Senterring gnager hull i krysstau

Under en kamerakontroll fra fôrsentralen ble det oppdaget et hull på 2 x 0,5 meter i spissen av en not. Etter nærmere inspeksjon på notverksted i etterkant kan en se at 14 av 20 krysstau har slitt seg fra senterringen. Dette har da ført til at notlin har revnet videre oppover og laget et stort hull.

Noten var en spagettipose av nylonfiber med 159 meter omkrets, og senterringen hadde en diameter på 224 mm. På hendelsestidspunktet var noten 5 år gammel og hadde vært på service 5 måneder tidligere. Under inspeksjonen på notverkstedet kommer det frem at «øyet» på krysstauene i notspissen ser ut til å være slitt innenifra der det er kontakt med senterring, men at det ikke er noen synlige skarpe kanter eller slitasje på selve senterringen. Det hadde i perioden hullet oppsto vært dårlig vær ved lokaliteten, noe som kan ha vært en medvirkende eller forsterkende årsak. Strekktestene som ble utført i ettertid på notverksted, av både notlin og krysstau, var uten avvik. Det var heller ikke noen andre avvik på selve konstruksjonen.

I etterkant av hendelsen undersøkte virksomheten sine andre enheter av samme type grundig og med økt intervall. På grunn av dette avdekte de påbegynte krysstau-slitasjer på en rekke nøter ved flere lokaliteter.

I forbindelse med en avlusing ble det oppdaget et hull i spissen av en not da denne skulle heises over kulerekken. Noten var inspisert natten før behandling uten å finne tegn til hull eller slitasje. Ved inspeksjon av noten på notverksted ble det tydelig at krysstau hadde slitt seg fra senterring. Den aktuelle noten var en rettvegget sylindernot med 120 meters omkrets. Senterringen hadde en diameter på 175 mm. Totalt hadde 8 av 16 krysstau slitt seg fra senterringen (se figur 3 under). Noten hadde sin første generasjon i sjø og både notlin og krysstau ble strekktestet uten avvik. Det var heller ingen avvik å finne på selve senterringen. Ved nærmere inspeksjon av krysstauene viser det seg at slitasjen både kommer fra kontakt mellom tau og senterring inne i øyespleisen og fra kontakt mellom krysstau.

I forbindelse med hendelsen kontrollerte Fiskeridirektoratet en liknende not fra samme lokalitet som også befant seg på notverkstedet, for øvrig uten registrert slitasje. Ved å kutte opp noen av øyespleisene ble det også her funnet slitasje og gnag fra innsiden av «øynene» mot senterring. 

Det er fremdeles uklart hvorfor friksjon og gnag oppstår enkelte steder, men ikke andre, til tross for bruk av samme type utstyr. Disse to hendelsene har som nevnt over ulik notprodusent, nottype, størrelse og virksomhet. Dette indikerer at det kan foreligge sårbare punkter i overgangene mellom krysstau og senterring, der slitasje kan utvikle seg over tid uten å bli fanget opp ved ordinær visuell kontroll. Dersom slik slitasje ikke oppdages i tide, kan det føre til omfattende skader.

Ettersom visuell kontroll i mange tilfeller ikke vil være egnet til å avdekke slike skader på et tidlig nok tidspunkt, vil regelmessig notkontroll ikke kunne være et tilstrekkelig tiltak alene. Slitasje i dette området må derfor sjekkes nøye i forbindelse med service på notbøteri. I tillegg må lærdom fra slike hendelser inkluderes som grunnlag ved innkjøp av utstyr.

Notkontroll

Slitasje på akkurat dette punktet kan være utfordrende å kontrollere ved vanlig kontroll av not i sjø, siden slitasjen sitter inn mot senterring og der krysstau er i kontakt med hverandre. Dette er med andre ord ikke lett å se med mindre en leter spesifikt etter det. Fiskeridirektoratet vil likevel oppfordre til å ta en sjekk av slike punkter om man mistenker at dette kan være en problematikk som kan oppstå på sine lokaliteter. Spesielt viktig er det å legge inn disse sjekkpunktene i sine notinspeksjoner før/etter en større arbeidsoperasjon og før/etter uvær. Det er mye krefter i sving under håndtering av not som for eksempel heving av lodd over kulerekke, håndtering av bunnring samt andre mindre operasjoner som dødfiskhåndtering. Dette kan påføre ujevn påstand på senterring som igjen kan påføre skader på tauverk/not.

Brukerhåndbøker skal inneholde krav til ettersyn og vedlikehold, jf. NYTEK23 §16 første ledd bokstav f (lovdata.no), men slike krav kan aldri erstatte oppdretters egne risikovurderinger som skal være tilpassa forholdene på den aktuelle lokaliteten. Regelmessig, risikobasert ettersyn er avgjørende for å ha kontroll med utstyret og kunne minimere risikoen for rømming.

På grunn av utfordringene med å kontrollere denne typen slitasje under notkontroll i sjø, er det avgjørende å undersøke dette nøye når nøtene er inne til service på notbøteriet.

Rutiner for å vurdere kontrollrutinene

Fiskeridirektoratet forventer at skader som blir oppdaget under notkontroll og notservice er med i løpende vurderinger av om kontrollrutinene er egnet til å forebygge og begrense rømming. For å kunne forebygge rømming (jf. krav i akvakulturdriftsforskriften § 37), må kontrollregimet være tilpassa til å oppdage skader og slitasje før det oppstår hull eller skader som er store nok til at fisken kan rømme.

Å vurdere rømmingsrisiko ved innkjøp

Det er viktig å systematisere anskaffelsesprosesser slik at risikostyring blir en integrert del av prosessen. Kjente utfordringer knyttet til utstyret må inngå i vurderingene. I veilederen “Fiskeoppdrett i balanse – en veileder i helhetlig risikostyring” kan du lese mer om risikovurderinger i forbindelse med anskaffelse av nytt utstyr.

En bevisstgjøring av hvilken funksjon risikostyring kan ha i anskaffelsesprosesser vil kunne lede til valg som tar ned den konkrete risikoen og samtidig, over tid, stimulere til innovasjon og videreutvikling av løsninger.

 

Uønska enkelthendelser kan gi grunnlag for å endre praksis i næringen

NYTEK23 § 8 stiller krav om at akvakulturanlegg skal ha «tilfredsstillende sikkerhet mot svikt eller ulykke som kan føre til rømming av fisk» og knytter dette til at prosjektering og drift skal skje i tråd med beste praksis og beste kunnskap. Veilederen til denne bestemmelsen utdyper disse kravene: «Hva som er beste praksis og beste kunnskap vil endres i takt med utviklingen, og henviser ikke til en bestemt metode eller kunnskap. For å oppfylle kravet bør det tas hensyn til ny kunnskap om svakheter ved eksisterende metoder. Eksempelvis kan uønskede enkelthendelser gi grunnlag for å endre praksis i næringen. Det forutsettes at aktørene holder seg oppdatert på hva som til enhver tid er beste praksis og beste kunnskap.»

Veileder til NYTEK23 | Fiskeridirektoratet