Bakgrunn for FangstID-prosjektet

Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll) pekte på at den største svakheten ved dagens ressurskontroll er mangel på verifiserbar dokumentasjon gjennom verdikjeden.

Utvalget viste også til at dette bidrar til stor risiko for at de nasjonale og internasjonale reguleringene ikke etterleves og at fellesskapets ressurser ikke utnyttes optimalt.

Dette gir stort handlingsrom til å omgå regelverket og med lav risiko for å bli tatt for de som velger å omgå regelverket, ettersom  kontrollmyndighetene har svært begrenset kapasitet til å være tilstede når fisk landes.

I tillegg kommer det stadig nye krav og forventninger fra markeder og konsumenter av sjømat om dokumentasjon på for eksempel hvor, når og hvem som har høstet, om fisken er høstet lovlig, etisk og bærekraftig, eller hvordan fisken har blitt håndtert underveis i verdikjeden.

Produserer store verdier for samfunnet

I 2022 landet den norske fiskeflåten ca. 2,6 millioner tonn fisk, med en førstehåndsverdi på mer enn 28 milliarder norske kroner. Dette, sammen med havbruksnæringen, gjør sjømat til Norges nest største eksportnæring etter olje og gass, og bidrar til arbeidsplasser langs hele kysten og gjennom hele verdikjeden. Norge er rikt utrustet med naturlige forhold som tillater høsting i slike dimensjoner år etter år. Situasjonen kunne derimot vært en helt annen dersom ressursene ikke hadde vært forvaltet så godt som de er i dag.

Kontroll av alle landinger

Ved å ta i bruk nye teknologiske løsninger, som f.eks. maskinlæring, sensorteknologi, kamerateknologi, stordata, kunstig intelligens, mv., kan innsamling av fangst- og aktivitetsdata automatiseres og digitaliseres. Dersom den rette teknologien utvikles og implementeres, kan på sikt nær 100 prosent av ressursuttaket dokumenteres. Denne tilnærmingen er også i tråd med EUs målsettinger om kontroll av alle landinger innen 2030.

På bakgrunn av dette har forvaltningen mål om å utvikle og introdusere nye teknologiske løsninger som skal tas i bruk om bord i fiskefartøy, hvor løsningene representerer en uavhengig tredjepart.

Compliance by design architectures represents an end-to-end approach in which information is collected from the source system and distributed to the relevant public agencies.

Bharosa et al. (2013)