Spørsmål og svar om forurensingsregelverket for havbruk

Lokalitetsklarering og MTB (forurensningsforskriften, tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Hvordan skal MTB settes? Er det mulig å gå opp i biomasse? Hvor går grensen på særskilt tillatelse?

Svar: Innehaver av akvakulturtillatelse er fortsatt regulert av MTB som lokaliteten er klarert for i tillatelsen etter akvakulturloven fra fylkeskommunen.

Det er ikke satt en størrelsesgrense for biomasse som kriterium for særskilt tillatelse etter forurensningsloven. Kriteriene for særskilt tillatelse etter forurensningsloven er listet opp i forurensningsforskriften § 34-2 andre ledd. Vurderingen statsforvalteren gjør i forurensningsforskriften § 34-2 om omsøkt akvakultur kan tillates uten særskilt tillatelse (hovedregelen), eller om det kreves en særskilt tillatelse etter forurensningsloven, er basert på akvakulturvirksomheten slik den ble søkt om. Endringer i teknologi, plassering, biomasse mv. som endrer miljøpåvirkningen vil kreve en ny søknad og vurdering fra statsforvalteren. Se forurensningsforskriften § 34-2 og veileder til forundersøkelsen kapittel 2 (åpnes i ny fane).

Ingen kan drive akvakulturvirksomhet uten å være registrert som innehaver av en akvakulturtillatelse i akvakulturregisteret, jf. akvakulturloven § 4 andre ledd. En akvakulturtillatelse gir rett til «produksjon av bestemte arter på avgrensede geografiske områder (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensninger av tillatelsens omfang», jf. akvakulturloven § 5. Akvakulturanlegg for fisk i sjø trenger fortsatt en klarering etter akvakulturloven fra fylkeskommunen og det kreves fortsatt tillatelser fra de andre sektormyndighetene. Det er kun tillatelse etter forurensningsloven som det nå, som hovedregel, ikke er behov for jf. forurensningsforskriften § 34-2. Dette forutsetter at det ikke er noen særskilte forhold ved lokaliteten det søkes om. Da kreves det også en særskilt tillatelse etter forurensningsloven slik det har vært tidligere.

Utvidelse av produksjonskapasitet på lokaliteten eller endring av areal krever nytt vedtak om klarering, jf. laksetildelingsforskriften § 8-1 andre ledd. Skal oppdretter øke produksjonen mer enn lokaliteten er klarert for (eller gjøre andre vesentlige endringer enn det som var omsøkt og gitt tillatelse til), så må oppdretter søke på nytt. Innehaver må med andre ord sende inn søknad til fylkeskommunen, og sektormyndighetene, inkludert statsforvalteren, skal behandle søknaden. Dersom det ikke er særskilte forhold ved lokaliteten jf. forurensningsforskriften § 34-2 andre ledd, så behøves det ikke et vedtak om tillatelse etter forurensningsloven. Det kreves imidlertid fortsatt tillatelser fra for eksempel Mattilsynet, og fylkeskommunen må gi tillatelse (klarering) etter akvakulturloven.

Særskilte kriterier og årsak til dårlig tilstand i vannforekomsten (forurensningsforskriften)

Spørsmål: Har dere vurdert § 34-2? Gjelder dette uansett hva dårlig tilstand i vannforekomsten skyldes? For eksempel gammel landbasert industri? Det ble sagt i webinar.

Svar: Ja, forurensningsforskriften § 34-2 andre ledd bokstav a er ment som et eksempel på en praktisk situasjon hvor det alltid må gjøres nærmere vurderinger etter vannforskriften før virksomheten eventuelt kan tillates etter forurensningsloven, og ikke som en uttømmende regulering av forholdet til vannforskriften. Når noen søker om etablering av ny virksomhet med utslipp til en vannforekomst i dårligere tilstand enn god, vil det alltid måtte gjøres særlige vurderinger av miljøtilstand og påvirkning. Statsforvalteren vil da både måtte vurdere om virksomheten vil vanskeliggjøre oppnåelsen av miljømål for vannforekomsten og/eller om den kan føre til ytterligere forringelse av tilstanden. Dette er bakgrunnen for formuleringen i bokstav a. Statsforvalteren må med andre ord gjøre en konkret vurdering i den enkelte sak hvis det søkes om etablering/utvidelse i vannforekomster som har dårligere økologisk tilstand enn "god".

