Veileder til forurensingsregelverket for havbruk

Veiledning til forurensningskravene i akvakulturdriftsforskriften er utarbeidet av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet i samarbeid. 

Veiledningsteksten vil bli utdypet/ oppdatert ved behov. Det er derfor viktig at siste versjon av veiledningen alltid brukes. Se endringslogg nederst på siden.

For eksisterende tillatelser, dvs. tillatelser gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 før 2. februar 2024, gjelder en overgangsordning, jf. akvakulturdriftsforskriften § 70 tiende ledd. Overgangsordningen innebærer at tillatelsene gjelder frem til 2. februar 2026. Etter denne dato vil tillatelsene falle bort og virksomhetene vil automatisk gå over til forskriftsregulering, dvs. de må oppfylle forurensningskravene i akvakulturdriftsforskriften.

Statsforvalteren kan gjøre unntak fra dette, ved å vedta senest innen utløpet av overgangsperioden at eksisterende tillatelse etter forurensningsloven fortsatt skal gjelde, dvs. at virksomheten fortsatt skal reguleres i enkelttillatelse. De dette gjelder vil få et eget brev fra statsforvalteren.

I en særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 kan det være stilt tilsvarende vilkår som enkelte av bestemmelsene i akvakulturdriftsforskriften. For eksempel kan det være stilt tilsvarende vilkår om miljøundersøkelser og rapportering, slik at veiledningen under likevel er aktuell.

Her finner du temasiden om forurensningsregelverket.

Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) finner du her (lovdata.no)

Innledning og hensikt

Veiledningen til akvakulturdriftsforskriften § 40c er basert på tidligere svar Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet.

Overvåkingskravet i § 40 c skal bidra til å sikre at akvakultur drives på en miljømessig forsvarlig måte. Hensikten med miljøundersøkelsen i §40c er først og fremst å overvåke lokaliteten over tid for forurensning fra miljøfarlige stoffer som slippes ut fra anlegget, for eksempel gjennom fôrspill, fekalier, notimpregnering og legemiddelbehandlinger. Overvåkingen skal avdekke mulige overskridelser av grenseverdier for miljøfarlige stoffer i sediment og forhindre uakseptabel forurensning og skade på miljøet, både i overgangssonen eller utover i resipienten. Det er derfor satt grenser for stoffene, der stasjonene inne i overgangssonen ikke skal overstige tilstandsklasse III (moderat) og den ytre stasjonen, C2, ikke skal overstige tilstandsklasse II.

Merk at kravene i akvakulturdriftsforskriften til miljøundersøkelsen i § 40c og registreringskravet til databasen Vannmiljø jf. § 46 ikke gjelder for akvakulturanlegg som har en særskilt tillatelse etter forurensingsloven § 11 (utslippstillatelse) jf. akvakulturdriftsforskriften § 3 første ledd bokstav a. I den særskilte tillatelsen kan det imidlertid være tilsvarende vilkår om miljøundersøkelse og registrering hos Vannmiljø slik at veiledningen likevel er aktuell.

Henvisninger og ordforklaringer

• Merknad til § 40c - Merknader til bestemmelser i akvakulturdriftsforskriften
• C-undersøkelse - Krav om miljøovervåking av organisk bunnpåvirkning i overgangssonen etter § 40b (lovdata.no).
• NS 9410:2016 - "Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg"
• NS-EN ISO 16665:2013 – "Vannundersøkelse - retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna"
• NS-EN ISO 5667-19:2004 – "Vannundersøkelse – prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder"

Kontakt med fôrleverandør og konsulent

Det er viktig at innehaver av tillatelse har kunnskap om egne utslipp og hvilke miljøfarlige stoffer som slippes ut på lokaliteten. Eksempler på slik kunnskap er hva fôret inneholder, hvilke impregneringsstoffer som benyttes og om det har vært behandlet med lusemidler som inneholder teflu- eller diflubenzuron.

Innehaver må derfor ha kontakt med fôrleverandør om innhold i produktene, da det kan være stor variasjon i hvilke kjemiske stoffer som slippes ut ved lokaliteten grunnet ulike fôr- og kjemikalieprodusenter.

Det er også viktig at innehaver har god dialog med konsulent som skal utføre undersøkelsene om hva slags drift og type utslipp som har vært på lokaliteten siden forrige undersøkelse, før man bestemmer hvilke analyser som skal gjøres av miljøfarlige stoffer. Se "Prøvetaking i sediment" og "Akkreditering og kompetansekrav" lenger ned.

I kravene til prøvetaking/analyse for fremmedstoffer er det tatt utgangspunkt i miljøfarlige stoffer som det er utarbeidet grenseverdier for i sediment, og som er oppført på listene over prioriterte, og andre EU-utvalgte stoffer jf. vannforskriften vedlegg VIII C og D (lovdata.no), og listen over vannregionspesifikke stoffer (vannportalen.no) i "Veileder for klassifisering av miljøtilstand i kyst- og ferskvann (vannportalen.no)". Dette er stoffer som omfattes av omforente miljømål og som det ligger til rette å følge opp på bakgrunn av fastsatte miljøkvalitetsstandarder i sediment. Det er gjort en risikovurdering av de aktuelle stoffene i forbindelse med at de ble ført opp på listene, og det foreligger en faglig begrunnelse for å overvåke disse stoffene ut fra deres effekter i vannmiljøet. I § 40c er det kun krav om overvåking av stoffer med grenseverdier for sediment og det er kun grenseverdiene for sediment som er omfattet av kravet i § 40c første ledd. Dette er i tråd med norsk praksis for miljøgiftovervåkning, ettersom sedimentprøver er bedre egnet til å overvåke forurensning over tid og er mindre kostnadskrevende enn overvåkning i vannsøylen eller biota. Dette gjør det også mulig å samordne prøvetakingen med de regelmessige C-undersøkelsene.

Krav om måling i § 40 c første ledd er at det har vært utslipp (prioriterte og andre EU-utvalgte stoffer) eller "betydelige utslipp" (vannregionspesifikke stoffer), siden forrige undersøkelse. Krav om måling av stoffer som er sluppet ut i "betydelige mengder" gjelder de vannregionspesifikke stoffene. Med denne ordlyden mener vi egentlig at det skal måles på stoffene når utslippene har betydning for miljøet.

Både teflu – og diflubenzuron står oppført på listen over vannregionspesifikke stoffer. Studier viser (se under) at man finner høye verdier av teflu- og diflubenzuron i sedimentet flere år etter behandling ved akvakulturanlegg. Pga miljøegenskapene til disse tungt nedbrytbare stoffene som finnes i noen legemidler mot lakselus, betyr det i praksis at det skal måles for disse stoffene i sediment dersom det har vært utslipp av disse stoffene siden forrige undersøkelse. Dette gjelder også dersom det har gått flere år siden forrige behandling med disse legemidlene, så lenge utslippet har skjedd etter forrige undersøkelse. Ettersom undersøkelsene i § 40c første ledd skal gjøres samtidig og følge frekvensen for C-undersøkelsen, vil det for anlegg i drift maks være 6 år siden forrige undersøkelse. Kobber og sink er også oppført på listen over vannregionspesifikke stoffer. Disse stoffene finnes i fôr og impregnering, og utslippet av stoffene må dermed anses som betydelige. Miljøvirkningene til legemidlene teflu- og diflubenzuron, kobber og sink er av en slik karakter at det bør analyseres for dem i sedimentet dersom de har vært benyttet på lokaliteten. Det fremgår for øvrig særskilte krav ved bruk og utslipp av kitinsyntesehemmere i akvakulturdriftsforskriften §§ 15 og 15 a.

Miljøfarlige stoffer og grenseverdier

Nedenfor har vi listet de miljøfarlige stoffene som skal undersøkes jf. akvakulturdriftsforskriften § 40c første ledd dersom dere har hatt utslipp av stoffet. Utvelgelsen er basert på nåværende kunnskap om innhold i fôr, impregneringsmidler og bruk av legemidler. 

Prioriterte stoffer listet i vannforskriften vedlegg VIII, tabell C, kolonne 4 (lovdata.no) "miljøkvalitetsstandard i sediment (kystvann)". Grenseverdier hentet fra M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota, kap 3.3 (miljodirektoratet.no):

*I gruppen av bromerte flammehemmere kalt polybromerte difenyletere inngår kongener med numrene 28, 47, 99, 100, 153 og 154.

