Fiskeflåten var mer lønnsom i 2025 enn noensinne

Den norske fiskeflåten opplevde samlet sett en høyere lønnsomhet i 2025 sammenlignet med tidligere år. De fleste fartøygruppene opplevde økt lønnsomhet i 2025, men det er likevel variasjoner mellom de ulike gruppene.

Fiskeridirektoratet har i dag publisert nye tall fra lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten for 2025. Tallene viser en økning i inflasjonsjusterte driftsinntekter for flåten sett under ett, fra 28,6 mrd. kroner i 2024 til 32,2 mrd. kroner i 2025.
 

Figur 1: Utvikling i driftsmargin og driftsinntekter for den norske fiskeflåten, 2000–2025
Figur 1: Utvikling i driftsmargin og driftsinntekter for den norske fiskeflåten, 2000–2025

De totale driftskostnadene var 24,6 mrd. kroner i 2025, og driftsresultatet for flåten var dermed 7,5 mrd. kroner. Driftsmarginen økte fra 18,1 prosent i 2024 til 23,4 prosent i 2025. Dette er den høyeste driftsmarginen som er registrert så langt i undersøkelsen.

Variasjoner i utviklingen i lønnsomhet

Både pelagiske fiskerier og bunnfiskeriene hadde høyere lønnsomhet i 2025 enn i de to foregående årene. Økningen var størst i bunnfiskeriene. 

Fartøy innen bunnfiskeriene oppnådde samlet sett en driftsmargin på 18,2 prosent i 2025, den høyeste siden 2019. Som vist i figur 2 økte driftsmarginen for både kystfiskefartøy og havfiskefartøy i 2025 sammenlignet med året før. Blant kystfiskefartøyene hadde kystreketrålerne en av de høyeste driftsmarginene i 2025, med 15,8 prosent. Dette en liten nedgang fra året før, men nivået er likevel historisk høyt for denne fartøygruppen. Gruppen konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde hadde en driftsmargin på 13,9 prosent, den høyeste som er målt i undersøkelsen så langt.

Figur 2: Utvikling i driftsmargin for bunnfiskeriene, fordelt på kystfiskefartøy og havfiskefartøy, 2000–2025
Figur 2: Utvikling i driftsmargin for bunnfiskeriene, fordelt på kystfiskefartøy og havfiskefartøy, 2000–2025

Blant de havgående fartøyene innen bunnfiskeriene hadde havgående krabbefartøy den høyeste driftsmarginen i 2025, med 24,1 prosent. Siden denne gruppen ble etablert som en egen fartøygruppe i lønnsomhetsundersøkelsen i 2015, har den bare oppnådd positiv driftsmargin ett år tidligere, i 2021. Også konvensjonelle havfiskefartøy og torsketrålere opplevde en økning fra tidligere år, og begge gruppene oppnådde sin høyeste driftsmargin siden 2019 med henholdsvis 13,2 prosent og 22,6 prosent.

Fartøy innen de pelagiske fiskeriene oppnådde samlet sett en historisk høy driftsmargin på 31,8 prosent i 2025, marginalt høyere enn i 2011. Blant fartøygruppene i de pelagiske fiskeriene var det ringnotfartøyene som hadde den høyeste driftsmarginen, med 33,5 prosent. Som for de fire foregående årene er dette også fartøygruppen med høyest driftsmargin på tvers av alle fartøygrupper i undersøkelsen.

Figur 3: Utvikling i driftsmargin i pelagiske fiskerier, fordelt på kystfiskefartøy og havfiskefartøy, 2000–2025
Figur 3: Utvikling i driftsmargin i pelagiske fiskerier, fordelt på kystfiskefartøy og havfiskefartøy, 2000–2025

Økningen i driftsmarginen i de pelagiske fiskeriene de siste årene har vært størst blant kystnotfartøyene, slik figur 3 viser. Kystnotfartøy 11-21,35 meter hjemmelslengde og kystnotfartøy inkl. ringnotsnurpere uten konsesjon hadde en betydelig forbedring fra 2024 til 2025, mens kystnotfartøy under 11 meter hjemmelslengde hadde en svak nedgang, med en driftsmargin på 28,6 prosent i 2025. Dette er likevel

Kystnotfartøy 11-21,35 meter hjemmelslengde oppnådde sin høyeste driftsmargin siden 2009 med 27,3 prosent, mens kystnotfartøy inkl. ringnotsnurpere uten konsesjon oppnådde den høyeste driftsmarginen så langt i undersøkelsen, på 31,4 prosent.

Driftsmarginen for de ulike fartøygruppene i 2025 er oppsummert i tabellen under.

Tabell 1: Driftsmarginer for de ulike fartøygruppene i 2025
Tabell 1: Driftsmarginer for de ulike fartøygruppene i 2025

Økte priser på fisk og reduserte kostnader

Til tross for lavere kvoter og dermed reduserte fangstmuligheter i 2025, viser tallene for flåten samlet sett høyere priser på fisk i 2025 enn i 2024. Prisene på tvers av fiskeslag økte med 36 prosent, samtidig som fangstkvantumet gikk ned med om lag 15 prosent. Prisøkningen fra 2024 til 2025 var størst for makrell og snøkrabbe.

Flåten hadde samlet sett lavere driftskostnader målt som andel av driftsinntektene i 2025 enn i de to foregående årene. Nedgangen skyldes i stor grad reduserte drivstoffkostnader. Den relative nedgangen i drivstoffkostnader var noe større i de pelagiske fiskeriene enn i bunnfiskeriene, spesielt for havgående fartøy. På fartøygruppenivå var kystreketrålere, konvensjonelle havfiskefartøy og pelagiske trålere blant gruppene med størst reduksjon i drivstoffkostnadene målt som andel av driftsinntektene. Merk at drivstoffkostnadene slik de presenteres i lønnsomhetsundersøkelsen er fratrukket eventuelle drivstofftilskudd og kompensasjonsbeløp for ulike ordninger.  

Drivstoffkostnadene påvirkes både av drivstoffprisen og av forbruket. Forbruket vil igjen variere med forhold som tilgjengelighet til fisken og værforhold. Det samlede drivstofforbruket i flåten økte noe fra 2024 til 2025.

Figur 4: Utvikling i drivstofforbruk, 2001–2025
Figur 4: Utvikling i drivstofforbruk, 2001–2025

Opplysninger om drivstofforbruk er samlet inn i forbindelse med lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten siden 2001. Det er ikke alle fartøy som rapporterer drivstofforbruk, men andelen fartøy med registrerte opplysninger har økt over tid. Fiskeridirektoratet har ikke data om drivstoffpriser.

Endring i metode for populasjonsfastsettelse i 2025

Metoden for fastsettelse av populasjonen er endret fra 2025-undersøkelsen. Formålet er en metode som skal være mer robust for eventuelle svingninger. I 2024 gikk antall fartøy i populasjonen kraftig ned, noe som medfører særlig usikkerhet knyttet til balansestørrelsene for dette året. I 2025 ligger balansestørrelsene igjen nærmere nivået i 2023. Generelt er det større usikkerhet i resultatene for balansestørrelser enn resultatstørrelser i lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten. Dette skyldes beregningsmetoden som benyttes.

Publisert: