Vi kan ikke rydde oss inn i evigheten

Så hvem har ansvaret, og hvem tar det?, spør fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen. 

Aldri før har Norge hentet større verdier ut av havet, basert på produksjon av mat. I 2025 eksporterte vi til en verdi av 181,5 milliarder kroner. Vel 30.000 kroner per innbygger. Samtidig henter Fiskeridirektoratet opp tapte garn i en lengde som strekker seg fra London til Lindesnes.

FNs bærekraftsmål er som årene i en båt. Mål 2 handler om å sikre mat til en voksende befolkning, mens mål 14 handler om å ta vare på livet i havet som gir oss denne maten. Vi må altså ro i takt. Å levere på det ene ved å svekke grunnlaget for det andre er ikke fremgang. 

Som forvaltere av havet har vi et klart ansvar. Vi skal legge til rette for vedvarende verdiskaping. Vi må sikre lønnsomhet gjennom bærekraft, ikke på tross av den. Det handler ikke bare om økonomi, men om et helhetlig ansvar for livet i havet og fremtiden.

For plast er vevd inn i alt vi gjør, i redskaper, emballasje og transport. Selv uhell og slitasje sprer mikroplast som aldri forsvinner. Havet fører regnskap med alt vi slipper ut. Hver bit finner veien tilbake, på sitt vis. Om vi ikke endrer kurs, vil vi stå i fare for å spise restene av vår egen likegyldighet.

I tiår har næringen, organisasjoner, frivillige og myndigheter ryddet hav og strender. Likevel øker forsøplingen. Når reinsdyr på Svalbard dør etter å ha viklet seg fast i gamle nøter fra havet, ser vi konsekvensen av forsøplingen i all sin gru. 

Plasten kjenner ingen grenser, ikke mellom næringer, ikke mellom arter, ikke mellom hav og land. Det trengs ikke bare flere ryddeaksjoner, det trengs færre grunner til at vi må rydde. 

Vi må redusere årsakene, ikke bare symptomene, slik at plast ikke undergraver det mangfoldet som holder havet levende. Vi må forvalte havet med samme alvor som vi høster av det.

Verden forhandler om en global plastavtale, bygget på en erkjennelse: Ingen kan rydde opp helt alene. Konsekvensene rammer landene ulikt, derfor må vi forstå ansvaret som delt, og med forskjellig utgangspunkt for handlekraft. 

Norge er en stor havnasjon, og vi har både kunnskapen og systemene til å bidra med løsninger som varer. Det handler ikke bare om hva vi gjør, men om hvordan vi koordinerer innsatsen.

Fiskeridirektoratet har ryddet siden 80-tallet, mengdene øker, teknologien og kunnskapen utvikles stadig og viljen finnes. Men dette går for sakte. Som vi utvikler nedbrytbare redskaper, må vi også bryte ned kildene til forsøpling. Vi må bygge varige barrierer. 

Det handler om holdninger. Ved å endre praksis og øve inn nye metoder, endrer vi også kultur. Og når vi endrer kulturen, kan vi endre fremtiden.

Enten det gjelder skipsvrak på havbunnen, oljerigger i horisonten eller nøter som driver i land, er resultatet det samme. Trusselen mot et rent hav som leverer trygg mat, sikkerhet og verdiskaping.

Kort sagt: Et hav som tåler oss.