Hva er Fiskeridirektoratets sjøtjeneste?

Fiskeridirektoratets sjøtjeneste gjennomfører kontroll på havet, av både fangst og fiskeredskaper, for å vurdere om fiskefelt skal åpnes og stenges og for å følge med på om gjeldende fiskerireguleringer overholdes.

Fiskeridirektoratets sjøtjeneste (tidligere Overvåkningstjenesten for fiskefelt) ble opprettet i 1984. Sjøtjenesten er organisert som en seksjon under region Nord med base i Tromsø, men er faglig underlagt kontrollseksjonen ved hovedkontoret i Bergen. Sjøtjenesten ledes av seksjonssjef Rolf Harald Jensen. Per januar 2021 har Sjøtjenesten 27 ansatte og disponerer 3 egne patruljefartøy.

Fiskeridirektoratets sjøtjeneste har hovedansvaret for direktoratets operative kontrollvirksomhet ute på havet, med hele Norges økonomiske sone, fiskevernesonen ved Svalbard og sonen ved Jan Mayen som arbeidsområde.

Kontrollvirksomheten uføres derfor både kystnært og langt ute i havet, og omfatter alt fra kontroll av fritidsfisket med teiner etter krabbe og hummer på sørlandskysten, til kontroll av trålfangster i Barentshavet.

Patruljefartøyet «Rind» i Lofoten. Foto: © Vegard Oen Hatten / Fiskeridirektoratet.
Patruljefartøyet «Rind» i Lofoten. Foto: © Vegard Oen Hatten / Fiskeridirektoratet.


Kontrollene omfatter alt fra redskapskontroller, fangstkontroller og at gjeldende regelverk overholdes innen de ulike fiskeriene. Kontrollvirksomheten er basert på risikovurderinger av de ulike fiskeriene, og inspektørene oppsøker derfor gjennom året de områdene og fiskeriene der det forventes utfordringer av ulike slag.

For kystnære kontroller benyttes i stor grad direktoratets egne patruljefartøyer, mens for kontroll av de store fiskeriene settes det inspektører om bord på fartøy som deltar i de aktuelle fiskeriene. I tillegg leies det inn fartøy for prøvetaking på fiskefelt med kjente sesongutfordringer med fisk under minstemål og/eller stor innblanding av uønsket bifangst. Leien finansiers gjennom midler fra forskningsavgiften.

Ved fangstkontroller tas det representative prøver av fangstene, og ved for stor innblanding av fisk under minstemål og/eller for høy innblanding av andre arter, stenges det aktuelle området. Områder hvor det fiskes med torsketrål, snurrevad, reketrål eller med not etter sei, sild og lodde blir oftest berørt av stenging og åpning.

Sjøtjenesten i MOB-båt. Foto: © Vegard Oen Hatten / Fiskeridirektoratet.
Sjøtjenesten i MOB-båt. Foto: © Vegard Oen Hatten / Fiskeridirektoratet.


Dataene om størrelse- og artssammensetning som samles inn fra fangstkontrollene er også et viktig bidrag til norsk fiskerforskning, og dermed også et viktig bidrag til den langsiktige fiskeriforvaltningen. Sjøtjenesten bidrar også med en del annen prøvetaking for ulike norske forskningsinstitusjoner, og tar også med forskere fra ulike institusjoner med om bord på sine fartøy.

Gjennom kontinuerlig tilstedeværelse på havet opparbeider Sjøtjenesten seg fortløpende erfaringer om utviklingen i de ulike fiskeriene, og ser hvilke utfordringer som er knyttet både til redskapene som benyttes og til gjeldende regelverk. Sjøtjenesten bistår derfor andre avdelinger i Fiskeridirektoratet med innspill både til utvikling og forbedring av fiskeredskaper (spesielt med tanke på seleksjon på størrelse og fiskeslag), og til endringer av regelverket.

Inspektør fra Sjøtjenesten under hvalfrigjøringsøvelse. Patruljefartøyet «Rind» i bakgrunnen. Foto: © Jørgen Ree Wiig / Sjøtjenesten.
Inspektør fra Sjøtjenesten under hvalfrigjøringsøvelse. Patruljefartøyet «Rind» i bakgrunnen. Foto: © Jørgen Ree Wiig / Sjøtjenesten.


Sjøtjenesten har nasjonalt ansvaret for håndtering av dyrevelferdsmessige hendelser med sjøpattedyr. I stor grad dreier det seg om ta hånd om skadde sjøpattedyr og frigjøring av (hovedsakelig) hval som har satt seg fast i tau og fiskeredskaper. Dette arbeidet utføres i tett samarbeid med kystvakten og veterinær fra Havforskningsinstituttet.

Oppdatert: 04.08.2017