Opprenskingstokt med nok en rekord av tapte fiskeredskaper
Hele 1687 garn, omtrent 46,5 km er tatt opp og fjernet fra havbunnen i løpet av Fiskeridirektoratets opprenskingstokt som nå er avsluttet. Dette er ny rekord for 3. året på rad. Også for andre redskaper er det økning i år.
– En slik rekord er både positiv og negativ på samme tid. Resultatet viser at toktet er svært effektivt og er et viktig bidrag for å redusere marin forsøpling og spøkelsesfiske. På den andre siden er det grunn til å spørre om hvorfor ikke årlige tap av redskap reduseres med bedre hjelpemidler og sterkere materialer. En naturlig forklaring kan være økende tillit til meldesystem og opprenskingen, økt fokus på miljø og tilbakelevering. Melde- og oppryddingssystemet Fiskeridirektoratet operer etter er helt unikt i verdenssammenheng, sier toktleder Gjermund Langedal fra Fiskeridirektoratets Miljøseksjon.
Kostbart og omfattende tokt
Dette er det mest kostbare toktet Fiskeridirektoratet gjennomfører i 2025. Det er tilbakelevert verdier til fiskere for flere millioner i fiskeredskaper. Toktet har pågått i over 5 uker og dekket kysten og eggakanten fra Ålesund til Nordkinn halvøya, på dyp mellom 50 - 1300 meter, fordelt på 221 stasjoner. Toktet har pågått døgnkontinuerlig med det innleide fartøyet M/S «Vikingbank».
Totalt er det tatt opp og fjernet
- 1687 garn av ulike typer
- 34 000 meter line
- 18 500 meter diverse tauverk
- 101 teiner samt mengder av vak og anker
- 5200 meter snurrevadtau
- 3000 meter kabel som er forlatt eller dumpa.
I tillegg er det tatt opp en snurrevad fra blåkveitefisket og en større bunntrål som har ligget «lagret» i lang tid samt 6400 meter trålvaier og omtrent 650 kvadratmeter med trål- og notlin.
Betydelige mengder med fisk og ulike skalldyr er registrert, samt 6 døde niser, 6 døde seler, 1 død hval og 1 død håbrann. Det er ikke registrert sjøfugl.
I tillegg er det gjennom fasthekting i garn tatt opp diverse bekledning, sko og mange ulike former plastposer og sekker.
Resultater fra hver enkelt stasjon i kart
Blåkveitefisket
Det var fjorårets store syndebukk, blåkveitegarn er også i 2025 hyppig representert på garnstatistikken. Fiske på store dyp med mindre båter og med liten evne til egen gjenfinning ved tap, gjør dette fisket svært utfordrende.
I 2024 var det tilløp til kaos på feltet med to korte fiskeperioder i kombinasjon med et høyt antall deltakende fartøy.
– Årets regulering med én lang periode har vært et viktig bidrag for å kunne gjennomføre fisket i litt roligere former med redusert fare for tap av redskap. Men, det var nok en god del fiskere som ikke hadde tro på at dette ville bidra til en bedre gjennomføring og derfor ble det noe intensivt og en del tap i start på dette fisket. Vi tror at en videreføring av denne reguleringen vil høste gode resultat i 2026 med hensyn på betydelig reduserte tap i blåkveitefisket, sier Langedal.
Flere «syndebukker»
Ulike former for havbunnskabler som fiberkabler og strømkabler er en tilbakevendende felle for tap av fiskeredskaper. Mengden slike kabler er økende og det er lite rutiner i relasjon til tilsyn og «rengjøring» med hensyn på fasthekting.
Først mistes fiskeredskapen ved fiskeredskapen ved fasthekting i eller nær kabelen, deretter går det fra galt til verre når vi ikke kan fjerne disse redskapene. For å sikre at vi ikke skader kabler så gjennomføres vårt arbeid med en sikkerhetsmargin. Dette medfører dessverre at havbunnskabler virker som rene dødsfeller for fisk og skalldyr, i enkelte områder, som eksempel ved Kjøllefjord og Båtsfjord.
I tillegg fremstår lagring av fiskeredskaper på havbunnen som økende i omfang, spesielt i Nord-Norge. Også her fremstår fasthekting med bruk av faststående fiskeredskaper som en felle, men i tillegg ser vi dessverre at intensjon om laging kan ha en glidende overgang til redskaper som ikke blir tatt opp igjen av ulike årsaker, sier Langedal.
«Rent hav» - vårt fortrinn
Norge eksporterer sjømat for svimlende summer hvert år. Bilder og symbolikk for rent hav er svært viktig i markedsføringen av sjømaten. Da er det også viktig å kunne dokumentere at fiskefeltene våre ikke er forsøplet eller er fulle av fiskeredskaper som bidrar til spøkelsesfiske på marine arter.
– Det unike systemet rundt opprensking av tapte fiskeredskaper, er derfor helt avgjørende i relasjon til villfisk. Mengden av fisk og skalldyr som på denne måten unngår å bli en del av spøkelsesfiske, bidrar indirekte til økt verdiskaping og bedre forvaltning av våre bestander som kan høstes til humant konsum, avslutter Langedal.
Publisert: