Håndbok for kystnære fiskeridata

Denne håndboka er en revidert utgave av «Veiledning for innsamling av kystnære fiskeridata». Håndboka erstatter tidligere veileder utgitt om samme tema, og tilhørende vedlegg med veiledning i intervjuteknikk ved registrering av kystnære fiskeridata.

​Håndboka skal benyttes ved oppdatering av eksisterende registreringer i Fiskeridirektoratets kartløsning Yggdrasil, og ved registrering av nye områder i kartløsningen. 

​Håndboka inneholder informasjon i kapitlene 1-3 samt praktisk veiledning og metodebeskrivelse i kapitlene 4 og 5.

1.1 Om behovet for kystnære fiskeridata

Det er stort arealpress langs kysten. Ulike interesser konkurrerer om bruken av kystsonen. Kunnskap om hvilke områder som er de viktigste for de kystnære fiskeriene er viktig for at både Fiskeridirektoratet og andre skal kunne ta hensyn til fiskeriinteressene i kystsoneplanleggingen. God kunnskap om kystområdene, blant annet i form av stedfestede data om arealbruk og ressurser, er viktig for å kunne forvalte disse områdene på en forsvarlig måte i sameksistens med andre brukere av kysten. Som statlig organ skal Fiskeridirektoratet legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. (Jamfør plan- og bygningsloven §2-1 «Kart og stedfestet informasjon»)

 I tilfeller der revisjon av kystnære fiskeridata i en kommune eller sjøområde gjøres i forkant av eller undervegs i en planprosess, vil dette gi kommunene et bedre kartgrunnlag, men er ikke å betrakte som medvirkning etter plan- og bygningsloven. (Jamfør plan- og bygningsloven kapittel 5 «Medvirkning i planleggingen»)

​Kystnære fiskeridata er et viktig kunnskapsgrunnlag blant annet ved kystsoneplanlegging etter plan- og bygningsloven, behandling av søknader om akvakulturtillatelser, drift av akvakultur og i arbeidet med marine verneplaner.

1.2 Om bruken av datasettet

At et område er registrert betyr at det er viktig og utmerker seg nasjonalt, regionalt eller lokalt. 

​Om Fiskeridirektoratet mener et registrert område er av «nasjonal eller vesentlig regional betydning», og kan være grunnlag for innsigelse jamfør plan- og bygningsloven § 5-4, vil avgjøres gjennom en konkret vurdering i hver enkelt plansak.

Utgangspunktet for kartleggingen har vært å få kunnskap om viktige bruks- og ressursområder for fiskeriinteressene. Enkelte kartlag har fått en mer direkte betydning, gjennom forskrifter for tildeling og drift av akvakultur.

2.1 Historisk bakgrunn

Fiskeridirektoratet har registrert kystnære fiskeridata siden 1980-tallet. Tiltagende aktivitet i kystsonen, særlig den voksende akvakulturnæringen, økt fokus på ressursforvaltning, samt at plan- og bygningslovens virkeområde ble utvidet til også å gjelde sjøarealer, medførte at fiskeriforvaltningens behov for å få kartfestet bruks- og ressursområder økte.

Intervju av fiskere og andre med kunnskap om hvor det utøves fiske, har vært den viktigste metoden. Registreringer ble gjort i forbindelse med ulike prosjekter, men ikke systematisert for videreformidling. På begynnelsen av 1990-tallet ble det anskaffet elektronisk kartløsning, som ble brukt i varierende grad. I 2003 ble Fiskeridirektoratets GIS-prosjekt (geografiske informasjonssystemer) startet, og det ble utarbeidet datafangstskjema for et sett fiskeritema.

I 2008 la «Utvalget for Kystnære fiskeridata» fram sin anbefaling om hvordan fiskeridata videre skulle samles inn, registreres og offentliggjøres. På grunnlag av den, ble den første veilederen for innsamling av kystnære fiskeridata utgitt i 2010. Veilederen ble revidert i 2016. Bruk av andre datakilder i tillegg til intervju, ble kort omtalt i den reviderte veilederen.

Som følge av metodeutvikling i flere etapper, består datasettet Kystnære fiskeridata av registreringer med utgangspunkt i ulik metode. Det må legges til grunn at ulik metode kan føre til ulike resultat. Selv om etterprøvbarhet ikke er fullt ut realistisk, er det i datasettet pr. 2025 flere eksempler på registreringer som ikke ville vært registrert på samme måte i dag. Det er mange mulige årsaker til dette, og det kan ha sin bakgrunn i alt fra digitalisering av frihåndstegninger til ulik forståelse av retningslinjer for hva som er/ikke er en viktig fiskeplass.

Håndboka inkluderer nå bruk av nye og flere datakilder i tillegg til intervju. Kartlag som ikke lenger er relevante, eller som metoden er uegnet for å samle informasjon om, kan fjernes fra den offentlige visningen av datasettet. En digital registreringsløsning er tatt i bruk.

2.2 Nye datakilder

I tiden etter 2016, da veilederen sist ble revidert, har datamengden om fiskefartøyers posisjoner og fangster økt. Det foreligger i dag lengre tidsserier for flere av disse datasettene som kan bidra til økt kunnskap om kystnære fiskerier. Metodikken og mulighetene for sammenstilling av ulike datasett har også utviklet seg.

På bakgrunn av dette vil kartleggingen av kystnære fiskeridata i tiden fremover være basert på opplysninger fra intervju med fiskere eller personer med gode kunnskaper om fiskeri i egen region, i tillegg til andre datakilder som:

• posisjonsdata fra Vessel Monitoring System (VMS)
• automatisk identifikasjonssystem (AIS)
• fangstdata fra elektronisk fangstdagbok (Electronic Reporting System, ERS) og sluttsedler
• innrapporterte faststående bruk jamfør høstingsforskriften § 25  (For mer informasjon om rapportering av faststående bruk, se: https://lovdata.no/forskrift/2021-12-23-3910/§25)
• innrapporterte låssettinger i forbindelse med pelagiske fiskerier jamfør høstingsforskriften §§ 34-38. (For mer informasjon om samfiske og samføring av pelagiske fangster, se: https://lovdata.no/forskrift/2021-12-23-3910/§34)
• beste offentlig tilgjengelige sjøkart

Ved å kombinere intervjudata og andre datakilder, slik denne håndboka legger opp til, øker sannsynligheten for at Fiskeridirektoratets datasett viser de viktigste områdene for fiskebestandene og fiskeriene.