Merk at bestemmelsen i §34-2 andre ledd bokstav a sier at statsforvalteren kan bestemme at akvakultur er ulovlig uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 (lovdata.no) (åpnes i ny fane), dersom lokaliteten befinner seg i en vannforekomst der den økologiske eller kjemiske tilstanden er klassifisert som dårligere enn god.  Årsaken til at vannforekomstene er nedklassifisert, og om akvakultur slik det søkes om vil påvirke vannforekomstene er viktig for vurderingen statsforvalter skal gjøre.

Bestemmelsen i § 34-2 andre ledd bokstav a er imidlertid ikke et totalforbud mot å tillate etablering/utvidelse av akvakultur i vannforekomster klassifisert som moderat økologisk tilstand, dersom det vurderes at anlegget ikke vil føre til forringelse av miljøtilstanden eller hindre måloppnåelsen om god økologisk og kjemisk tilstand. Dette kan for eksempel være aktuelt i saker hvor den reduserte miljøtilstanden i vannforekomsten skyldes andre kjemiske stoffer enn de som vil slippes ut fra akvakulturanlegget.

Statsforvalteren er som hovedregel forpliktet til å si nei dersom etablering/utvidelse av akvakultur kan føre til forringelse av den økologiske eller kjemiske tilstanden i vannforekomster som påvirkes av akvakulturvirksomheten. Det kan imidlertid tenkes at forringelse kan unngås gjennom tilpassede vilkår for driften, noe som vil kreve en egen særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Søknadskrav gjelder uavhengig av driftstype og merdteknologi (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Stemmer det at forskriften gjelder uavhengig av driftstype eller merdteknologi? Og gjelder artene laks, ørret og regnbueørret, samt torsk og kveite, men ikke blåskjell og tare (andre?).

Svar: Ja, det stemmer i forhold til driftstype og merdteknologi.

Forskriften om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) gjelder for laks, ørret og regnbueørret. Krav om forundersøkelse står i § 8-9 minstekrav til søknad om klarering av lokalitet i sjø og gjelder all akvakultur av laks, ørret og regnbueørret i sjø. 

Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret (andre arter-forskriften) gjelder de arter som ikke er laks, ørret og regnbueørret, dvs. torsk, kveite, blåskjell og tare mv. Krav om forundersøkelse står i § 10b særlige krav for søknad om akvakultur av fisk på lokalitet i sjø og gjelder akvakultur av fisk i sjø.

Se også punktet "Hjemmel og adgang til å kreve tilleggsopplysninger".

Kartlegging av sårbar natur (andre krav til søknad)

Spørsmål: Forslag til metode for kartlegging av sårbare naturtyper er levert til departementene, hva er status i denne saken?

Svar: Forslag til kartleggingsmetodikk ble oversendt 1. desember 2022 og ligger fortsatt hos NFD og KLD til vurdering. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet anbefalte kartleggingsmetodikk og krav om kartlegging som søknadskrav, Forslag til kartleggingsmetodikk for sårbar natur ved søknad om akvakultur i sjø (november 2022).

Det er viktig for forvaltningen at søknadene er tilstrekkelig opplyst. Søknadskravene i tildelingsforskriftene er minstekrav, og søker kan på eget initiativ legge ved mer informasjon eller undersøkelser som kartlegging av sårbar natur enn det som følger av minstekravene. Myndighetene har også mulighet til å kreve ytterligere opplysninger og undersøkelser jf. laksetildelingsforskriften § 8-9 åttende ledd, andre arter forskriften § 10 b åttende ledd, og forurensningsforskriften § 34-3.

Hjemmel og adgang til å kreve tilleggsopplysninger

Spørsmål: Hvilken mulighet har statsforvalteren til å be om opplysninger utover søknadskravene? 

Svar: Både statsforvalteren og fylkeskommunen kan kreve ytterligere opplysninger eller undersøkelser dersom søknaden ikke er tilstrekkelig opplyst jf. forurensningsforskriften § 34-3, laksetildelingsforskriften § 8-9 åttende ledd, andre arter-forskriften § 10b åttende ledd. Både statsforvalteren og fylkeskommunen kan be om slike opplysninger etter samråd mellom statsforvalteren, fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet. Bakgrunnen for samrådet er at forundersøkelsen er grunnlag for vurdering av søknad og for oppfølging i driftsfasen, og er derfor noe både fiskerimyndigheten og miljømyndigheten må ha dialog om. 

Vi påpeker at de standardiserte søknadskravene i laksetildelingsforskriften § 9-8 og andre arter-forskriften § 10b utgjør minstekrav. Det er viktig for forvaltningen at søknadene er tilstrekkelig opplyst slik at de kan behandles. Det er riktig at de standardiserte søknadskravene sammen med tilleggsspørsmål i digitalt søknadsskjema for etablering av akvakultur normalt skal være dekkende for de fleste saker.

