Røkting av reiskap
For å bidra til betre dyrevelferd og mindre forsøpling i havet er det krav til røkting av reiskap.
Kva er røkting?
Røkting av reiskapen inneber at ein trekkjer reiskapen, tar hand om fangsten og sjekkar at alt er i orden, før ein eventuelt set reiskapen ut igjen.
Regelverk for røkting
Røktingskravet gjeld både fritids- og yrkesfiskarar.
Garn, liner, teiner og ruser skal røktast minimum ei gong per veke, dersom ikkje anna er bestemt.
Tidlegare har det vore krav om at garn, ruser og teiner for enkelte artar skal røktast med bestemte mellomrom. No er reglane utvida til å omfatte alle typar garn, liner og teiner langs heile kysten. Det medfører ikkje endringar for reiskapstypar eller fiske og fangst etter arter som alt er pålagt ei røktingsplikt.
Forskrift
Plikta til å røkte går fram av paragraf 18 i haustingsforskrifta (lovdata.no).
-
Spøkelsesfiske
Fiskereiskap som vert mista og blir ståande att på havbotnen bidrar til forsøpling og kan fortsette å fiske i lang tid. Dette resulterer i ei skjult dødelegheit av fisk og skalldyr og vert kalla for spøkelsesfiske.
-
Last ned Fritidsfiskeappen
Skal du ut å fiske? Les om reglar for artar, reiskap og ferdsel på sjøen. Meld tapt reiskap og ver med å minske spøkelsesfiske og marin forsøpling.