2.2.1 Feilkilder i datasettene

Det må presiseres at utvidet bruk av posisjons- og fangstdata og andre data fra fiskeriaktivitet i kartleggingen ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av fiskeriaktiviteten i et område. Dette har sammenheng med usikkerhet, feilkilder og dekningsgraden som i dag foreligger for datagrunnlaget.

For at linjer mellom posisjoner skal genereres og betegnes som fiske i våre datasett, er det visse definerte kriterier knyttet til fiskefartøyets hastighet og posisjon som må oppfylles. Grunnen til dette er at vi ønsker å vise linjer mellom posisjoner hvor det drives aktivt fiske, og skille ut annen aktivitet som transport til eller fra fiskeområder. Denne metoden har sine svakheter ved at utøvelsen av fiskerier og bruk av ulike fiskeredskaper krever ulike tilpasninger i forhold til hastighet og manøvrering, og det vil derfor være usikkerhet knyttet til om all faktisk fiskeaktivitet fanges opp. I tillegg vil ferdsel i kystnære farvann, gjennom trange farleder og i nær tilknytning til havner, medføre tilpasninger i fartøyenes hastighet. Slik kan aktiviteten bli registrert som aktivt fiske, mens det i realiteten er annen aktivitet.

Posisjonsdata kobles sammen med informasjon fra fangstrapportering (sluttsedler eller ERS). Datasettene våre er dermed basert på innrapporterte opplysninger som kan inneholde uriktig informasjon. Dette kan være feil opplysninger knyttet til redskap, art, posisjonsdata eller fangststart- og stopptidspunkt. Det er ikke alltid fangstrapportering kan kobles til posisjonsrapportering. De vanligste grunnene til dette er manglende utstyr på fartøyet, tekniske problemer med utstyr eller at fangstrapporter ikke er utfylt korrekt.

Datasettene Fiskeridirektoratet har tilgjengelig for faststående bruk og låssettinger har også varierende datakvalitet. Disse datasettene er basert på innrapporterte opplysninger og god kvalitet forutsetter dermed at innrapporteringer og oppfølging av disse er gjort på riktig måte.

2.2.2 Mangler ved dekningsgrad

Ikke alle mindre fiskefartøyer bruker AIS eller er underlagt kravene om elektronisk rapportering. Forskriften om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften) er i stadig endring, herunder kravene til posisjonsrapportering. Kravene omfattet i utgangspunktet norske fiske- og fangstfartøy på eller over 15 meter (12 meter i et gitt område i Skagerak). I 2025 er alle fiskefartøy på eller over 10 meter største lengde omfattet av kravet til posisjonsrapportering. Videre utvidelse av posisjonsrapporteringskravet er planlagt slik at alle norske fiske- og fangstfartøy over 8 meter største lengde vil være underlagt dette innen starten av 2026. Det vil ta tid å bygge opp et solid datagrunnlag og gode tidsserier for fiskeriaktivitetsdata for mindre fiskefartøy etter hvert som de har blitt eller blir omfattet av rapporteringskravet, men over tid vil dette kunne bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for kartlegging av de viktigste kystnære fiskeriene.

Til tross for de overnevnte utfordringer knyttet til usikkerhet, feilkilder og dekningsgrad, har Fiskeridirektoratet allerede i dag tilgang på et godt datagrunnlag for fiskeriaktivitetsdata fra den norske fiskeflåten. Bruk av dette datagrunnlaget kombinert med intervjudata vil bidra til å øke kvaliteten og troverdigheten for store deler av datasettet kystnære fiskeridata.

2.3 Tillitsbasert metode

I kartlegging av kystnære fiskeridata er det sentralt å unngå at registreringer blir foretatt på feil grunnlag. Dette kan være registreringer på sviktende grunnlag, eller at informanter kan ha skjulte agendaer og dermed gi uriktig informasjon eller overdrive viktigheten av et område, for å ekskludere annen næringsvirksomhet i området.

I kartleggingsarbeidet skal det tilstrebes at alle registreringer foretas på et nøytralt grunnlag og etter beste tilgjengelige kunnskap. Metoden for innsamling av kystnære fiskeridata har vært og er fortsatt i høy grad basert på tillit til informantene. De senere årene har det, med utgangspunkt i ønsket om å legge beste tilgjengelige kunnskap til grunn og av effektivitetshensyn, også blitt benyttet fiskeriaktivitetsdata (i første rekke posisjons- og fangstdata og historikk for faststående bruk) i kartleggingsarbeidet. Dette gjør eventuelle registreringer uten tilstrekkelig grunnlag mindre sannsynlig og kan være egnet til å gi dataene høyere legitimitet.

2.4 Sjøsamiske fiskeriinteresser

Utøvelse av sjøsamisk fiske foregår ofte i de samme områdene som annet fiske. De bruksområdene for kommersielt fiske etter marine arter som blir kartlagt gjennom innsamling av kystnære fiskeridata, vil derfor ofte også omfatte områder som er viktige for samiske interesser. Det er imidlertid viktig å være klar over at områder for ikke-kommersielt fiske, for eksempel knyttet til matauk, ikke inngår i Fiskeridirektoratets datasett.

2.5 Fritids- og turistfiske

Fritids- og turistfiske kan i likhet med annet fiske i prinsippet foregå overalt i sjøen. Det vil ikke vanligvis være samme krav til tetthet av fisk i fritids- og turistfiske som for yrkesfiske (ervervsmessig fiske og fangst). Bruks- og ressursområder for yrkesfiskere vil i mange tilfeller være viktige også for fritids- og turistfiske, men det finnes mange eksempler på at det motsatte ikke er tilfelle. Kystnære fiskeridata er informasjon som primært stammer fra yrkesfiskere og som derfor i første rekke er egnet til å gi informasjon om kystnært yrkesfiske. For definisjonen av yrkesfiske (ervervsmessig fiske), viser vi til deltakerloven §3 første ledd: «Med ervervsmessig fiske og fangst menes i denne lov all høsting av viltlevende marine ressurser når vedkommende yrkesutøver har dette til levevei alene eller sammen med annen næring og hvor fartøy nyttes.»

 

Kartlegging av kystnære fiskeridata er både komplisert og tidkrevende på grunn av økosystemenes kompleksitet og mange dynamiske variabler.