Minstekravene til søknad i tildelingsforskriftene er utarbeidet med tanke på tradisjonelle kystnære merdanlegg. Statsforvalteren skal gjøre en resipientbasert vurdering. Forhold ved lokaliteten eller for eksempel bruk av annen teknologi eller produksjonsmetoder kan medføre at det blir behov for tilleggsopplysninger slik at statsforvalteren blir bedre i stand til å vurdere risiko for påvirkning på ytre miljø. Statsforvalteren kan også be om flere opplysninger eller bedre beskrivelser av resultater og vurderinger dersom statsforvalteren ved gjennomgang av søknaden ser at dokumentasjonen i søknaden ikke holder tilfredsstillende kvalitet eller at saken av andre grunner ikke er tilstrekkelig opplyst.

Som nevnt er minstekravene til søknad normalt dekkende for tradisjonelle kystnære merdanlegg. Et unntak fra dette er imidlertid krav om kartlegging i forbindelse med søknad om akvakultur som pga. manglende kartleggingsmetodikk ikke ble foreslått som et standardisert søknadskrav da regelverket var på høring. Det er behov for bedre kartlegging av sårbart naturmangfold før lokaliteter klareres for akvakultur. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har anbefalt NFD og KLD at det stilles krav om kartlegging i forbindelse med søknader om etablering av akvakultur i oppsummeringen av høringen om forurensningsregelverket for akvakultur og i den etterfølgende oversendelsen av forslag til kartleggingsmetodikk. Direktoratene mener at slik kartlegging bør inngå som et standardkrav på lik linje med de andre søknadskravene i tildelingsforskriftene for å sikre at søknadene er tilstrekkelig opplyst for myndighetene til å vurdere søknadene etter sine regelverk. Ettersom kartlegging i dag ikke inngår som et standardisert søknadskrav, kan søker på eget initiativ velge å legge ved slik kartlegging til søknaden, eller myndighetene kan kreve kartlegging etter samråd mellom statsforvalteren, fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet.

Vi viser ellers til veileder til forundersøkelsen kapittel 11.6 Veileder til forundersøkelse der tilleggsopplysninger og kartlegging er nevnt spesifikt. Se også svar på spørsmål om kartlegging av sårbar natur (andre krav til søknad) under "Tildeling". 

Krav om samråd ved behov for tilleggsopplysninger

Spørsmål: Innebærer samrådsplikten krav om enighet om tilleggsopplysninger? 

Svar: Statsforvalteren har en selvstendig hjemmel i forurensningsforskriften § 34-3 til å kreve de opplysningene eller undersøkelsene som er nødvendige fra søker for at saken er tilstrekkelig opplyst til å kunne behandles etter forurensningsloven. Forurensningsforskriften § 34-3 legger ingen begrensning på statsforvalterens adgang til å kreve ytterligere opplysninger, utover det som kan kreves etter forurensningsloven § 12. Se også "hjemmel og adgang til å kreve tilleggsopplysninger" over. 

I de tilfellene hvor søknadskravene som er angitt i tildelingsforskriftene ikke er tilstrekkelige til å opplyse saken godt nok og det er behov for å kreve ytterligere opplysninger/undersøkelser, stilles det krav om samråd.  Krav om samråd er knyttet til behov utover minstekravene til søknad i tildelingsforskriftene. Krav om samråd skal ikke være til hinder for løpende dialog med søker, for eksempel dersom det er uklarheter i opplysningene gitt i søknaden. En søknad kan være vurdert som "komplett" etter minstekravene, men likevel ha behov for flere opplysninger eller undersøkelser for å kunne behandles etter akvakulturloven eller forurensningsloven. 

Hensikten med samråd er å sikre dialog og gi mulighet for samordning mellom myndighetene. Med et samråd kan myndigheten unngå dobbeltarbeid med motstridende eller overlappende krav til søkeren. Dette sikrer også at fylkeskommunen som koordinerende myndighet får informasjon om at saken ikke er tilstrekkelig opplyst gjennom søknaden. Kravet om samråd innebærer imidlertid ikke at statsforvalterens myndighet innskrenkes, statsforvalteren kan – etter at samråd er gjennomført – kreve de opplysninger/undersøkelser de vurderer er nødvendige for sakens opplysning, selv om de øvrige myndighetene ikke har det samme behovet. Krav om samråd er med andre ord ikke et krav om samtykke eller enighet. 

Myndighetene får i tillegg informasjon om hverandres saksbehandling gjennom søknadsportalen, og regelverket legger opp til at forvaltningen har dialog om både søknader og oppfølging av drift på lokalitetene.

Spørsmål: Er det klagerett for forskriftsregulert drift etter forurensingsloven?

Svar: Ulovlig forurensning kan lovliggjøres enten i tillatelse etter forurensningsloven § 11 eller i forskrift etter forurensningsloven § 9. Forskriftsregulering av forurensende virksomhet er gjort i mange tilfeller, se eksempelvis forurensningsforskriften del 7. Demokratiske prinsipper blir ivaretatt i prosessen frem til forskriftene fastsettes, jf. kravene i forvaltningsloven §§ 37-38. For eksempel skal forskrifter sendes på høring før de fastsettes.

Det er ikke klageadgang for akvakulturvirksomhet som er tillatt uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven, jf. forurensningsforskriften § 34-2. Slike virksomheter er regulert gjennom forurensningskrav i akvakulturdriftsforskriften. Statsforvalterens vurdering av at en omsøkt virksomhet ikke krever særskilt tillatelse etter forurensningsloven er ikke et enkeltvedtak, og kan ikke påklages.

Parter og andre med rettslig klageinteresse vil fortsatt kunne klage på fylkeskommunens vedtak etter akvakulturloven (lokalitetsklarering). Ved klage på fylkeskommunens vedtak etter akvakulturloven oversendes klagen til statsforvalteren til orientering. Statsforvalteren vurderer om det er kommet inn nye opplysninger i saken, men tar ellers ikke klagen til behandling.

Statsforvalteren kan beslutte at en akvakulturvirksomhet er ulovlig uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven jf. forurensningsforskriften § 34-2 andre ledd. Dette vedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages. Det er også klagerett på statsforvalterens påfølgende vedtak om å gi særskilt tillatelse etter forurensinngsloven § 11, eller om å avslå søknaden etter forurensningsloven. Miljødirektoratet behandler klager på statsforvalterens vedtak i akvakultursaker.

Modellering av grensene for utstrekning av anleggssone og overgangssone (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: § 8-9 sjette ledd, bokstav b (laksetildelingsforskriften): Med en «begrunnet vurdering eller modellering av grensene for anleggssone og overgangssone» er det da slik å forstå at man fortsatt kan benytte veiledende avstander for anleggssone og overgangssone etter NS 9410:2016, eller skal man vurdere utstrekning av anleggssone og overgangssone etter andre forhold? Hva ligger i «modellering» av grensene for utstrekning? Menes det da en matematisk modell, f.eks. type NewDepomod?

Svar: Rapporten (eller rapportene) skal inneholde en sammenfatning av resultatene, med en begrunnet vurdering eller modellering av grensene for anleggssone og overgangssone, forslag til plassering av prøvestasjoner for miljøovervåking i driftsfasen og alle originaldata.

Standarden NS9420:2016 definerer overgangssone og anleggssone i kapittel 3.2.3 og 3.2.4 og i kapittel 4. I vurderingen av soneinndeling på en lokalitet må man se på både standardens beskrivelse av sonene, inkludert de anslagsvise avstandene, og hvordan de faktiske forholdene er på lokaliteten. I standarden kapittel 4.2 og 4.3 står det for både anleggssone og overgangssone at dersom det foreligger et egnet validert modellverktøy, kan det brukes som grunnlag for å angi anleggssonen og den påvirkede delen av overgangssonen. Det er ikke et må-krav å bruke modellverktøy for å definere sonegrensene. Man må uansett begrunne konklusjonen. Dersom det benyttes et modelleringsverktøy, bør man beskrive verktøyet, inkludert styrker og svakheter ved modellen, og hvordan man har vurdert resultatet av modelleringen for å bestemme soneinndelingen.

Analyser av kobber og sink (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Skal vi måle for kobber, sink og støtteparametre både på C-stasjonene og på stasjoner for miljøfarlige stoffer (tildelingsforskriften § 8-9 andre ledd bokstav f og g, andre arter-forskriften § 10b andre ledd bokstav f og g)?

