Om statistikken - lønnsomhetsundersøkelse for laks og regnbueørret

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sum driftsinntekter
Summen av salgsinntekt, forsikringsutbetaling og annen driftsinntekt.

Sum driftskostnader
Matfiskproduksjon. Summen av smoltkostnad, fôrkostnad, forsikringskostnad, slaktekostnad, lønnskostnad, avskrivninger på immaterielle eiendeler, avskrivninger på driftsmidler, kostnader ved annen virksomhet og annen driftskostnad minus beholdningsendring.

Settefiskproduksjon. Summen av rogn-/yngelkostnad, fôrkostnad, forsikringskostnad, vaksinasjonskostnad, lønnskostnad, avskrivninger på immaterielle eiendeler, avskrivninger på driftsmidler, elektrisitetskostnad og annen driftskostnad minus beholdningsendring.

Driftsresultat
Sum driftsinntekter minus sum driftskostnader

Resultat før skatt
Driftsresultat pluss finansinntekter minus finanskostnader

Driftsmargin
(Driftsresultat/Sum driftsinntekter) *100

Produksjon
Matfiskproduksjon: (Solgt mengde av fisk + beholdning av frossenfisk) + ((beholdning av levende fisk 31.12. – vekt på utsatt smolt - beholdning av levende fisk 1.1.) /1,067)

Totalt salg av yngel og smolt
Settefisk: Salg av smolt (stk.) + salg av yngel (stk.)

Sum kostnad pr. kg
Matfiskproduksjon: Smoltkostnad + Fôrkostnad + Forsikringskostnad + Lønnskostnad + Avskrivninger + (Annen driftskostnad + Kostnad som gjelder annen virksomhet – Annen driftsinntekt) + Finanskostnad – Finansinntekt + Slaktekostnad

Sum kostnad pr. stk.
Settefiskproduksjon: Rogn/yngelkostnad + Fôrkostnad + Forsikrings­kostnad + Vaksinasjonskostnad + Lønnskostnad + Avskrivninger + Elektrisitetskostnad + Annen driftskostnad + (Finanskostnad – Finansinntekt)

Antall årsverk
Sum arbeidstimer/årsverk. Vi bruker det samme timetallet per årsverk som Budsjettnemnda for jordbruket, der ett årsverk er satt til 1845 timer.

Økonomisk fôrfaktor
Matfiskproduksjon. Fôrlager pr. 1.1. + fôrkjøp – fôrlager pr. 31.12. dividert på produksjon av fisk. Alle tall i kg.

Lønnsomhetsundersøkelsen baseres ikke på noen spesiell standard.

Måleenheter benyttet i undersøkelsen er:

• Kroner
• Kg
• Prosent
• Stk.

Navn og emne

Navn: Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret,
Emne: Data og statistikk om akvakultur, Lønnsomhet i produksjon av laks og regnbueørret

Neste oppdatering

Oktober 2026

Ansvarlig seksjon

Fiskeridirektoratet, Statistikkseksjonen

Regionalt nivå

• Hele landet
• Størrelsesgrupper - matfiskproduksjon
  • Små selskap: Selskap med 1-9 tillatelser
  • Mellomstore selskap: Selskap med 10 – 19 tillatelser
  • Store selskap: Selskap med 20 eller flere tillatelser
• Produksjonsform - settefiskproduksjon:
  • Selskap uten produksjon av yngel​​​​​​​
  • ​​​​​​​Selskap med produksjon av yngel
• Regioner – settefiskproduksjon:
  • Finnmark og Troms
  • Nordland
  • Trøndelag
  • Møre og Romsdal
  • Vestland
  • ​​​​​​​Rogaland, Agder og Telemark

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Resultater publiseres i oktober/november hvert år.

Internasjonal rapportering

Fiskeridirektoratet rapporterer statistikken til følgende internasjonale organisasjoner:

• Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Fiskeridirektoratet lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

Fiskeridirektoratet kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte mikrodata) som statistikken bygger på til, forskere og offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på data til forskning

Systemet for kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk. Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk.

Utfyllende informasjon om systemet for kvalitet i offisiell statistikk finnes på ssb.no.

Formål og historie

Lønnsomhetsundersøkelsen gir viktige indikatorer for evaluering av Nærings- og fiskeridepartementets måloppnåelse innenfor langsiktig best mulig utnyttelse av levende marine ressurser og som verktøy for å bidra til en lønnsom og bærekraftig akvakulturnæring.

Fiskeridirektoratet er ansvarlig for undersøkelsen. Lønnsomhetsundersøkelsen har blitt utarbeidet årlig siden 1982.

Brukere og bruksområder

Lønnsomhetsundersøkelsen brukes av myndighetene (internt i Fiskeridirektoratet, Nærings- og fiskeridepartementet, Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet m.m.). Andre store brukere er næringsorganisasjon, forskningsmiljøer (universitet og høyskoler) og næringsrelatert virksomhet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før statistikken er publisert på fiskeridir.no etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene for å sikre likebehandling av brukerne

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Statistikken innsamles, utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i Lov nr. 79 av 17. juni 2005: Lov om akvakultur, §24

EØS-referanse

Ikke relevant

Omfang

Undersøkelsen omfatter akvakulturtillatelser for matfisk- og settefiskproduksjon av laks og regnbueørret. Resultatene for henholdsvis matfiskproduksjon og settefiskproduksjon presenteres hver for seg i undersøkelsen.