Yrkesfiskere har gode kunnskaper om blant annet bruksområdenes avgrensninger, bunn- og strømforhold, de marine ressursene i området og deres utvikling over tid. Denne kunnskapen er basert på fiskernes egne eller overleverte erfaringer fra andre fiskere, subjektive erfaringer som kan variere fra person til person. Denne videreføringen av kunnskap er viktig fordi fiskeriene er i stadig utvikling, det kan være betydelige variasjoner fra år til år, og det kan være store geografiske forskjeller både når det gjelder marine økosystemer og fiskeriaktiviteten langs kysten. Erfaringsbasert kunnskap er derfor velegnet til å fange opp historiske og langsiktige mønstre og variasjoner i lokale økosystemer.

Bruken av slik erfaringsbasert kunnskap er forankret i Naturmangfoldloven § 8 som omhandler kunnskapsgrunnlaget:

«Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.»

Det er ikke realistisk at vi innenfor en rimelig tidshorisont vil ha naturvitenskapelig kunnskap om alle marine arter og utbredelsen av dem. Norskekysten er lang og mangfoldig, og det er lange tradisjoner for fiskeri langs denne kysten. Innenfor forvaltning av kystnære sjøområder er det nyttig kunnskap og erfaringer å hente fra fiskere.  På denne måten vil man kunne få mer informasjon om faktiske forhold enn om en utelukkende skulle basere seg på naturvitenskapelig kunnskap, og dermed kunne fatte avgjørelser på et solid kunnskapsgrunnlag.

Denne veilederen beskriver hvordan ulike steg i prosessen knyttet til oppdatering av kystnære fiskeridata skal gjennomføres.

4.1 Beslutning om oppdatering

Det har over lengre tid vært større behov for oppdatering av kystnære fiskeridata enn det vi har kapasitet til. Det må følgelig gjøres en prioritering. I denne vurderingen skal det legges vekt på (prioritert rekkefølge):

1. Vurdering av kvalitet på data
2. Vurdering av alder på data
3. Justerende faktorer:

a) kommunens planer om revisjon av plan for sjøarealer (++).
b) kommunen/områdets viktighet i fiskerisammenheng (+).

Oppdatering av kystnære fiskeridata i en kommune eller i et kystområde kan skje med bakgrunn i alder og kvalitet på eksisterende data, eller av andre grunner. Oppdatering vil ofte bli aktualisert forut for eller i forbindelse med en prosess med revisjon av plan for sjøarealer. Ved årsskifte skal det utarbeides en oversikt over oppdateringer som planlegges for påfølgende år. Denne oversikten skal legges ut på Fiskeridirektoratets nettsider.

Seksjonssjef for Arealseksjonen kan beslutte hvilke kommuner/områder kystnære fiskeridata skal prioriteres oppdatert.

Seksjonssjef for Arealseksjonen kan også beslutte å gjennomføre:

• heldigitale oppdateringer (uten intervju) av bruksområder i et sjøområde dersom oppdatering er svært viktig å få gjennomført, men det ikke er ressurser til reiser og intervjuer.
• mindre endringer i datasettet. Dette kan dreie seg om mindre, tematisk og geografisk avgrensede oppdateringer. Typiske eksempler på dette kan være mindre justeringer av et enkelt kartlag/en enkelt registrering, dersom det gjennom Arealseksjonens saksbehandling eller i andre sammenhenger sannsynliggjøres at registreringen gir uriktig eller svært upresis informasjon.

Slike endringer er aktuelle å gjøre i tilfeller der fiskeriaktivitet er solid dokumentert gjennom fiskeriaktivitetsdata og tyder på åpenbare feil og mangler i kystnære fiskeridata. Sletting av registreringer gjennomføres normalt ikke i denne typen oppdateringer, på grunn av manglende data fra den minste flåten og at vi dermed ikke kan avkrefte at en fiskeplass er viktig.  

 4.2 Arbeidsgruppe i Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratets arbeid skal gjennomføres av en arbeidsgruppe bestående av minimum 2 personer. I arbeidsgruppen må det være grunnleggende fiskeri- og arealkompetanse og nødvendige kjennskap til kartløsningene som brukes.  

Seksjonssjefen for Arealseksjonen peker ut medlemmer til arbeidsgruppen, herunder én prosjektansvarlig. Nødvendig kartteknisk bistand fra Kartseksjonen, i all hovedsak visualisering av forslag i forkant av møter med informanter, klareres med Kartseksjonen ved behov.  

Arbeidsgruppens medlemmer fordeler arbeidsoppgavene i denne veilederen mellom seg.

4.3 Gjennomgang av eksisterende datasett før møte med informanter

I god tid før møte med informanter fra fiskarlag / lokale fiskere skal arbeidsgruppen i Fiskeridirektoratet gjennomgå eksisterende datasett i Yggdrasil i henhold til retningslinjene i kapittel 5.

4.4 Forberedelse av møte med informanter

4.4.1 Møtetidspunkt

Planlegg oppstart av arbeidet i god tid.

Tidspunkt for avholdelse av møte, må tilpasses fiskernes arbeidsdag. En bør forsøke å unngå å legge møter til tidspunkter som kolliderer med viktige sesongfiskerier.

Når oppdateringen av kystnære fiskeridata skjer i tilknytning til rullering av kommuneplanens arealdel eller annet arbeid med kystsoneplaner, bør tidsplanen for kartleggingen samordnes med tidsplanen for planprosessen.

Hvor lang tid som settes av til møte, må tilpasses omfanget av registreringer og området som skal gjennomgås.

4.4.2 Fysisk eller digitalt møte

Møtet med informanter kan avholdes fysisk eller digitalt.

Uavhengig av om møtet avholdes fysisk eller digitalt, er det viktig å kunne vise kart på skjerm av tilstrekkelig størrelse i felles visning.

4.4.3 Utvelgelse av informanter

Det er viktig å finne fram til informanter med god lokal og regional kunnskap om fiskeriene i området som skal kartlegges.

Det er flere typer bruks- og ressursområder som skal gjennomgås. Noen personer har større kunnskaper enn andre om bestemte typer områder og fiskerier. Det bør legges ned en del arbeid i å fremskaffe informanter, som til sammen har bred kunnskap fra ulike fiskerier og/eller områder.