Andre EU-utvalgte stoffer listet i vannforskriften vedlegg VIII, kapittel D, tabell nr. 2, kolonne 4 (lovdata.no) "miljøkvalitetsstandard i sediment (kystvann)", Grenseverdier hentet fra M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota, kap 3.3 (miljodirektoratet.no):

**I tabellen i vedlegg VIII D nr 2 står det at DDT total består av summen av isomerene 1,1,1-trikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 50-29-3); 1,1,1-trikloro-2 (o-klorofenyl)-2-(p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 789-02-6); 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etylen (CAS-nummer 72-55-9); og 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etan (CAS-nummer 72-54-8).

Vannregionspesifikke stoffer (vannportalen.no) hentet fra "Veileder for klassifisering av miljøtilstand i kyst- og ferskvann" (vannportalen.no).Grenseverdier hentet fra M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota, kap 3.3 (miljodirektoratet.no):

*** Dette omfatter følgende stoffer: 7 polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD-er): 2,3,7,8-T4CDD (CAS 1746-01-6), 1,2,3,7,8-P5CDD (CAS 40321-76-4), 1,2,3,4,7,8-H6CDD (CAS 39227-28-6), 1,2,3,6,7,8-H6CDD (CAS 57653-85-7), 1,2,3,7,8,9-H6CDD (CAS 19408-74-3), 1,2,3,4,6,7,8-H7CDD (CAS 35822-46-9), 1,2,3,4,6,7,8,9-O8CDD (CAS 3268-87-9).

**** Krav om måling av stoffer som er sluppet ut i "betydelige mengder" gjelder de vannregionspesifikke stoffene. Med denne ordlyden mener vi at det skal måles på stoffene når utslippene har betydning for miljøet. Miljøvirkningene til kobber, sink, teflu- og diflubenzuron er av en slik karakter at vi mener det skal analyseres for dem i sedimentet dersom de har vært benyttet på lokaliteten siden forrige undersøkelse.

Støtteparametre ved stasjon "merdkant"

Sedimentprøven fra merdkant skal i tillegg til miljøfarlige stoffer nevnt over, analyseres for følgende støtteparametere: partikkelfordeling, totalt organisk materiale, totalt organisk karbon og total nitrogen. Dette følger av § 40c første ledd fjerde punkt (Se "Stasjon merdkant").

Miljøundersøkelse av miljøfarlige stoffer i akvakulturdriftsforskriften § 40c følger frekvens for C-undersøkelsen iht. NS 9410:2016, og skal gjøres samtidig som C-undersøkelsene.  

Det er innehavers ansvar at miljøundersøkelsen utføres iht. krav og standarder, og at miljøundersøkelsen er representativ for forholdene på lokaliteten. Innehaver må sammen med konsulent vurdere tidspunkt for spyling eller andre operasjoner slik at aktiviteten ikke medfører at miljøundersøkelser blir forstyrret. Dette gjelder både gjennomføring av miljøundersøkelsen og prøveresultatene.

Prøvetaking etter § 40c skal gjøres samtidig og på de samme prøvestasjonene som i C-undersøkelsen. og på en stasjon "merdkant". Vi viser til NS 9410:2016 kap 8.4 om krav til antall og plassering av C- prøvestasjoner.  

Stasjon merdkant

Stasjonen "merdkant" skal plasseres "ved merdkant" så tett på anlegget som mulig, og nedstrøms i hovedstrømretningen. "Ved merdkant" er ikke det samme som C1 stasjon, som ifølge NS9410:2016 kan variere fra 25-30 meter fra merdkant. Prøven som skal tas etter § 40c skal tas på samme måte som prøvene for C-undersøkelsen. Dette gjelder også prøven "ved merdkant".

Det følger av § 40c første setning at "Når det gjøres undersøkelser i henhold til § 40b første ledd, skal det samtidig tas en sedimentprøve på samme måte ved merdkant nedstrøms i hovedstrømretning". Det følger av C-undersøkelsen at det for hver C-stasjon skal analyseres for partikkelfordeling, totalt organisk materiale, totalt organisk karbon og total nitrogen. Dette er støtteparametere som blant annet er til hjelp for å tolke resultatene i C-undersøkelsen. Disse støtteparameterne er også nyttige for å tolke resultatet av analysen av miljøfarlige stoffer i § 40c. Ettersom prøvestasjonen ved merdkant i § 40c vil være den eneste stasjonen som ikke har disse støtteparameterne fra C-undersøkelsen, er det stilt krav om slike analyseres også for sedimentprøven fra merdkant (se § 40c første ledd fjerde punkt).

Merdkant og rømmingssikkerhet

Virksomheten har et selvstendig ansvar for å forhindre rømming, og det skal utvises særlig aktsomhet, jf. akvakulturdriftsforskriften § 37. Ifølge denne bestemmelsen skal det også gjennomføres risikovurderinger med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen må omfatte all aktivitet som kan føre til uønskete hendelser, herunder også prøvetaking "ved merdkant" iht. akvakulturdriftsforskriften § 40c. Kravene knyttet til plikten til å forebygge og begrense rømming gjelder for innehaver så vel som for vare- og tjenesteleverandører.

Det stilles krav til innehaver ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming både i planleggings- og gjennomføringsfasen samt etter at aktiviteten er gjennomført jf. akvakulturdriftsforskriften § 37a.

Fiskeridirektoratet vurderer at prøvetaking kan foregå «så tett som mulig opp mot anlegget», gitt at nødvendige vurderinger og risikovurderinger tas i forkant, fortløpende under og etter prøvetakingen.

Når det gjelder bruk av grabb til prøvetaking vurderer Fiskeridirektoratet at denne ikke faller inn under kategorien midlertidig ekstrautstyr i NS 9415:2021. 

Prøvetaking etter § 40c skal gjøres samtidig, på samme måte og på samme sted som prøvene i C-undersøkelsen. C-undersøkelsen skal gjøres i henhold til NS 9410:2016, som viser til standardene NS-EN ISO 16665:2013 og NS-EN ISO 5667-19:2004 for prøvetaking og bearbeiding av sedimentprøver. Miljøfarlige stoffer etter § 40c kan måles i sedimentet tatt for den kjemiske prøven til C-undersøkelsen jf § 40 b og NS 9410:2016. (For å unngå tap av materiale fra faunaprøven skal sedimentprøver til kjemiske og geologiske analyser tas fra et separat grabbskudd og ikke fra samme grabbskudd som faunaprøven.) 

Iht NS 9410:2016 kap 8.4 prøvetaking, skal prøvene til faunaundersøkelsene tas med en 0,1m² sedimentprøvetaker. Det skal også tas geologiske og kjemiske prøver. Overflaten av sedimentet skal være uforstyrret og det er det øverste 0-1 cm av sedimentet som er uforstyrret i grabbskuddet, som skal analyseres for miljøfarlige stoffer jf. § 40c.

Akkreditering og kompetansekrav

Prøvetaking skal utføres av et organ som er akkreditert for oppgaven, og er uavhengig av arbeidsgiver. Analyser skal utføres av laboratorium som er akkreditert for oppgaven.

Det er viktig at laboratoriet benytter analysemetoder med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense for de stoffene som skal analyses. Videre bør laboratoriet være validert for analysen og referanseområdet, dvs konsentrasjonsområdet grenseverdier ligger i jf. § 40c første ledd. Dette er viktig blant annet for å sikre at man ikke får falske positive eller falske negative resultater.  

Se også avsnittet "kontakt med fôrleverandør og konsulent".

Som nevnt i kap. "Innledning og hensikt" skal undersøkelsen av miljøfarlige stoffer jf. første ledd brukes for å følge opp forurensning på lokaliteten, for å sikre at driften er miljømessig forsvarlig, innenfor den forurensingen som er tillatt på lokaliteten, og for å sikre at forurensning fra anlegget ikke spres utover i resipienten.

I rapporten for undersøkelsen jf. første ledd er det viktig at resultatene vurderes opp mot utslipp og drift ved lokaliteten, og lokalitetens tilstand da lokaliteten ble etablert (se veileder til forundersøkelsen kap 1 og 11.4). Rapporten skal inneholde en vurdering av utvikling på lokaliteten over tid sett opp mot driften som har vært på lokaliteten, hvilke utslipp det har vært fra fôr (inkl. fremmedstoffer), bruk av notimpregnering og legemiddelbehandlinger. Resultater fra tidligere undersøkelser jf. § 40c og fra forundersøkelsen, tas med i vurderingen for å si noe om eventuell endring i konsentrasjoner og spredning av stoffene. Resultat fra B- og C-undersøkelser og informasjon om spredningsmønster og sedimentering er relevant å ta med i vurdering av resultatene. 

Rapporten og vurderingene i denne skal kunne benyttes i innehavers vurdering av miljørisiko av driften på lokaliteten og i vurdering av eventuelle tiltak for å redusere forurensning og miljøpåvirkning. (Dette er knyttet til at innehaver skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene jf. Internkontrollforskriften og forskrift om IK-akvakultur). 

Det er satt konsentrasjonsgrenser for stoffene, der utslipp fra akvakulturanlegget ikke skal føre til at konsentrasjonene av det enkelte stoff overskrider tilstand III på C-stasjonene inne i overgangssonen, og tilstand II på stasjon C2. Se § 40c og tabell i kapittel om Miljøfarlige stoffer og grenseverdier. Overskrides grensene er det krav om ytterligere undersøkelser etter § 40c andre ledd. Vi viser i tillegg til krav om tiltak i akvakulturdriftsforskriften § 40h.

Kravet om rapportering av resultatene fra undersøkelsen i § 40c er først og fremst satt for myndighetene skal kunne påse at virksomhetene driver miljømessig forsvarlig, skaffe kunnskap om utslipp og konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer ved akvakulturlokaliteten, følge utviklingen over tid og vurdere tiltak ved behov.

Rapport fra miljøundersøkelsen i § 40c skal sendes inn til myndighetene så snart resultatene foreligger og på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer.

Registrering av resultater til Vannmiljø jf.§46

I tillegg skal resultater fra prøvestasjonene til miljøundersøkelser registreres fortløpende inn i databasen Vannmiljø (vannmiljo.miljodirektoratet.no) jf. akvakulturdriftsforskriften § 46 (lovdata.no). For å legge inn data i Vannmiljø må man ha gjennomgått opplæring og opprette en bruker.  Bruker kan opprettes på Miljødirektoratets nettside (minside.miljodirektoratet.no). Veiledning og importskjema for data finner dere her. Dataene skal lastes opp med aktivitets-ID «MOMC» og aktivitetsnavn «miljøovervåking akvakultur». Merk med dataene med C-stasjonsnavnet tilsvarende som for MOMC.

Vannmiljø er et fagsystem miljøforvaltningen har for å lagre og analysere data om miljøtilstanden i vann. En stor mengde ulike overvåkningsdata rapporteres og lagres i denne databasen.

Klassifisering etter vannforskriften

Myndighetene bruker overvåkingsresultatene fra § 40c også til å følge opp vannforskriften og mål fastsatt i medhold av vannforskriften. Fra Vannmiljø overføres data fra prøvetakingsstasjoner som er representative for vannforekomsten til Vann-Nett der klassifisering av vannforekomsten skjer. Forurensende akvakulturvirksomhet som er tillatt innenfor overgangssonen, og prøvetakingsstasjoner inne i overgangssonen er i utgangspunktet ikke representative for klassifisering av miljøtilstanden i vannforekomsten. 

Rapportering og journalføring jf. §§ 41, 42 og 44

Akvakultur av fisk kan også medføre utslipp av andre stoffer som kan være like miljøskadelige som de som kreves prøvetatt iht § 40c. Vi viser her til krav om at det skal føres opp i driftsjournal og rapporteres om all bruk av kjemikalier, legemidler og impregneringsmidler både mht. mengde og innhold (akvakulturdriftsforskriften §§ 41 og 42) uavhengig av om de omfattes av § 40 c eller ikke. Videre viser vi til at statsforvalteren har anledning til å pålegge nærmere miljøundersøkelser om de finner grunn til det iht. forurensningsloven § 51 På samme måte kan Fiskeridirektoratet, med hjemmel i akvakulturloven § 11, pålegge aktørene å foreta eller bekoste nødvendige miljøundersøkelser for å dokumentere miljøtilstanden innenfor lokalitetens influensområde ved etablering, drift og avvikling av akvakultur.