Svar: Analyser av kobber og sink omfattes av både bunndyrsundersøkelsene og miljøgiftsprøvene. I NS9410:2016 er kobberanalysen i første rekke koblet til påvirkning ved bruk av notimpregneringsmidler, mens sink er omtalt i forbindelse med undersøkelse av opprinnelse av organisk belastning. Kobber og sink er essensielle stoffer i fiskefôret som medfører utslipp til miljøet. Analyser av kobber og sink skal gjøres på alle bunndyrstasjonene med C-metodikk i forundersøkelsen (sammen med de øvrige parametrene som TOM, TOC, TN, TP og C:N)  

Analysene av miljøfarlige stoffer i forundersøkelsen skal fungere som nullprøve for virksomheten, som kan sammenliknes med resultater under drift. Men de kan også brukes til dokumentasjon på ev. gammel forurensning på lokaliteten som ikke skyldes anlegget, dersom de senere under drift får påvist slike stoffer i sedimentet. Når det gjelder spørsmålet om antall og plassering av prøvestasjoner i forundersøkelsen. er det viktig for oss at det gjøres en faglig vurdering og at begrunnelsen synliggjøres i rapporten. Det er viktig at dere i vurderingen legger vekt på hensikten med prøvene og hva undersøkelsen skal dokumentere.  

Se også veileder til forundersøkelsen punkt 11.2, når det gjelder antallet og plasseringen av prøvestasjoner for bunndyrundersøkelsen. Det er viktig at prøvestasjonene er representative for bunnforholdene og er tilpasset planlagt produksjon og evt. endringen det søkes om.  Når det gjelder antallet og plasseringen av prøvestasjoner for de øvrige miljøfarlige stoffene, skal det tas prøver fra minst to stasjoner pluss en referansestasjon.

Når det gjelder søknad om utvidelse av akvakulturanlegg, står det i veilederen under kapittel 11.4 følgende om forundersøkelsen: "Dersom forundersøkelsen gjøres i forbindelse med utvidelse av eksisterende anlegg bør en av stasjonene være nærmest anlegget og den andre minimum-stasjonen på et dyppunkt i overgangssonen nedstrøms hovedstrømretningen, der utslipp fra anlegget sedimenterer.

Lokalitetene er forskjellige, og konsulenten må kunne faglig begrunne utvelgelsen av prøvestasjoner."

Hydrografimålinger i områder med risiko for oksygensvikt: kartlag i Yggdrasil (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Ifølge Veilederen skal man bestemme om området har «høy» eller «moderat» risiko for oksygensvikt. Er det utelukkende kartlaget i Yggdrasil vi skal bruke til dette? I kapittel 10 i veilederen nevnes det at kartlaget kun er en indikasjon på områder med en evnt. risiko for oksygensvikt. Som fagpersoner ser vi nytten av å kunne ta en faglig vurdering av behovet for overvåkning fra case til case, basert på tidligere målinger vi/kunde har tilgjengelig, samt egne modelldata. Hva er retningslinjene her?

Svar: Nei, det er ikke utelukkende kartlaget i Yggdrasil som skal benyttes. Kartlaget er kun ment som et støtteverktøy som kan benyttes sammen med en faglig vurdering knyttet til området. Informasjon om dette står i veilederen til forundersøkelsen.

Hydrografimålinger i områder med risiko for oksygensvikt: overvåkningsprogram (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Dersom området har «høy» eller «moderat» risiko, skal et overvåkningsprogram for hydrografi utarbeides. Skal dette programmet godkjennes av Statsforvalteren først?

Svar: Det er ikke satt et krav om godkjenning av overvåkningsprogram for hydrografimålinger knyttet til forundersøkelsen i forbindelse med søknad om klarering av lokalitet (dette er ulikt planen for hydrografimålinger som kreves under drift dersom undersøkelsene tilsier at anlegget kan bidra til oksygenmangel i bunnvann jf. akvakulturdriftsforskriften § 40d). Eventuelle spørsmål om overvåkningsprogrammet kan rettes til fylkeskommunen, som samråder seg med Statsforvalteren og Fiskeridirektoratet.

Gjennomføring av strømmålinger: plassering av strømmåler (tildelingsforskriftene)

Spørsmål. Det presiseres at bunnstrøm skal måles 1 meter over bunnen. Instrumentleverandøren påpeker at loddene som brukes til å bunnforankre rigger kan påvirke magnetfeltet rundt loddet og anbefaler at strømmåleren står minimum 2 meter over loddet for å unngå feil i kompassmålingene. Er dette OK?

Svar: I veileder til forundersøkelse har vi med hensikt skrevet at måling av bunnstrøm skal foretas 1 meter over sjøbunnen. Det kan benyttes lodd av betong som ikke har magnetfelt og følgelig ikke påvirker målingene.

Endring av eksisterende lokalitet (tildelingsforskriftene)

Spørsmål: Ved prøvetaking for «forundersøkelser» er det krav om ny C-stasjon som skal tas helt ved merdkant, og det skal brukes stor grabb etter MOM C-metodikk. Veileder til forundersøkelse.

Forundersøkelse kreves og ved søknad om utvidelse av en lokalitet eller endring av areal.

