Reaksjoner og sanksjoner ved regelbrudd

Akvakulturloven kapittel Vll omhandler hvilke reaksjoner og sanksjoner det er ved brudd på akvakulturloven eller forskrifter som er hjemlet i denne. Reaksjoner ved regelbrudd bestemmes også av reaksjonsforskriften .

Fiskeridirektoratet kan helt eller delvis inndra netto utbytte av det som er oppnådd gjennom overtredelsen av regelverket, jf. akvakulturloven § 29a og reaksjonsforskriften §§5 og 6. Det er et vilkår at inndragningen ikke fremstår som klart urimelig.

Foreløpig kan Fiskeridirektoratet kun inndra utbytte som er oppnådd ved  biomasseoverskridelser, eller dersom reglene om maksimalt antall fisk på produksjonsenhetsnivå er overskredet.

I reaksjonsforskriften § 6 er det en «oppskrift» på hvordan inndragningsbeløpet skal utregnes. I noen tilfeller vil oppdretter imidlertid mene at hans reelle utgifter og inntekter ikke er i samsvar med den utregningsmåten som fremkommer i forskriften. Dersom oppdretter kan dokumentere reelle variable kostnader, deriblant fôrkostnader og salgspris, så er det disse tallene som skal legges til grunn.

Dersom størrelsen på netto utbytte ikke kan godtgjøres, så er det hjemmel i reaksjonsforskriften § 5 annet ledd til å fastsette beløpet skjønnsmessig.

Fiskeridirektoratet kan ilegge foretak overtredelsesgebyr ved overtredelse av loven, jf. akvakulturloven § 30 (lovdata.no).

Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon, og er følgelig ikke straff etter norsk rett. Det regnes imidlertid som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr gir Fiskeridirektoratet en mulighet til å reagere på overtredelser av regelverket på en enklere og raskere måte enn ved anmeldelse til politiet. Bruken av overtredelsesgebyr skal reserveres for de mer alvorlige hendelsene, uten at det er så alvorlig at forholdet bør anmeldes.

Ved ileggelse av en administrativ foretakssanksjon, fremgår det av Forvaltningsloven § 46 at skyldkravet er uaktsomhet med mindre noe annet er bestemt i den enkelte særlov. Etter akvakulturloven § 30 kan overtredelsesgebyr ilegges et foretak selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.

Ifølge forarbeidene til forvaltningsloven og praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), gjelder et krav om forholdsmessighet ved ileggelse av straff på delvis objektivt grunnlag. Siden overtredelsesgebyr etter akvakulturloven § 30 er regnet som straff etter EMK, og har en delvis objektiv karakter, gjelder det et krav om forholdsmessighet også ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen.

Foretaket fritas for ansvar dersom overtredelsen skyldes et hendelig uhell eller force majeure. Med force majeure menes at det har oppstått en omstendighet eller hendelse som er utenfor menneskelig kontroll, og som derfor ikke kunne vært avverget (for eksempel naturkatastrofer og lignende.) Som det følger av forarbeidene til akvakulturloven er kraftige stormer, svikt i underleveranser eller lignende – ikke force majeure. Dette er velkjente risikoer ved oppdrettsvirksomhet og må tas høyde for i planleggingen av driften med nødvendige forebyggende tiltak.

Fiskeridirektoratet vil bare gi overtredelsesgebyr ved overtredelse av de forskriftsbestemmelsene som er nevnt i forskrift om reaksjoner, sanksjoner med mer ved overtredelse av akvakulturloven § 7 (lovdata.no), se delegasjonsbrev av 17.03.2014 (pdf, 102.3 kB).

Når man skal avgjøre om overtredelsesgebyr skal gis, og utmålingen av gebyret, så har akvakulturloven § 30 (lovdata.no) annet ledd ni ulike punkter (bokstavene a til i) som det særlig vil bli lagt vekt på i vurderingen. Reaksjonsforskriften § 8 (lovdata.no) bestemmer at overtredelsesgebyret ikke skal overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet (G) per 1. mai 2022 er kr. 111 477. Folketrygdens grunnbeløp justeres årlig i mai.

Fiskeridirektoratet kan gi pålegg om at et lovstridig forhold skal rettes opp (jf. akvakulturloven § 27). Det vil ofte bli satt en frist for gjennomføring av tiltaket, som regel i samråd med oppdretter.

Akvakulturloven § 31 gir hjemmel til å straffe foretak som overtrer de bestemmelsene som spesifikt er nevnt der. Vilkåret er at overtredelsen er gjort på en grov, uaktsom eller forsettlig måte.

En grov uaktsom handling foreligger dersom handlingen innebærer et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte, det vil si at det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig. Grov uaktsomhet kan være både bevisst og ubevisst.

Forsett innebærer at den som har utført handlingen anser muligheten for skade som sikker eller overveiende sannsynlig, og likevel gjennomfører handlingen.

Straff bør reserveres for alvorlig overtredelser, og dette er presisert i lovteksten ved at det er inntatt et kvalifikasjonskrav i § 31 første ledd første punktum, der det kreves at overtredelsen er vesentlig.

Dersom det er gitt pålegg til oppdretter og dersom fristen for å innfri pålegget er utløpt, kan Fiskeridirektoratet iverksette tiltak for å rette opp et ulovlig forhold.

Utgiftene som myndighetene da pådrar seg, kan kreves dekket av den ansvarlige (jf. akvakulturloven § 29).

Slike tiltak kan også iverksettes selv om det ikke er gitt pålegg til den ansvarlige, men da er vilkåret at det er nødvendig å iverksette tiltaket straks eller at andre særlige forhold foreligger. Også her kan utgiftene kreves dekket av den ansvarlige.

Tvangsmulkt kan gis, dersom et pålegg om tiltak ikke blir gjennomført innen den fristen som er satt (jf. akvakulturloven § 28 og reaksjonsforskriften §§ 3 og 4). Tvangsmulkten skal da virke som et pressmiddel for at de ulovlige forholdene blir rettet. Tvangsmulkten kan gis samtidig med pålegget, men som hovedregel skal oppdretter først få en sjanse til å rette forholdene.

Tvangsmulktens størrelse er knyttet til folketrygdens grunnbeløp, som reguleres årlig i mai. Tvangsmulkten er 15 ganger folketrygdens grunnbeløp dividert på 365 per dag. Det vil si at daglig mulkt for tiden er cirka kr 3 631 (88 370 x 15 : 365).

Det kan også gis forhøyet løpende tvangsmulkt, dersom:

• det foreligger fare for vesentlige skadevirkninger på miljøet,
• den som vedtaket retter seg mot har unnlatt å etterkomme minimum to tidligere pålegg innen fristen de to siste årene, eller
• det er andre særlige forhold.

I disse tilfellene er mulkten 150 ganger folketrygdens grunnbeløp dividert med 365 per dag, og utgjør for tiden kr 36 316.

Tvangsmulkt skal ikke gis dersom manglende retting av den ulovlige tilstanden enten skyldes forhold som er utenfor den ansvarliges kontroll, eller når forholdet er umulig å oppfylle eller etterleve. Dette gjelder også dersom en tvangsmulkt løper og en slik situasjon oppstår midt i perioden. Et eksempel på en slik situasjon er når værforhold medfører at det er uforsvarlig å håndtere anlegget.

Hele eller deler av mulkten kan frafalles, dersom særlige forhold tilsier det.