Rensefisk og notmasker: tilråding for å hindre rømming

Fiskeridirektoratet har utarbeidet tilråding for minstelengder av rensefisk ved ulike maskeåpninger. Formålet er å redusere risikoen for rømming og forebygge genetisk påvirkning på ville bestander.

Tabellen under viser tilrådd minstestørrelse for ulike rensefiskarter sett i forhold til nominell maskeåpning på not. Den nominelle maskeåpningen for tørt notlin er verdien det opplyses om i notsertifikatet fra leverandøren. Reell maskeåpning kan avvike fra denne verdien, både i tørr og våt tilstand. De fleste nøter som tas i bruk i dag er produsert i nylon (polyamid). Dette materialet utvider seg når det tar opp vann, noe Havforskningsinstituttet har dokumentert i flere studier. Når det i tilrådingene er fastsatt en minste individlengde for rensefiskarter ved ulike maskeåpninger, er det derfor lagt til grunn et gjennomsnitt av målte, reelle maskeåpninger i vått notlin hentet fra ulike forsøk utført av Havforskningsinstituttet. I tabellen vises derimot bare de nominelle maskeåpningene, ettersom det er denne verdien oppdretter finner igjen i notsertifikatet. Forsøkene er gjort med ubehandlet notlin (uten impregnering eller coating).

Maskeåpning defineres som indre avstand mellom to motstående knuter/sammenføyninger i en maske når denne er strukket ut i produksjonsretning med minst 10 N, tilsvarende lett håndkraft. Maskeåpning er det målet som er direkte knyttet til regelverkskravet om å forebygge rømming. Det benyttes både i akvakulturdriftsforskriften og i NS9415:2021, som NYTEK23-forskriften viser til.

Tidligere har maskesidelengde blitt brukt som en praktisk tilnærming for å sammenligne studier av risiko for at smolt kan rømme ut gjennom maskene, særlig fordi kunnskapsgrunnlaget for maskeåpning var mangelfullt. Fiskeridirektoratet mener at det nå, med økt kunnskap og forbedret dokumentasjon, er hensiktsmessig å forholde seg til maskeåpning som begrensende faktor for å hindre rømming av rensefisk gjennom maskene.

Rømming av rensefisk kan ha konsekvenser for lokale bestander. For flere av artene som brukes til rensefisk, er det funnet genetiske forskjeller mellom ulike populasjoner. Rensefisk kan bli transportert over store avstander før de settes ut i en merd, langt borte fra området der de ble fisket eller produsert. Dersom slike fisk rømmer, er det fare for at disse kan hybridisere med lokale bestander. På sikt kan kontinuerlig tilførsel av gener fra andre områder føre til at lokale tilpasninger blir mindre representert i bestanden.

Oppdretter har plikt til å utvise særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer, jf. akvakulturdriftsforskriften § 37 fjerde ledd, der bestemmelsen sier at «Maskeåpning i notpose og notpanel skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe gjennom notpose eller notpanel.» Dette kravet gjelder også for rensefisk.

Notsertifikat skal etter regelverket inneholde en verdi for maskeåpning, men Fiskeridirektoratet erfarer at dette er noe som har manglet i flere tilfeller. Dersom denne informasjonen mangler, ta kontakt med notleverandøren for avklaring og be om å få tilsendt dokumentasjon med verdi for maskeåpning. I alle tilfeller er det viktig med god dialog mellom oppdretter og notleverandør om hvordan utforming av notlinet vil kunne påvirke rømmingsrisiko igjennom maskene.