Lokale/regionale fiskarlag kan være gode kontaktpunkt for å finne fram til kunnskapsrike informanter. Fiskeriaktvitetsdata vil også være egnet for å finne fram til fartøy/fiskere med lokal tilhørighet, som har god områdekunnskap om ulike fiskerier. Det kan være aktuelt å intervjue tidligere yrkesfiskere i tilfeller der en ikke lykkes i å få aktive fiskere til å stille som informanter.

Dersom det i møtet med informanter kommer fram informasjon som tilsier at det finnes andre fiskere med svært god kjennskap til enkelte områder eller bestemte fiskerier, kan disse med fordel kontaktes for å avtale eget fysisk eller digitalt møte om områder eller tema vi ikke får opplysninger om i møtet med de forhåndsdefinerte informantene.

4.4.4 Informasjon i forkant av møteinnkalling

Mulige informanter bør først kontaktes muntlig og forespørres om de er villig til å delta i arbeidet med oppdatering av kystnære fiskeridata.

4.4.5 Innkalling til møte

De som påtar seg oppgaven å være informanter, skal få tilsendt skriftlig innkalling til møte.

Ved oppdatering av større sjøområder, kan det være hensiktsmessig og arrangere flere møter som dekker ulike fiskerier og/eller områder.

Innkallingen skal arkiveres i WebSak.

Sammen med innkallingen, eventuelt i en ettersending, skal arbeidsgruppen beskrive forslag til justeringer. Arbeidsgruppen vurderer hvordan det er hensiktsmessig å beskrive forslag til justeringer. Ofte vil det være hensiktsmessig å beskrive gjennom visualisering i kartverktøy eller andre illustrasjoner.

Informantene skal bes om å gjennomgå den tilsendte informasjonen og forberede svar på følgende spørsmål til møtet:

• Bør noen registreringer justeres, eventuelt hvordan og hvorfor?
• Bør nye registreringer legges til, eventuelt hvorfor?
• Bør noen registreringer slettes, eventuelt hvorfor?

4.5 Gjennomføring av møte med informanter

I møtet med informanter skal opplysninger oppdateres/innhentes i samsvar med retningslinjene i kapittel 5.

Det er et mål at informantene og de som deltar fra Fiskeridirektoratet i møtet kommer fram til en omforent ramme for innholdet i et oppdatert datasett.

4.6 Arbeid etter møtet

Arbeidsgruppen i Fiskeridirektoratet som arbeider med oppdateringen skal med bakgrunn i innspillene og drøftingene i møtet utarbeide et forslag til oppdatert datasett for den aktuelle kommunen eller den delen av kysten som er omfattet av oppdateringen. Dette bør skje snarest mulig etter møtet.

Forslaget skal som hovedregel sendes til møtedeltakerne og til lokalt fiskarlag for kvalitetssikring med to ukers frist for tilbakemelding. Det er Fiskeridirektoratet som er ansvarlig for dataene, men kvalitetssikringen i etterkant av møter kan være nyttig for å sikre at dataene blir av best mulig kvalitet og for å unngå misforståelser. Dersom det kun gjøres mindre endringer i datasettet, kan en vurdere å publisere endringene uten kvalitetssikring.

4.7 Godkjenning av oppdatert datasett

Med bakgrunn i arbeidsgruppens forslag til oppdatert datasett og eventuelle merknader fra kvalitetssikring, skal arbeidsgruppen ferdigstille et endelig forslag til oppdatert datasett.

Seksjonssjef for Arealseksjonen har myndighet til å publisere det oppdaterte datasettet. Myndigheten delegeres til den prosjektansvarlige for den enkelte kartleggingsrunde.

4.8 Formidle informasjon om oppdatert datasett

Når oppdatert datasett for en kommune eller et område er godkjent og publisert, skal informasjon om det formidles til informantene som deltok i oppdateringen, relevante lokale og regionale fiskarlag, aktuelle kommuner, Kartseksjonen og Seksjon akvakulturtilsyn og veiledning. Arealseksjonen orienteres i seksjonsmøte.

Det skal legges ut informasjon om utførte oppdateringer årlig på Fiskeridirektoratets nettside.

Datasettet kystnære fiskeridata innenfor et avgrenset sjøområde skal oppdateres som beskrevet i disse retningslinjene. Det kan likevel være aktuelt å gjennomføre mindre omfattende endringer (en enkelt registrering eller et enkelt tema innenfor et avgrenset sjøområde), jf. 4.1.

Eksisterende registreringer i Yggdrasil dekker området innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen. I de tilfellene der bruks- og ressursområder innenfor denne grensen strekker seg utenfor 4 nautiske mil, er også disse registrert. Denne avgrensningen av dekningsområdet for datasettet skal videreføres.

Digital registreringsløsning for Kystnære fiskeridata skal benyttes.

For hvert av datasettene gis det føringer for:

1) Gjennomgang av eksisterende datasett før møte med informanter

2) Data som skal oppdateres/innhentes i møte med informanter

3) Sletting av eksisterende registreringer

5.1. Generelt om videreføring og sletting av registreringer

Registreringer som er godt dokumentert og som oppfyller kravene beskrevet i kapittel 4 og 5 i denne håndboken, kan videreføres uten endringer i datasettet. Disse vil få en ny «dato oppdatert».

Ved sletting av en registrering fra det offentlig tilgjengelige datasettet «Kystnære fiskeridata» i Yggdrasil, vil registreringen få status som «slettet» og ikke lenger være synlig. Fiskeridirektoratet arkiverer slettede registreringer, slik at de fortsatt vil finnes i en database med historiske registreringer. Dersom det vurderes å slette enkeltregistreringer fra det offentlig tilgjengelige datasettet i Yggdrasil, er det viktig at dette begrunnes. Dette er beskrevet nærmere videre i dokumentet, se eksempelvis 5.3 c).

5.2. Bruksområder

Et bruksområde er et arealavgrenset område som benyttes i forbindelse med kommersielt fiske og/eller fangst av marine arter. «Fiskeplasser» og «Låssettingsplasser» er underkategorier av begrepet «Bruksområder».

For at et område skal være registrert som bruksområde, er det en forutsetning at det utmerker seg som viktig for fiskerinæringen nasjonalt, regionalt eller lokalt. Det vil variere mellom ulike fiskerier hvor ofte en fiskeplass er i bruk.

