Kommisjonen har strenge regulatoriske krav til medlemslandene, og med dette følger krav om rapportering som også akvakulturvirksomheter som får makrellstørje inn i anlegget må følge. Blant annet må det utstedes en fellingstillatelse fra Fiskeridirektoratet før makrellstørjen kan avlives.

Som beskrevet i veilederen, anbefales det at makrellstørjen fanges ved bruk av orkastnot. Oppdrettere i dag har naturlig nok orkastnøter som er beregnet til bruk på oppdrettsfisk. Det har i enkelte tilfeller hendt at størja, som en stor og kraftfull fisk, sliter seg ut av kastet når oppdretteren prøver å få kontroll på fisken. Det finnes orkastnøter som er beregnet på større dyr, og enkelte virksomheter har gått til anskaffelse av slike til sine beredskapslagre.

Av de innrapporterte hendelsene oppdages ofte størja i forbindelse med fôring av oppdrettsfisken. Det kan være dårlig appetitt og endret adferd, som i mange av tilfellene har blitt observert på fôrkamera i merden. Det vil derfor være anbefalt å følge ekstra nøye med på dette i perioden august–desember.

Læringspunkt

  • Følg ekstra nøye med på oppdrettsfiskens adferd i august–desember.
  • Vestland er mest utsatt, men dette kan endre seg.
  • Hull på mellom 40 og 70 cm i perioden august–desember kan tyde på makrellstørje i not.
  • Følg Fiskeridirektoratets veileder for håndtering av makrellstørje i not ved en hendelse og innarbeid denne i selskapets beredskapsplan i god tid før sesongen starter.
  • Fiskeridirektoratet forventer at virksomheter i utsatte områder har vurdert risiko for hendelser med størje i not og at det er satt i verk egnede tiltak. Tiltak kan være i form av opplæring av personell for å kunne oppdage hendelser tidlig, eller beredskapsøvelser.

Publisert: