Tiltak mot rømt oppdrettsfisk

Oppdatert: 24.04.2017

Tiltak i regi av Fiskeridirektoratet, sammen med næringens egne tiltak, utgjør nå en systematisk tilnærming til utfordringen med rømt oppdrettsfisk i hele landet. Målene er i hovedsak å hindre innblanding av oppdrettslaks i villaksbestander, og å hindre etablering av regnbueørret i norsk natur. De aller fleste vassdrag som inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk er inkludert i planene.

Næringen betaler

En stor del av ansvaret for utfisking er lagt til oppdrettsnæringen med utgangspunkt i forurenser-betaler-prinsippet. Dette ansvaret er knyttet mot vassdrag som inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk og er definert i en egen forskrift, Forskrift om utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk. I 2017 planla Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) uttak i 52 vassdrag.

Fiskeridirektoratet oppskalerer

Fiskeridirektoratet har fra og med 2017 oppskalert sin tiltakspakke til å omfatte langt flere vassdrag enn før. I forbindelse med feltarbeidet som utføres før villaksens gytetid, og som leverer data til overvåkingsprogrammet, skal det gjøres uttak av rømt oppdrettsfisk. Tiltakene gjelder vassdrag i hele landet og som ikke er omfattet av OURO sine planer.

Uttak er ikke begrenset til vassdrag med innslag over et gitt nivå, men gjelder også vassdrag med lavt innslag av rømt fisk. All rømt fisk skal tas ut, så langt det lar seg gjøre. Kompetent personell vil gjøre en løpende kost-nytte-vurdering av tiltak i hvert vassdrag.

Vassdrag med spesielle utfordringer knyttet til tiltak inngår ikke direkte i tiltaksplanene, men Fiskeridirektoratet finansierer et sett kilenotstasjoner for overvåking av innsig av rømt oppdrettsfisk som vil gi erfaringer rundt uttaksmetodikk i store vassdrag.

Effekter

De umiddelbare effektene av tiltakene vil synliggjøres gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag. Alle uttak i vassdrag skal rapporteres og verifiseres slik at både innsig, uttak og restrisiko for det enkelte vassdrag blir synliggjort.

De langsiktige effektene må måles gjennom genetiske undersøkelser. Dette gjøres gjennom et eget overvåkingsprogram knyttet til Kvalitetsnorm for villaks som publiseres av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og gjennom vitenskapelige undersøkelser på dette fagfeltet.

Oppfølging av rømmingshendelser

Fiskeridirektoratet følger også opp konkrete rømmingshendelser. Oppdrettsselskapene har plikt til å melde fra til direktoratet om rømming eller mistanke om rømming. Videre har selskapene gjenfangstplikt i sjøområdet innenfor 500 meter fra anlegget. Fiskeridirektoratet vurderer i hver sak om gjenfangstplikten i sjø skal utvides i tid og geografisk utstrekning.

Fiskeridirektoratet vurderer også i hver sak om det skal gis pålegg om undersøkelse og tiltak i vassdrag. Slike pålegg skal følges opp på en faglig forsvarlig måte og det stilles krav om skriftlig sluttrapport. Data rapporteres også til det nasjonale overvåkingsprogrammet.

Fra tid til annen skjer det rømmingshendelser der kilden er ukjent. I slike tilfeller er det Fiskeridirektoratet sitt ansvar å iverksette undersøkelser og eventuelle tiltak.