Fiskeriaktivitet foregår mer eller mindre over alt i sjøen. Enkelte fiskerier er godt egnet for kartfesting i kraft av å foregå årvisst på samme sted til samme tid. Andre fiskerier er mer krevende, i og med variasjon i biologiske, markedsmessige og regulatoriske forhold. Dersom absolutt alle områder hvor det foregår fiskeriaktivitet blir registrert, uten prioritering av de viktigste, blir nytteverdien av registreringsarbeidet begrenset når det i konkrete saker skal brukes som kunnskapsgrunnlag av forvaltningen. Denne håndboka beskriver metodikk for kartfesting av de viktigste områdene. 

5.3. Fiskeplasser

Fiskeplass: Et arealavgrenset område hvor det drives kommersielt fiske og/eller fangst av marine arter.

For at en fiskeplass skal registreres, må fisket innenfor det arealavgrensede området utpeke seg i forhold til annet areal i nærheten. En fiskeplass kan utpeke seg på flere måter. Det er nærliggende at det som regel vil være høyere innsats i fisket på fiskeplassen enn i omkringliggende områder. Innsatsen kan i denne sammenhengen måles på flere måter, blant annet:

• antall innmeldte faststående bruk
• antall posisjonssignaler fra fiskefartøy som driver fiske
• antall fangstoperasjoner
• yrkesfiskere vurderer plassen som viktig

Merk imidlertid at enkelte fiskerier kan ha høy fangst pr. enhet innsats. Her vil både frekvens (hvor ofte fisket foregår) og intensitet (antall enheter innsats) være lav. Fiskeplasser som brukes sjelden og uregelmessig, men der det med ujevne mellomrom høstes store og/eller godt betalte fangster, skal også kunne registreres.  

Fiskeplasser blir i Yggdrasil vist i to forskjellige kartlag; «Fiskeplasser – Aktive redskap» og «Fiskeplasser – Passive redskap».  I tillegg finnes det et tredje kartlag for «Rekefelt» som består av et utvalg av områder fra «Fiskeplasser – Aktive redskap» hvor det drives eller har blitt drevet rekefiske med reketrål.

Det er flere eksempler på installasjoner og virksomhet som påvirker fiskets geografiske utstrekning. Akvakultur er et nærliggende eksempel, der tillatelse til å etablere en akvakulturlokalitet medfører en eksklusiv bruk av et definert sjøareal. I tillegg følger en fiskeforbudssone 100 m fra anlegget av akvakulturdriftsforskriften § 18.  I tillegg vil fortøyningene til et akvakulturanlegg også kunne hindre eller ha endret fiskets arealmessige utstrekning utenfor fiskeforbudssonen.

Videre kan anlegget og driften medføre endret tilgjengelighet av forskjellige arter av fisk. Noen arter kan få redusert tilgjengelighet som følge av akvakultur, mens andre opptrer i store antall og er godt tilgjengelig for fiske.

Fiskeplasser skal ikke registreres, avgrenses eller slettes kun med bakgrunn i at det er etablert installasjoner eller annen virksomhet i eller ved feltet. Vurderingen av om det er sannsynlig at området vil bli brukt til fiske i framtiden, skal skje med bakgrunn i hvor det er grunnlag for høsting på lang sikt.

a) Gjennomgang av eksisterende datasett før møte med informanter

Alle registrerte fiskeplasser i området som er omfattet av oppdateringen, skal gjennomgås. Registreringene skal sees i sammenheng med fiskeriaktivitetsdata som er tilgjengelig for Fiskeridirektoratet samt åpne data om yrkesfiske.  Datakildene som skal brukes i sammenheng med gjennomgang av eksisterende datasett består av:

• Posisjonsrapportering (VMS) og elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata (ERS)
• Automatisk identifikasjonssystem (AIS) og landings- og sluttseddeldata
• Innrapporterte faststående bruk
• Fartøyregisteret, kjøperregisteret og landingsdata

Med bakgrunn i gjennomgangen og vurderingen kan nye områder foreslås, og eksisterende registreringer foreslås justert eller slettet.

b) Data som skal oppdateres/innhentes i møte med informanter

Følgende opplysninger skal oppdateres/innhentes i møte med informanter:

Arealavgrensning

Det er det totale areal fiskeredskapene opptar som skal tegnes inn på kartet. Det omfatter manøvreringsareal når fisket pågår. Det er viktig at områdene som registreres tegnes inn så nøyaktig som mulig.

Stedsnavn

Navn som best beskriver området, f.eks. «Vest for Storholmen».

Arter

Hvilke arter som blir fisket i området.

Redskap

Hvilke fiskeredskaper som blir brukt.

Tidsrom

Når på året fiskeriet foregår (hvilke måneder).

Brukere

For å kategorisere bruken av fiskeplasser er det den geografiske tilknytningen til fiskefartøyene som de siste 10 årene har deltatt i fiskeriet på den aktuelle plassen som avgjør hvilken kategori som skal benyttes. Fylker og kommuner (på kartleggingstidspunkt) skal benyttes som geografisk inndeling av kysten. Fra og med Telemark til svenskegrensen er avstandene korte, antall kommuner høyt og antall fiskere relativt lavt. I denne sammenheng regner vi derfor dette som ett fylke. Det skal benyttes kategoriene nasjonal-, regional- eller lokal bruk. Dette er ikke en verdivurdering, men gir en nærmere beskrivelse av fiskeriet.

Tabell 1: Fiskeplasser: Kategorisering av bruk

Kategori - Beskrivelse

Nasjonal bruk - Fiskeplassen brukes av fiskefartøy fra tre eller flere fylker

Regional bruk - Fiskeplassen brukes av fiskefartøy fra to eller flere kommuner

Lokal bruk - Fiskeplassen brukes av fiskefartøy fra én kommune

Antall fartøy

Antall fiskefartøy som benytter seg av en fiskeplass skal registreres. Det gis et estimat med utgangspunkt i et normalår der feltet er i bruk. Dette kan være vanskelig å anslå for informanter, og en kan med fordel foreslå verdier med utgangspunkt i posisjons- og fangstdata for å anslå antall fartøy. 

Eventuelle merknader

Tilleggsinformasjon om utøvelsen av fisket eller andre viktige opplysninger. Dette kan eksempelvis dreie seg om opplysninger om åte som er særlig relevant for område og årstid, at det er bestemte årsklasser av fisk som fiskes eller at registreringen representerer et fiskeri som er vanskelig å avgrense geografisk. Det kan med fordel gis et anslag på antall fartøy innenfor hver av kategoriene lokal, regional og nasjonal bruk, jf. kulepunkt «brukere».

c) Sletting av registrerte fiskeplasser

Dersom det blir vurdert å slette enkeltregistreringer av fiskeplasser, er det viktig å drøfte følgende spørsmål i møtet:

• Kan nye/midlertidige fiskerireguleringer etter havressursloven være bakgrunnen for at fiskeplassen har vært mindre benyttet de senere årene?
• Kan nedgang i fiskebestander være årsaken til at bruksområder ikke blir brukt i like stor grad som tidligere, og kan det tenkes at området igjen vil bli mye brukt dersom bestandssituasjonen endrer seg?
• Kan båndlegging etter annet lovverk enn havressursloven være bakgrunnen for at bruken av fiskeplassen har avtatt/opphørt?
• Eventuelle andre forhold som kan påvirke bruken av fiskeplasser.

Slettingen må innebære en vurdering av at det er usannsynlig at det vil være grunnlag for høsting på lang sikt. Denne vurderingen skal komme fram i begrunnelsen ved sletting.

5.3.1.  Særskilt om rekefelt

Alle bruksområder for reketrål er leveområder for reke, men ikke alle leveområder er bruksområder for reketrål. Kartlagte rekefelt viser bruksområder for reketrål, forstått som områder der reker kan fiskes med trål. I fisket etter reke langs kysten har det, som i mange andre fiskerier, foregått en utvikling i retning færre og mer effektive fartøy og redskaper. Lokale og regionale svingninger i rekebestander påvirker også fiskeriaktiviteten. Enten det er snakk om endring og eventuelt sletting av tidligere kartlagte felt, eller å registrere nye felt, må det gjøres en vurdering av om det er sannsynlig at området vil bli brukt til reketråling i framtiden. I denne vurderingen bør forholdet til dybdereguleringer inngå.

For rekefelt skal fiskeplassene, i tillegg til kategoriseringer som for øvrige fiskeplasser, inneholde en kategorisering i «jevnlig bruk» og «historisk bruk». Rekefelt som har vært benyttet jevnlig de siste ti årene skal plasseres i «jevnlig bruk». Rekefelt som ikke har vært benyttet jevnlig de siste ti årene skal plasseres i «historisk bruk».

Ved vurdering av om områder registrert som fiskeplass for bruk av reketrål (rekefelt) bør justeres eller slettes, er det viktig å være særlig oppmerksom på følgende:

5.3.1.1.  Dybdebegrensninger i høstingsforskriften

Høstingsforskriften § 16 inneholder forbud mot bruk av reketrål i de grunneste områdene langs kysten. Det er per 2025 forbudt å bruke slik trål på grunnere vann enn

• Svenskegrensen–Jærens rev: 60 m
• Jærens rev til og med Trøndelag fylke: 100 m
• Nordland, Troms og Finnmark fylker: 170 m

Dybdebegrensningene har endret seg over tid. Rekefisket i et konkret område kan derfor ha avtatt, opphørt eller oppstått og tiltatt på bakgrunn av endring i disse reglene.

5.4. Låssettingsplasser

Låssettingsplass: Et arealavgrenset område der fiskere i en avgrenset tidsperiode fortøyer nøter/merder for mellomlagring av fangst fra notfiske på pelagiske arter og sei.

Låssettingsplasser blir i Yggdrasil vist i kartlaget «Låssettingsplasser». 

a) Gjennomgang av eksisterende datasett før møte med informanter

Alle registrerte låssettingsplasser i området som er omfattet av oppdateringen, skal gjennomgås. Registreringene skal sees i sammenheng med innmeldte låssettinger til Norges Sildesalgslag, andre aktuelle salgslag som videreformidler slike data og fiskeriaktivitetsdata fra fiske med not. Med bakgrunn i gjennomgangen kan nye områder foreslås, og eksisterende registreringer foreslås justert eller slettet.

b) Data som skal oppdateres/innhentes i møte med informanter

For låssettingsplasser som er registrert tidligere skal det innhentes informasjon om bruken av låssettingsplassen. Låssettingsplasser som ikke er registrert fra før, men som har vært benyttet hyppig eller i betydelig omfang i løpet av de siste 10 år skal registreres. Det er store variasjoner i hvor ofte og hvor mange ganger en låssettingsplass benyttes. Det er store variasjoner også i hvilke kvanta som låssettes. For at låssettingsplassen skal registreres, må plassen og benyttelsen av plassen utpeke seg fra sjøområdet ellers. Arealbehovet (størrelse) og egnethet (typisk: viker, bukter o.l.) må ligge til grunn for å registrere en låssettingsplass.  

Følgende opplysninger skal oppdateres/innhentes i møte med informanter:

Arealavgrensning

Det er det totale areal låssettingen opptar som skal tegnes inn på kartet. Dette omfatter både fortøyninger og manøvreringsareal.

Det er viktig at områdene som registreres tegnes inn så nøyaktig som mulig.

Fiskearter

Hvilke fiskearter som blir låssatt i området.

Stedsnavn

Navn som best beskriver området, f.eks. «Vest for Storholmen».

Brukere

For å kategorisere bruken av låssettingsplasser er det den geografiske tilknytningen til fiskefartøyene som har brukt en låssettingsplass som avgjør hvilken kategori som skal benyttes. Det tas utgangspunkt i et normalår der plassen er i bruk. Fylker og kommuner (på kartleggingstidspunktet) skal benyttes som geografisk inndeling av kysten. Fra og med Telemark til svenskegrensen er avstandene korte, antall kommuner høyt og antall fiskere relativt lavt. I denne sammenheng regner vi derfor dette som ett fylke. Det skal benyttes kategoriene nasjonal, regional eller lokal bruk. Dette er ikke en verdivurdering, men gir en nærmere beskrivelse av fiskeriet.

