Bakgrunn for FangstID-prosjektet

Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll) pekte på at den største svakheten ved dagens ressurskontroll er mangel på verifiserbar dokumentasjon gjennom verdikjeden, og at dette bidrar til stor risiko for at de nasjonale og internasjonale reguleringene ikke etterleves og at fellesskapets ressurser ikke utnyttes optimalt.

I 2020 landet den norske fiskeflåten ca. 2,5 millioner tonn fisk, med en førstehåndsverdi på mer enn 2,6 milliarder dollar (USD). Dette, sammen med havbruksnæringen, gjør sjømat til Norges nest største eksportnæring etter olje og gass, og bidrar til arbeidsplasser langs hele kysten og gjennom hele verdikjeden. Norge er rikt utrustet med naturlige forhold som tillater høsting i slike dimensjoner år etter år. Situasjonen kunne derimot vært en helt annen dersom ressursene ikke hadde vært forvaltet så godt som de er i dag.

Forvaltningsmodellen

Den norske forvaltningsmodellen baserer seg på at alle verktøyene i verktøykassen må tas i bruk for å sikre etterlevelse av fiskerilovgivningen. Den mest kostnadseffektive måten å gjøre dette på er å ha en føre-var-tilnærming, hvor det legges til rette for korrekt ressursregistrering og hvor manøvreringsrom for ulovlig aktivitet reduseres til et minimum. Det er mye mer ressurskrevende å følge opp og straffeforfølge allerede utførte ulovlige og straffbare handlinger enn å innføre preventive tiltak. Det har også vært en viktig lærdom at forvaltningstiltakene hele tiden må utvikles ut i fra nye utfordringer og behov.

Framtidens fiskerikontroll

Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll) pekte på at den største svakheten ved dagens ressurskontroll er mangel på verifiserbar dokumentasjon gjennom verdikjeden, og at dette bidrar til stor risiko for at de nasjonale og internasjonale reguleringene ikke etterleves og at fellesskapets ressurser ikke utnyttes optimalt. Dette gir både handlingsrom og mulighet til å omgå regelverket med lav risiko for å bli tatt, ettersom det med myndighetenes tilgjengelige ressurser bare er en inspektør fra Fiskeridirektoratet tilstede på ca. 1,5 % av alle landinger. I tillegg kommer det stadig nye krav og forventninger fra markeder og konsumenter av sjømat om dokumentasjon av sporbarhet og et bærekraftig forvaltet fiskeri.

Teknologiske løsninger

Ved å ta i bruk nye teknologiske løsninger, som f.eks. maskinlæring, sensorteknologi, kamerateknologi, stordata, kunstig intelligens, mv., kan innsamling av fangst- og aktivitetsdata automatiseres og digitaliseres. Med denne tilnærmingen, og dersom den rette teknologien utvikles og implementeres, kan på sikt nær 100 % av landingene kontrolleres. Denne tilnærmingen er også i tråd med EUs målsetninger om kontroll av alle landinger innen 2030.

På bakgrunn av dette har forvaltningen besluttet at det er nødvendig å utvikle og introdusere nye teknologiske løsninger om bord i fiskefartøy, hvor løsningene representerer en uavhengig tredjepart. Bharosa et al. (2013) beskrev denne tilnærmingen:

«Compliance by design architectures represents an end-to-end approach in which information is collected from the source system and distributed to the relevant public agencies.»

Automatisert dokumentasjonssystem