Vi erfarer at vi må ta forundersøkelser for lokaliteter som er i drift, og vi er da spesielt bekymret for prøvetaking ved C-stasjonen som skal tas helt inntil merdkanten. Hvis det er fisk på anlegget, utgjør dette en rømmingsrisiko.

Dersom vi tar forundersøkelse på en ny lokalitet før etablering og vi evt. skal vurdere påvirkning etter X antall år kan det bli utfordrende å ta prøver på C-stasjon ved merdkant når anlegget er plassert.

Har dere noen spesifiseringer på krav til plassering av C-stasjon ved merdkant?

Ved endring på eksisterende lokaliteter kan miljøprøver etter punkt 11 i veilederen tas under drift på eksisterende lokalitet? F.eks ved biomassetopp til en lokalitet i drift vi skal søke om økt MTB eller areal på?

Svar: Vi viser til veileder for forundersøkelsen kap 11.4 om kjemiske analyser.

Dersom forundersøkelsen gjøres i forbindelse med ny lokalitet, skal en av stasjonene plasseres så nær anlegget som mulig.

Dersom forundersøkelsen gjøres i forbindelse med utvidelse av eksisterende anlegg, bør en av stasjonene være nærmest anlegget og den andre minimumsstasjonen på et dyppunkt i overgangssonen nedstrøms hovedstrømretningen, der utslipp fra anlegget sedimenterer.

Lokalitetene er forskjellige, og konsulenten må kunne faglig begrunne utvelgelsen av prøvestasjoner

Under drift: Vi viser til «spørsmål og svar» om forurensningsregelverk for havbruk på denne siden. C-stasjon ved merdkant skal tas så tett på anlegget som mulig. «Ved merdkant» er ikke det samme som C1-stasjon, som ifølge standard NS 9410:2016 kan variere fra 25 til 30 meter fra merdkanten.

Hva menes med befaring av strandsone (akvakulturdriftsforskriften)?

Spørsmål: § 40: Inkluderer en «befaring av utsatt strandsone for å avdekke om den er synlig påvirket av avfall eller forurensning» også evt. unormal algevekst, eller er det kun direkte forurensning og avfall som skal undersøkes?

Svar: Befaring av strandsone fremgår av § 40 e første ledd. Med befaring av strandsone har vi ment at det skal gjøres en årlig befaring av strandsone som er utsatt for synlig forurensning eller avfall fra driften av anlegget og tilhørende landbase. Dette er krav som allerede er stilt i tillatelser etter forurensningsloven i dag. Befaringen skal avdekke synlig forurensning i strandsonen, som f.eks. avfall som følger av forurensningsloven § 28. Fettfilm som stammer fra produksjon av fisk inngår også i dette.

Observasjoner av unormal algevekst i strandsonen bør bli omtalt i rapporten, for videre oppfølging.

Statsforvalteren kan i tillegg pålegge overvåking av fastsittende alger. Denne muligheten er synliggjort i § 40 e annet ledd.

Lyskilder brukt til vekstregulering  (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Hva menes med "lyskilde" i § 46b andre ledd?

Svar: Bestemmelsen i § 46 b annet ledd knytter ikke virkninger til "synlig lys", men til at lyskilder brukt til vekstregulering ikke skal være synlige fra omkringliggende bebyggelse. Bestemmelsen bruker ordet lyskilde for å skille fra generelt lys rundt anlegget. Bestemmelsen skal hindre at lys rettes direkte mot naboer.

Ekstra støyende aktiviteter

Spørsmål: Hva menes med «aktiviteter som er ekstra støyende» i § 46b sjette ledd?

Svar: Merknadene til § 46b sier ikke noe spesifikt om hva som er "ekstra støyende". I merknadene vises det også til rapporten «Kartlegging av støy fra akvakulturanlegg i sjø» m1482.pdf. Vi har ikke laget veiledning om hva som er ekstra støyende - dette er noe virksomheten må vurdere. Støygrensene gjelder uansett. Varslingen er for å forberede berørte naboer på at det blir litt annen støy enn den vanlige driften. I støyrapporten ser dere hvilke aktiviteter som gir mye støy og som varer over flere dager, kveld/natt. Spyling av nøter, div. operasjoner fra båter som går over flere dager er typiske aktiviteter det bør varsles om.

Ytterligere undersøkelser når grenseverdier overstiges ved prøvestasjon C-2: kobber- og sinknivå over tilstandsklasse 3 (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Dersom man får påvist kobber- og sinknivå over tilstandsklasse 3 ved prøvestasjon C ved merdkant, kan man anta at man vil få krav om ytterligere gransking. Kan en ytterligere gransking omfatte B-prøvene som man tar ved merdkanten i anleggssonen?