Vi vil også understreke at selv om produkter med innhold av miljøfarlige stoffer er godkjent til en bestemt bruk, innebærer ikke dette at det er tatt stilling til om utslipp av slike stoffer til miljøet kan tillates på en bestemt lokalitet og til resipient, over tid. Grenseverdiene i sediment som er fastsatt for stoffer oppført på disse listene, gjør det mulig å forskriftsfeste krav om oppfølging avhengig av resultat fra sedimentanalysene, på lokaliteten. Dette er en viktig grunn til at det er tatt inn standardiserte overvåkingskrav kun for disse stoffene. Kravet om journalføring (jf. § 41 første ledd bokstav e, f og k og § 42 andre ledd bokstav e) gjelder imidlertid for alle kjemikalier, inkludert legemidler og impregneringsstoff, som slippes ut på lokaliteten. Dette vil gi myndighetene grunnlag for å vurdere om det er behov for å gi særskilte pålegg om overvåking av andre stoffer enn de som står på listene.

ASC-undersøkelser

Kravet i akvakulturdriftsforskriften § 40c er at det skal tas sedimentprøver fra stasjonene; merdkant og på hver av C-stasjonene. En ASC-undersøkelse kan inneholde undersøkelser av noen av de samme stoffene, men på andre stasjoner og i andre medier enn sediment.  Slike undersøkelser vil ikke kunne oppfylle kravet om undersøkelse jf. § 40c.

Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet vil lage veiledning til gjennomføring av de ytterligere undersøkelsene som følger av § 40c andre ledd. I første omgang prioriterer direktoratene å veilede om undersøkelsene etter § 40c første ledd for å sikre at disse undersøkelsene blir utført og analysert riktig.  Disse miljøundersøkelsene etter første ledd vil i tillegg gi et viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med veiledning til ytterligere undersøkelser etter § 40 andre ledd. 

Det er krav om ytterligere undersøkelser etter andre ledd dersom resultatene fra undersøkelsen etter. første ledd viser overskridelser av konsentrasjoner for tilstand II på C2-stasjonen ytterst i overgangssonen, eller overskridelse av konsentrasjoner for tilstand III på en av C-stasjonene inne i overgangssonen.

Det følger av § 40c andre ledd at virksomhetene skal sende inn en plan for ytterligere undersøkelser dersom undersøkelsene jf. første ledd viser overskridelser av grenseverdiene for de miljøfarlige stoffene. Planen skal sendes inn på den måten tilsynsmyndighetene bestemmer for vurdering av statsforvalteren senest to måneder etter at resultatene fra undersøkelsene nevnt i første ledd foreligger.

De ytterligere undersøkelsene skal gjøres for å vurdere utbredelsen av forurensningen, om det er sannsynlig at den skyldes driften av akvakulturanlegget og, i så fall, hvilken miljørisiko forurensningen representerer.  Rapporten med vurdering av resultatene fra ytterligere undersøkelser bør i tillegg til å vurdere utbredelse, og om forurensningen skyldes akvakulturanlegget, også gi en vurdering av om forurensningen er slik at krav om tiltak jf. § 40h inntreffer. 

Innehaver bør sammen med konsulent som skal utføre de ytterligere undersøkelsene vurdere ytterligere prøvetaking, antall stasjoner og plassering av disse, utfra hensikten med de ytterligere undersøkelsene og resultat og utførelse av miljøundersøkelsen som ble gjort jf. første ledd. Inntil vi har mer kunnskap vurderer vi at det for de ytterligere undersøkelsene jf. andre ledd, ikke er hensiktsmessig å ta andre prøver enn i sediment.  For å avdekke forurensningens utbredelse og om den skyldes akvakulturanlegget, bør det tas sedimentprøver i andre punkter enn i stasjonene som ble prøvetatt etter første ledd. Dersom undersøkelsene jf. første ledd viste overskridelser i den ytre stasjonen C2, bør det tas prøver som kan bidra til å avklare om forurensningen utgjør en risiko for påvirkning på vannforekomsten. Dette gjelder både vannforekomsten lokaliteten ligger i og ev andre vannforekomster dersom lokaliteten ligger slik at det er risiko for spredning til andre vannforekomster .