Mange eierløse blåskjellanlegg fjernet i Nordland

Over 20 lokaliteter med eierløse blåskjellanlegg er fjernet gjennom et pilotprosjekt med et innleid fartøy til opprensking i regi av utviklingsseksjonen i Fiskeridirektoratet.

Opprydding etter forlatte blåskjellanlegg. Skjellbur. Foto © Fiskeridirektoratet

– En formidabel mengde med «søppel» er fjernet fra kyst- og strandsonen, sier toktleder Gjermund Langedal.

Opprenskingsarbeidet som startet 5. august i Bodø og blir avsluttet i dag, har vært gjennomført med hovedfokus på Nord Salten, hvor tettheten av eierløse blåskjellanlegg er størst. Bare i Hamarøy er det tatt opp anlegg fra tretten lokaliteter. Det siste dagene av toktet er imidlertid blitt benyttet til opprensking i området ved Sandnessjøen.

– Det er ikke vanskelig å forstå at disse anleggene har vært et gnagsår for lokalbefolkningen når en ser hva som skjuler seg under overflaten på enkelte lokaliteter, sier Langedal.

Resultat av «blåskjellboom»

Anleggene er et resultat av «blåskjellboomen» for en god del år tilbake. Konkurser på løpende bånd med påfølgende etterlatenskaper i kyst- og strandsonen mange steder langs norskekysten.

Opprydding etter forlatte blåskjellanlegg. Foto © Fiskeridirektoratet

Gjennom dette pilotprosjektet er det blitt gjort et stort løft for å rydde opp mesteparten i det området som var hardest rammet. Antall slike anlegg langs kysten har vært høyt og det er fremdeles en god del igjen - selv om ulike samarbeidsprosjekt har bidratt til å redusere antallet over tid.

Mange overraskelser

Selv om Fiskeridirektoratet region Nordland har gjort et godt grunnarbeide med å fremskaffe kunnskap om lokalitetene har det ikke manglet på overraskelser.

– Vi har knapt funnet to like anlegg, så improviseringer med nye løsninger for å kunne håndtere disse har vi blitt gode på, sier Langedal. Den største overraskelsen var imidlertid den enorme mengden med «skjellbur» for andre skjelltyper som også var tilknyttet en del av lokalitetene. Samlingen av fiskekroker har også etter hvert blitt rikholdig.

På toppen av listen rager imidlertid Orvika i Hamarøy. Her var det ikke mindre enn tre store anlegg på samme lokalitet, og ett av disse var nedsunket. Restene av et såkalt «smart anlegg» ved Mauren like utenfor Bodø havn, topper nok «trasig håndtering»-listen. Det er ikke ofte en ser fiskere med motorsag på dekk, men det var faktisk nødvendig her. 100 m3 med plastrør og 50 m3 med not og tau ble tatt opp.

I bare «søppel»

Opprydding etter forlatte blåskjellanlegg. Foto © Fiskeridirektoratet

Selskapet Iris Retura i Bodø har vært enestående som samarbeidspartner og mottaker av det som er tatt opp. Det er ikke få containere i alle størrelser som er blitt kjørt bort fra de fire lossingene fartøyet har hatt.

Vi opprettet dialog med Iris Retura allerede i vår for å avklare hvordan vi kunne håndtere slike anlegg på en best mulig måte og med henblikk på at mest mulig skulle gå til gjenvinning.

Unikt fartøy og mannskap

Toktfartøyet M/S «Liafjord» er en 64 meter lang ringnotsnurper/tråler, eid av Liegruppen på Sotra.

Mannskapet fant fort fram til gode arbeidsmetoder. Og til tross for ulikhetene i type anlegg og tilstand, ble det tydelige at fartøyet var optimalt utrustet til å håndtere alle situasjoner.

– Det er bare å ta av seg hatten for kunnskap og innsats som skipper og mannskap har vist under dette arbeidet. Det å manøvrere et slikt fartøy i «fjæresteinene», med tau i alle retninger, krever lang erfaring og ikke minst et kaldt hode samt god kommunikasjon. Vi har hatt en svært høy effektivitet i tokttiden, sier Langedal.

Selv om opprenskingen etter blåskjell nå avsluttes, fortsetter M/S «Liafjord» på det tradisjonelle opprenskingstoktet etter tapte fiskeredskaper.

Oppdatert: 25.08.2015