Opplysningene samles inn på selskapsnivå, og omfatter selskaper i produksjonsleddet for laks og regnbueørret. Et skjema kan omfatte flere tillatelser.

Datakilder og utvalg

Opplysninger innhentes ved hjelp av et elektronisk spørreskjema. I tillegg innhentes en kopi av årsregnskapet for det enkelte selskap fra oppdretter eller Brønnøysundregistrene. Andre kilder som benyttes er:

• Akvakulturregisteret
• Biomasseregisteret
• Statistikk for akvakultur

I utgangspunktet skal alle tillatelser som har produksjon av laks og regnbueørret i undersøkelsesåret delta.

Det har imidlertid vist seg vanskelig å ha med selskap med fellesregnskap for akvakulturproduksjon og annen næring. Dette fordi det er problematisk å skille ut regnskapstall for produksjon av laks og regnbueørret i disse regnskapene.

Dersom den prosentvise andel av annen inntekt er mindre enn 10 prosent. 30 prosent ved oppdrettsrelatert inntekt, deltar imidlertid selskapene i undersøkelsen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Undersøkelse henvender seg til alle selskap som har tillatelser for matfisk- og settefiskproduksjon av laks og regnbueørret. Egne skjema benyttes ved innsamling av opplysningene. Kopi av årsregnskap med noter mottas enten sammen med skjemaet eller hentes direkte fra Brønnøysundregistrene.

 I tillegg benyttes opplysninger fra Akvakulturregisteret, biomasseregisteret og statistikk for akvakultur.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Alle opplysninger gjennomgår både en manuell og maskinell kontroll.

Beregninger

Det foretas flere beregninger basert på innsamlede opplysninger. Kun gjennomsnittstall publiseres. For nærmere detaljer vises det til publikasjonen under statistiske publikasjoner.

Sesongjustering

Ikke relevant.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden "undertrykking".

Tidsserier er tilgjengelig.

Det er brudd i tidsserien mellom 2008 og 2009 som følge av en endringer i beregningsmetode. Undersøkelsen skiftet fokus fra samfunnsøkonomisk perspektiv til bedriftsøkonomisk perspektiv som medførte endringer i balanseregnskapet og driftskostnadene. Omlegging fikk også konsekvenser for beregning av nøkkeltall og sum kostnad pr. kg.

I tidsserien mellom 2022 og 2023 skal en være oppmerksom på at resultatene for selskap med matfiskproduksjon er påvirket av de strukturendringer som ble gjort i mange selskap i forkant av innføring av grunnrenteskatt i 2023. Lønnsomhetsundersøkelsen omfatter produksjonsselskapene, og har ikke med driftsselskapene i utvalget dersom produksjon og drift ble skilt i forbindelse med strukturendringen. Eierskapet til tillatelsene ligger til produksjonsselskapene, og det er disse som er populasjonen i Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse. Resultatene i Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse vil derfor avvike fra andre undersøkelser hvor man ser flere ledd i produksjonskjeden i sammenheng.

Populasjonen defineres av Akvakulturregisteret, og omfatter alle kommersielle tillatelser for produksjon av laks og regnbueørret.

Feilkilder og usikkerhet

Dekningsfeil

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan forekomme misforståelse hos oppgavegiver som gjelder spørsmålsformulering. Dette forsøker en å fange opp i den manuelle bearbeidingen og kvalitetssikringen i etterkant.

Feilvurderinger ved bearbeiding av informasjonen kan forekomme, men dette er noe en forsøker å fange opp ved kvalitetssikring i etterkant.

Frafallsfeil

Dersom et skjema med årsregnskap mangler blir årsregnskapet hentet i Brønnøysundregistrene Regnskapsregisteret. Deretter blir spesifiserte kostnader forsøkt hentet inn direkte fra oppdretter via telefon eller e-post. Dersom de fortsatt mangler blir disse kostnadene beregnet. I tillegg vil noen grunnet manglende bakgrunnsopplysninger (eks. statistikkopplysninger) ikke kunne beregnes.

Frafallsprosenten grunnet manglende innlevering av regnskap og skjema er i snitt på 6 %.

Utvalgsfeil

Enkelte skjema må utelates grunnet fusjon/oppkjøp/fisjon som gjør det umulig å få opplysninger for et helt undersøkelsesår.

Noen skjema må også utelates grunnet kombinasjon med annen virksomhet som gjøre det umulig å få skilt ut kostnader som gjelder produksjon av laks og regnbueørret.

For nærmere detaljer vises det til publikasjonen;

https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tall-og-analyse/Statistiske-publikasjoner

Ikke relevant

Ikke relevant