Økt press på havet – behov for tydeligere grep

Sjømatnæringen eksporterte i fjor for 181,5 milliarder kroner og er Norges tredje største eksportnæring. Samtidig blir det stadig vanskeligere å balansere hensynet til miljø, næringsutvikling og arealbruk i havet.

Direktoratet peker på at kampen om havområdene tilspisser seg. Fiskeri, havbruk, havvind og andre næringer konkurrerer om de samme arealene. Dette er en konkurranse som utløser behov for stadig mer kunnskap.

Et mangelfullt kunnskapsbilde, øker risikoen for enkeltstående beslutninger som kan få store konsekvenser – både for natur og næring, sier fiskeridirektøren.

Direktoratet har forsterket innsatsen mot fiskerikriminalitet. Ulovlig aktivitet er en direkte trussel mot både bærekraft og rettferdig konkurranse i næringen. 

– I 2025 er kontrollarbeidet styrket gjennom mer risikobasert tilsyn og tettere samarbeid med politiet og andre etater. Denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer, sier Bakke-Jensen. 

Innen havbruk mener vi at dagens tiltak ikke er tilstrekkelige. Erfaringer og utfordringer fra blant annet torskeoppdrett viser at løsninger utviklet for én art ikke nødvendigvis fungerer for andre. 

Samtidig øker kravene fra både marked og samfunn til bærekraft, særlig knyttet til klima, utslipp og naturpåvirkning. 

– Vi ønsker derfor mer helhetlige og kunnskapsbaserte tiltak og en bedre samordnet forvaltning. Forvaltningens rolle er å bidra med faglige vurderinger som gjør at politiske beslutninger får reell miljøeffekt – ikke bare gode intensjoner, sier Bakke-Jensen.

Digitalisering og bedre datagrunnlag er nøkkelen til bedre forvaltning. Vi har i 2025 styrket arbeidet med dataflyt og analyse, blant annet for å forbedre kontrollene og beslutningsgrunnlaget. 

Likevel er datagrunnlaget på flere områder fortsatt utilstrekkelig, blant annet når det gjelder klimagassutslipp fra fiskeflåten. Dette gjør det vanskelig å utvikle treffsikre tiltak i en tid der klima og natur skal veie tyngre i politikkutformingen. 

Årsrapporten peker tydelig på behovet for

• bedre kunnskapsgrunnlag om hav og klima.

• mer samordnet forvaltning.

• regelverk som sikrer miljøet og gir forutsigbarhet for næringene.

• fortsatt styrket kontroll og etterlevelse.

Budskapet er klart: Skal Norge lykkes med både bærekraft og verdiskaping, må politiske beslutninger i større grad bygge på helhetlige vurderinger – og gi reell effekt i havet.