Tabell 3: Låssettingsplasser: Kategorisering av bruk

Kategori - Beskrivelse

Nasjonal bruk - Låssettingsplassen brukes av fiskefartøy fra tre eller flere fylker

Regional bruk - Låssettingsplassen brukes av fiskefartøy fra to eller flere kommuner

Lokal bruk - Låssettingsplassen brukes av fiskefartøy fra én og samme kommune

Sist brukt

Når låssettingsplassen sist ble brukt til låssetting av fisk. Det skal benyttes kategorier:

0-5, 5-10, 10-15, 15-20, >20 år og uaktuell. Sistnevnte kategori benyttes dersom låssettingsplassen midlertidig er utilgjengelig, men det er sannsynlig at den vil bli brukt i fremtiden. Dersom låssettingsplassen er utilgjengeliggjort permanent og bruk av låssettingsplassen er lite sannsynlig, er sletting et bedre alternativ. Utfylling i sjø er eksempel på et permanent tiltak, installasjoner fortøyd i sjø kan være eksempler på midlertidige tiltak.  

Antall fartøy

Antall fiskefartøyer som benytter seg av låssettingsplassen. Det gis et estimat med utgangspunkt i et normalår der plassen er i bruk.

Fiskernes prioritering

Det skal innhentes informasjon om fiskernes prioritering av låssettingsplassene i det aktuelle området for oppdateringen. Låssettingsplassene må ses i sammenheng med hverandre og omfanget av låssetting i dette området. De viktigste låssettingsplassene får 1. prioritet, de viktige får 2. prioritet, de mindre viktige får 3. prioritet.

Prioriteringen bør begrunnes i merknadsfeltet med både egenskaper ved plassen og bruken av den. Egenskaper som er spesielle for plassen kan dreie seg om egnethet ved bestemte værforhold, gunstig plassering med tanke på nærhet til fiskefelt/mottak, om bruken gjelder flere ulike fiskerier eller om plassen utmerker seg som spesielt mye eller hyppig brukt sammenlignet med andre plasser i nærliggende sjøområde. 

Eventuelle merknader

Tilleggsinformasjon om utøvelsen av fisket, bruken av låssettingsplassen, om eventuell fortøyning i land, spesielle karakteristikker ved området eller andre viktige opplysninger som kan utdype fiskernes prioritering av låssettingsplassen.  Det kan med fordel gis et anslag på antall fartøy innenfor hver av kategoriene lokal, regional og nasjonal bruk, jf. kulepunktet brukere.

c) Sletting av registrerte låssettingsplasser

Låssettingsplasser som tidligere har blitt registrert, men som ikke har blitt benyttet siste 25 år, skal slettes.

Låssettingsplasser som tidligere har vært vurdert som uaktuell og som fortsatt vurderes på samme måte, skal slettes dersom det ikke er sannsynlig at plassen vil bli tatt i bruk igjen. Denne vurderingen skal komme fram i begrunnelsen ved sletting.

5.5. Ressursområder

Et ressursområde er et arealavgrenset område som er viktig for at ulike marine arter skal kunne formere seg, vokse og etter hvert inngå i gytebestand. Dette kan dreie seg om oppvekstområder, beiteområder, vandringsruter, gyteområder, overvintringsområder m.m.  Begrepet «Ressursområder» omfatter i denne håndboken underkategorien «Gyteområder».

Bevaring av ressursområder er et viktig tiltak for å bevare marint biologisk mangfold. Fiskeriforvaltning med reguleringer og kvoter er viktige virkemidler for å sikre bærekraftige fiskebestander som gir grunnlag for høsting, men opprettholdelse og vekst i bestandene avhenger også av gode rekrutteringsmuligheter. Kartlegging av ressursområder for fiskebestandene er derfor viktig for at forvaltningen skal kunne ivareta disse hensynene.

Fiskeplasser registrert i kystnære fiskeridata vil kunne inneholde indikasjoner på andre type ressursområder enn gyteområder. Dette kan dreie seg om tilstedeværelse av undermålsfisk, viktige byttedyr i området, vandringsruter og sesongvariasjoner m.m. Det vil være svært arbeidskrevende å samle inn og presentere denne informasjonen på en systematisk måte, og dette er ikke prioritert i Kystnære fiskeridata fra og med 2025. Det kan som nevnt finnes relevant informasjon i registrerte fiskeplasser.

5.6. Gyteområder

Gyteområde: Et arealavgrenset område der yrkesfiskere i betydelig omfang får eller har fått fisk med rennende rogn.

Noen fiskerier er tradisjonelt innrettet mot kjønnsmoden og gyteklar/gytende fisk. Her kan det være enkelt å identifisere gyteområder iht. definisjonen over. Fremgangsmåten vil være lik som for fiskeplasser, der fiskeriaktivitetsdata suppleres med informasjon fra informanter. Et typisk eksempel her er torsk, der fisket med mindre variasjoner vil foregå i samme områder fra år til år. Over tid vil en kunne se endringer i hvor fisket etter gytefisken foregår. Dette kan være relatert til bestandsstørrelse, men også en rekke andre faktorer vil kunne spille inn.

I og med definisjonen av gyteområder, er ikke «gyteområder» ensbetydende med «presist kartfestet område der fisken gyter». Registrerte gyteområder er uttrykk for et fiskeri som retter seg mot fisk som er kjønnsmoden og der gyting foregår eller er forholdsvis nært forestående i tid – og i de fleste tilfeller også i rom.

Rognkjeks er eksempel på en art der fiskeriet retter seg mot gytemoden og gyteklar eller gytende fisk.

For andre arter og bestander vil det tvert imot være et mål å unngå å fiske på gytebestanden i gytetida. Kveite nord for 62°N er et eksempel på en slik bestand, der det pr.  2025 er forbudt å fiske kveite i tidsrommet 20. desember til 20. april. For en slik bestand vil det i og med metoden for kystnære fiskeridata – som er tuftet på utøvelsen av fisket og kunnskapen som innhentes i den sammenheng – kun i helt spesielle tilfeller være snakk om å registrere nye, gjøre omfattende justeringer av eller slette registrerte gyteområder.  

Gyteområder blir i Yggdrasil vist i kartlaget «Gyteområder alle arter». Registreringen gjelder for en eller flere arter, angitt i tabell. I tillegg finnes et kartlag for «Gyteområder torsk», som består av et utvalg av gyteområder fra «Gyteområder alle arter» og viser bare gyteområder hvor torsk er eneste eller én av flere gytende arter. Det finnes også et annet kartlag som viser gytefelt for torsk – «Gytefelt torsk MB». Dette kartlaget viser gytefelt for kysttorsk og er kartlagt av Havforskningsinstituttet. Forskjellene mellom de to sistnevnte kartlagene er nærmere beskrevet i teksten nedenfor.

«Havforskningsinstituttets kartlegging av gytefelt for torsk (Gytefelt torsk MB) har i mange tilfeller tatt utgangspunkt i Fiskeridirektoratets kartlegging av gyteområder (Gyteområder torsk) ved intervjuer. Resultatene viser stor grad av overlapp mellom kartleggingene i indre kystområder, mens det i ytre kystområder er mindre overlapp. Bakgrunnen for dette er i vesentlig grad at HI har kartlagt gytefelt for kysttorsk i indre kystområder, mens Fiskeridirektoratet gjennom sin kartlegging også har kartlagt ytre områder og torsk generelt.

Selv om graden av overlapp i indre kystområder er stor vil avgrensningene i mange tilfeller være forskjellig. Det kan være ulike grunner til dette, men hovedgrunnen er at metodikken som er brukt for å kartlegge er forskjellig.

Gytefeltene kartlagt av Havforskningsinstituttet er ofte større i areal sammenlignet med Fiskeridirektoratets kartlegging. Dette kommer av at det i Havforskningsinstituttets kartlegging er gjort en vurdering av retensjonen (potensialet for tilbakeholdelse) i området. For å vurdere i hvilken grad rogn og larver vil tilbakeholdes eller bli spredt fra et område, brukes strømmodeller for å modellere spredningspotensialet i vannmassene i perioden umiddelbart etter gyting. Fiskeridirektoratets kartlegging av gyteområder for torsk er begrenset til områder hvor det er opplyst om fangst av fisk med rennende rogn. Gyteområder kartlagt av Fiskeridirektoratet vil derfor ofte være mindre i areal fordi spredningspotensialet for rogn og larver her ikke er vurdert.»  

a) Gjennomgang av eksisterende datasett før møte med informanter

Alle registrerte gyteområder i det aktuelle området som er omfattet av oppdateringen, skal gjennomgås.  

Gyteområder for torsk som ligger inne i eller i nær tilknytning til gytefelt for kysttorsk, bør som regel forslås videreført i møtet med informantene. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å foreslå justeringer av avgrensing for å treffe bedre med områder der fisket foregår.

Gyteområder for torsk som er sammenfallende med HIs gyteområder for skrei kan som regel tas med videre til møtet med informantene for videre behandling. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å foreslå justeringer av avgrensing for å treffe bedre med områder der fisket foregår.

Andre gyteområder enn de to ovennevnte kategoriene må det gjøres en nærmere vurdering av. I denne vurderingen kan følgende spørsmål inngå:

• Er gyteområdet arealavgrenset på en måte som samsvarer med naturvitenskapelig kunnskap om gyteområder for arten? Er avgrensingen gjort med bakgrunn i dybde, bunnforhold eller andre naturgitte forutsetninger, eller er gyteområdet tilsynelatende registrert ut fra politiske eller administrative forhold?
• Er registreringen fullstendig med nødvendige opplysninger jf. 5.6 b)? 

Dersom svaret er «nei» på spørsmålene over, må dette være tema i det videre arbeidet.

 b) Data som skal oppdateres/innhentes i møte med informanter

Gyteområder som ikke er registrert tidligere, skal registreres. Ufullstendige registreringer skal oppdateres med opplysninger iht. punktene nedenfor:

Arealavgrensning

Område der det blir eller evt. gjentatte ganger har blitt fangstet fisk med rennende rogn.

Stedsnavn

Navn som best beskriver området, f.eks. «Vest for Storholmen».

Fiskearter

Hvilke fiskearter som gyter i området. Det vil oftest være snakk om én eller et fåtall arter, i og med definisjonen av et gyteområde og forståelsen av at det er de viktigste gyteområdene som skal kartlegges.

Tidsperiode

Hvilke måneder fiskes det fisk med rennende rogn.

Eventuelle merknader

Tilleggsinformasjon om gyteområdet/artene, spesielle karakteristikker ved området eller andre viktige opplysninger.

Spørsmålene nedenfor kan være et godt utgangspunkt for arbeidet med å innhente opplysningene vi er ute etter, jf. punktlisten over.

• Foregår det fiske etter arten på eller i nærheten av gyteområdet i forventet gytetid? Benyttes det redskaper som fisker med seleksjon rettet mot større og antatt kjønnsmoden fisk? Er det betydelig innslag av og rimelig størrelsessammensetning av arten det er registrert gyteområde for i fangster fra området?  Er det likhetstrekk med andre gyteområder i et større sjøområde der vi er sikre på at et slikt fiske foregår?
• Er vi kjent med forbud mot fiske etter arten eller andre reguleringer som reduserer eller eliminerer fisket? Er det forhold ved flåte- og/eller mottaksstruktur som tilsier at området ikke er eller har vært benyttet i fisket?

c) Sletting av registrerte gyteområder

Sletting av registrerte gyteområder skal vurderes dersom den opprinnelige registreringen er svært gammel (>20 år), ikke har vært oppdatert, har mangelfull informasjon, upresis avgrensning eller at nye kartlegginger ikke bidrar til oppdatert kunnskap. Nyere registreringer kan også vurderes for sletting dersom registreringen er ufullstendig, unøyaktig avgrenset og det ikke lar seg gjøre å fremskaffe oppdaterte opplysninger.

Metoden for kartlegging av gyteområder baserer seg på utøvelsen av fiske. Alle gyteområder er ikke nødvendigvis gode/viktige fiskeplasser. Fiskeriene har endret og endrer seg på grunn av flere forhold. Sletting av en fiskeplass med tilknyttet gyteområde med samme arealavgrensning innebærer dermed ikke nødvendigvis at også gyteområdet skal slettes. Det må derfor gjøres en konkret vurdering i slike tilfeller. I enkelte tilfeller vil kartfestede gyteområder være uttrykk for et fiskeri som har vært innrettet mot kjønnsmoden og gyteklar/gytende fisk. Dersom bruken av området til fiske har opphørt eller blitt begrenset som følge av behov for ressursforvaltningstiltak, er det nærliggende at det registrerte gyteområdet ikke bør slettes fra datasettet. Dette forutsetter at gyteområdet på kartleggingstidspunktet var godt dokumentert og i henhold til det som var gjeldende veiledning på daværende tidspunkt. Vanlig uer (Sebastes norvegicus) er et eksempel på en art der fisket pr. 2025 er strengt regulert og sterkt begrenset, også på kartfestede gyteområder (les: yngleområder).