Levendelagring av makrellstørje i 2026

Norge har historisk sett fisket mye makrellstørje, men står i dag ovenfor utfordringer knyttet til fangsteffektivitet og lønnsomhet. Kvaliteten på fisken som fanges gjennom tradisjonell fangst, ineffektive avlivningsmetoder og sesongbetont marked har ført til lave råstoffpriser og begrenset deltakelse i fiskeriet.

Levendelagring av makrellstørje kan være en mulig løsning på denne utfordrende situasjonen. Levendelagring tillater kontrollert avlivning av fisken og muliggjør dermed tilførsel av størje i markedet i tråd med dagens krav om kvalitet og fiskevelferd.

I 2020 startet et pilotprosjekt på levendelagring av makrellstørje med mål om å teste og utvikle metodikk og danne grunnlag for et fremtidig regelverk på levendelagring i Norge.

Gjennom prosjektet er det identifisert flere utfordringer som må løses i de ulike fasene av en fangst- og levendelagringsoperasjon. Disse utfordringene er hovedsakelig relatert til:

1. Identifisering av fisk og fangstkontroll

• Forbedre presisjonen til akustiske og optiske overvåkningssystemer som brukes for å oppdage og telle størjer.
• Sikre infrastruktur og tilgjengelighet på fartøy for å kunne håndtere større fangster.

2. Fangst

• Optimalisere størrelse og plassering av småmaskede panel i noten, samt fløytene over denne.
• Generell forbedring av fangsteffektiviteten, spesielt sent i sesongen når størjen har høyere fettinnhold, men opptrer samlet og med mer uforutsigbar adferd.

3. Overføring

• Utvikle et pålitelig kamerasystem og optimalisere plasseringen for å sikre overholdelse av ICCATs regler for størjeoverføring
• Gjennomføre et redesign av overføringskanalen for å forbedre visualisering og øke overføringshastigheten.
• Bruke stereokamerasystemer for å forbedre estimeringsprosedyrer for biomasse.

4. Fiskevelferd og kvalitet

• Utvikle protokoller for overvåking av velferd og kvalitet gjennom hele verdikjeden.
• Utvikle metoder for avliving med lavt stressnivå som fremmer god velferd og kvalitet.
• Utvikle kjøleprotokoller for å bevare størjen før levering og sikre at størjeleveransene oppfyller markedets krav til kvalitet.

5. Levendelagring

• Finne optimal størrelse og maskevidde på lagringsmerden. 
• Forbedre leveringslogistikken (f.eks. med flere mottakspunkter langs kysten og spesialiserte overførings- /transportfartøy).
• Fastsette behovet for fôring for å opprettholde størjens kroppsvekt.
• Definere grensene for fôring og temperatur for størje, samt andre utfordringer knyttet til levendelagring.

Norge har fremforhandlet en resolusjon i ICCAT (Den internasjonale konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk). I resolusjonen fremgår det hvilke krav og forpliktelser som gjelder ved gjennomføringen av pilotprosjektet på levendelagring i Norge. Resolusjon 25-03 kan leses i sin helhet her: 2025-03-e.pdf. Innen 2027 må Norge ha utarbeidet en fullstendig rapport med funnene fra pilotprosjektet. Rapporten skal legges frem for vitenskapskomiteen i ICCAT, med sikte på å etablere et endelig regelverk for levendelagring i norske farvann. 

I 2023 ble det for første gang gjennomført fangst, overføring til transportmerd, transport til kysten, overføring til stasjonær lagringsmerd og lagring av makrellstørje i Norge (Sistiaga m.fl. 2023). Forsøket var et viktig steg i riktig retning, men det gjenstår fortsatt betydelige utfordringer spesielt med tanke på avlivningsmetodikk for at levendelagring av størje skal kunne oppnå høy kvalitet og fiskevelferdsmessige gevinster.

Siden 2023 har det blitt gjennomført flere forsøk og utvikling i alle ledd nevnt over, som har dratt levendelagring av makrellstørje i riktig retning. For inneværende år er målet å gjennomføre fangst, lagring og avlivning av makrellstørje ved å benytte erfaringene innhentet siden prosjektets oppstart. Tidligere erfaring har vist at avstand til lokaliteter og mottak med beredskap, sammen med vekslende værforhold, kan gi store utfordringer med å gjennomføre den fullstendige fangst- og levendelagringsoperasjonen. For å sikre fremdrift i prosjektet er det lagt opp til å kunne avlive størje direkte fra transportmerd.

Human avliving av makrellstørje med minimert stress er et kritisk punkt som gjenstår for å få komme videre i prosjektet. Havforskningsinstituttet vil i samarbeid med søker -som får tildelt kvote- i felleskap utforme detaljerte planer for gjennomføring. HI vil stå som ansvarlige for avlivingsprosedyrer og innhente nødvendige tillatelser til dette. Tildeling av kvote fordrer derfor at det inngås formelt samarbeid med Havforskningsinstituttet.

Tildelingen forutsetter at Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet får tilgang til arbeidet og forskningsresultatene underveis. Begge institusjonene vil bistå med personell under forsøkene, og med rapportering i etterkant. HI vil stille med transportmerd, personell, og metodikk og utstyr for stereokamera ved eventuell overføring fra transportmerd til stasjonær merd, samt avlivningsmetodikk.

Det vil kreve tett samarbeid med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, men søker er hovedeier av fisken og plikter å sette seg inn i regelverk og sørge for at alle nødvendige tillatelser foreligger. Hovedresultatene av forsøket skal rapporteres senest to uker etter forsøket er avsluttet, og danne grunnlag for detaljert rapportering til ICCAT. Dette gjøres i samarbeid mellom søker Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.

Søknaden må inneholde en redegjørelse for når og hvor forsøket skal gjennomføres. Den må også beskrive hvordan søker ønsker å gjennomføre prosjektet fra fangst til slakting. Søknaden må også inneholde opplysninger tilknyttet levering av fisken og eventuelle samarbeidspartnere på mottakssiden.

Søknaden skal sendes til Fiskeridirektoratet med nødvendig dokumentasjon på postmottak@fiskeridir.no  innen fredag 22. mai 2026.

Kontaktperson:

Hermann Pettersen

peher@fiskeridir.no

tlf: +47 404 42 107