Svar: I overgangssonen aksepteres det noe påvirkning fra anlegget så lenge det er i drift. En skal imidlertid unngå konsentrasjoner av miljøfarlige kjemikalier i sedimentene som gir risiko for akutte toksiske effekter på bunnfaunaen. Den ytterste stasjonen i overgangssonen (C2) skal ifølge standard NS9410:2016 ikke være påvirket. Resultatet av analysene på C2-stasjonen er kontroll på om det er risiko for at forurensning fra akvakulturanlegget spres utenfor overgangssonen.

Det stilles i akvakulturdriftsforskriftens § 40c annet ledd krav om oppfølgende undersøkelser dersom konsentrasjonen av et av de miljøfarlige stoffene i sedimentprøve fra C2-stasjonen har dårligere tilstand enn klasse II og/eller sedimentprøve fra en av de andre C-stasjonene (inkludert stasjonen ved merdkant) har dårligere tilstand enn klasse III.

Hensikten med de ytterligere undersøkelsene i § 40c andre ledd er å vurdere utbredelsen av forurensningen, om det er sannsynlig at den skyldes driften av akvakulturanlegget og, i så fall, hvilken miljørisiko forurensningen representerer jf. § 40c andre ledd. Det er for eksempel viktig å avklare om anlegget forurenser utenfor overgangssonen og om anlegget forurenser slik at bunndyr ikke kan leve på lokaliteten og at driften må opphøre.

Prøvetaking av miljøfarlige stoffer jf. § 40c skal gjøres på samme måte som for C-undersøkelser jf. § 40b og NS9410:2016, dvs. at det skal benyttes en annen grabb enn det som benyttes for B-undersøkelser. 

Resultater av utvidede undersøkelser i akvakulturdriftsforskriften § 40 c andre ledd må ses i sammenheng med § 40 h første ledd bokstav a der det stilles krav om tiltak for å bedre miljøtilstanden dersom utslipp fra akvakulturanlegget fører til at det er fare for at vannforekomsten ikke når miljømål, eller gravende bunndyr ikke kan eksistere i anleggssonen eller i overgangssonen.

Ytterligere undersøkelser når grenseverdier overstiges ved prøvestasjon C-2: kjemiske analyser av enkeltelement (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: De kjemiske analysene av enkeltelement tatt i overgangssona (prøvestasjon C2-n) vil disse og inngå som støtteparameter til den økologiske miljøindeks i overgangssona etter veileder 02:2018, eller skal resultata risikovurderes etter veileder M-409 og regneeark M-1489?, og i så fall, vil regneark M1489 bli tilpassa fiskeoppdrett?

Svar: Se akvakulturdriftsforskriften § 40 c første og andre ledd (lovdata.no) (åpnes i ny fane).

Undersøkelsene i § 40c første ledd skal tas samtidig med C-undersøkelsen og analyseres for innhold av miljøfarlige stoffer. Det skal tas analyse av grabbprøve fra merdkanten nedstrøms hovedstrømretningen og fra hver av C-stasjonene.

Resultatene av prøvetaking/analyse iht. § 40 c første ledd skal følges opp med ytterligere undersøkelser dersom konsentrasjonen av stoffer fra stasjon C2 overstiger grenseverdiene for tilstandsklasse II eller konsentrasjonen i prøve fra en av de øvrige stasjonene overstiger grenseverdiene for klasse III i veilederen M-608-2016 Grenseverdier for klassifisering i vann, sedimenter og biota. Disse ytterligere undersøkelsene skal gjøres for å vurdere utbredelsen av forurensningen, om det er sannsynlig at den skyldes driften av akvakulturanlegget og, i så fall, hvilken miljørisiko forurensningen representerer. Undersøkelsene skal gjennomføres i henhold til en plan utarbeidet i samsvar med veileder M-409 2015 Risikovurdering av forurenset sediment og veileder 02:2018 klassifisering av miljøtilstand i vann.

M-1489 Risikovurdering av forurenset sediment-regneark er et beregningsverktøy tilknyttet veileder M-409 Risikovurdering av forurenset sediment. Regnearket brukes til å vurdere risiko for spredning av miljøgifter fra sediment og hvordan spredning kan påvirke human helse og økosystemet. Denne risikovurderingen fokuserer på konsentrasjonene av miljøfarlige stoff i sedimentene og er uavhengig av hva som er årsaken til at stoffene finnes i sedimentet.  Vi har derfor ikke plan om å gjøre spesielle tilpasninger til fiskeoppdrett i regneark M-1489.

Journalføringskrav naboklager (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Naboklager og økt aktivitet. Hva er innenfor normalen, og hva kreves av informasjon når en holder seg innenfor regelverket? Det er mange krevende hytteeiere, blant annet, som krever informasjon, men som det er vanskelig å få tak i.

Svar: Vi forstår det slik at spørsmålet gjelder journalføringskravet i akvakulturdriftsforskriften § 41 bokstav l. Se merknader til bestemmelsen her. Journalføring av klager sammen med en vurdering av driftsforhold på tidspunktet klagen gjelder er et vanlig internkontrollkrav som gjør virksomheten i stand til å vurdere om det er risiko for brudd på regelverk og om det er behov for tiltak. Er man innenfor regelverket, kan virksomheten likevel vurdere om det er tiltak som kan gjøres av hensyn til naboene. Myndighetene vil ikke kunne kreve mer enn det som følger av regelverket, men vil kunne kontrollere hvordan naboklager følges opp av virksomheten og hvilke vurderinger/undersøkelser virksomheten gjør av risiko for brudd på regelverket og behov for tiltak.

Hydrografimålinger: oksygennivået (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Paragraf 40d. i forskriften er vi noe usikre på hvordan vi skal tolke. Stemmer det at dersom vi ved C-undersøkelser klassifiserer oksygennivået i bunnvannet til en dårligere klasse enn «God», så skal det utarbeides en overvåkningsplan?

Svar: Ja, dvs. det gjelder ikke bare dersom hydrografimålingen fra C-undersøkelsen viser dårligere enn god tilstand. Det gjelder også dersom andre forhold tilsier at utslipp fra akvakulturanlegget bidrar til oksygenmangel i dypvannet. Her viser vi for øvrig til merknadene til forskriftens § 40 d for en mer utførlig beskrivelse. 

Hydrografimålinger: overvåkningsplanen (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Denne overvåkningsplanen skal så godkjennes av statsforvalteren først?

Svar: Ja, den skal sendes inn til vurdering av statsforvalteren og på den måten tilsynsmyndighetene, dvs. Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og statsforvalteren i fellesskap, bestemmer. Vi viser for øvrig også her til merknadene til forskriften.

Hydrografimålinger: behov for tiltak (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Resultatene fra overvåkningene og en faglig vurdering av disse vil bli gitt i en rapport produsert av oss ved endt overvåkningsplan. Paragrafen sier også at dersom forholdene er dårligere enn god, skal det vurderes behov for tiltak. Dette vil vi som tredjepart og konsulenter ikke kunne si noe om basert på kun den overvåkningen. Er dette en vurdering dere gjør, basert på overvåkningen vi har utført?

Svar: Kravet retter seg mot oppdrettere (innehavere av akvakulturtillatelse), og det er oppdrettere som må knytte til seg nødvendig kompetanse til å overholde kravet i forskriften. Basert på overvåkingsresultater og faglige vurderinger skal det være mulig for konsulenter med faglig kompetanse å vurdere behovet for gjennomføring av tiltak i rapporten fra overvåkningen til oppdretter.  Vi viser for øvrig til merknadene til forskriften for en mer utførlig beskrivelse. 

Kartlegging etter bløtbunn eller hard og blandingsbunnmetodikk (akvakulturdriftsforskriften)

Spørsmål: Skal ein følgje same metodikk for hardbotn og blandingsbotn i anleggssona og overgangssona?, og kva for metodikk skal ein bruke?

Svar: Det følger av akvakulturdriftsforskriften §§ 40a første ledd og 40b første ledd at dersom B- og C-undersøkelsene i NS 9410:2016 ikke er egnede til å dokumentere den organiske belastningen, kan myndigheten vedta at overvåkningen skal skje på annen måte. I utgangspunktet skal undersøkelsen gjøres etter bløtbunnsmetodikk, men myndighetene kan pålegge en alternativ undersøkelse dersom undersøkelser etter bløtbunnsmetodikk ikke er egnede. Måling av bunnreflektivitet med multistråleekkolodd gir en indikasjon på substrattype. Se også veileder til forundersøkelsen.

For hard og blandingsbunn i anleggssonen har Fiskeridirektoratet laget en egen veileder med metodikk basert på råd fra Havforskningsinstituttet. 

Når det gjelder C-undersøkelsen, så følger det av NS9410 at dersom det er hardbunn slik at grabbskudd ikke oppfyller krav i standarden, skal det forsøkes å ta prøve på et annet punkt.