Om kartdata – fiskeri

      Fiskeriaktivitet

      Temaene viser fiskeriaktivitet basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering. Sporingsdata er koblet med opplysninger fra fangstrapportering, for å filtrere bort perioder med annen aktivitet enn fiskeri, før generering av linjetetthetsplott.

      Alle fiskefartøy over 15 meter sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time. Dekningsgraden er minkende fra breddegrad N76˚ avhengig av type sporingsutstyr.

      Norske fartøy rapporterer uavhengig område, mens utenlandske fartøy kun videresender data når de er i våre farvann: Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Fiskevernesonen ved Svalbard. I Fiskevernsonen mangler vi data fra russiske, britiske og irske fartøy.

      Fartøy fra Norge og EU rapporterer også via elektronisk fangstdagbok daglig, mens russiske fartøy kun rapporterer fangst per uke.

      Fiskerireguleringer

      Regelverk og reguleringer er basert på forskrifter utarbeidet av Fiskeridirektoratet.

      Havner og anløpskaier

      Temalaget «Fiskerihavner» gir en oversikt over statlige fiskerihavner, både aktive og ikke aktive. Data fra Kystverket.

      Anløpskaier er de som benyttes av fiskefartøy over 15 meter, og som er rapportert til Fiskeridirektoratet. Ved kaiene finnes for eksempel notbøteri, slipp, fryseranlegg, bunkringsanlegg eller det er der fartøyene hører hjemme.

      Kystnære fiskeridata

      Temalaget «Gytefelt torsk MB» er data fra Havforskningsinstituttet.

      De andre temalagene er data som er samlet inn av Fiskeridirektoratets regionkontor, basert på intervju av i hovedsak fiskere. Datasettene er under revisjon, og det vil bli lagt ut nye/endrede data etter hvert som de blir registrert og kvalitetssikret.

      Gytefelt torsk MB

      Havforskningsinstituttet (HI) har kartlagt gytefelt for kysttorsk gjennom «Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper.» Område for område langs kysten er kartlagt på tokt fra 2007-2018. Med unntak av Øst-Finnmark, Nord-Møre og Lofoten har det vært foretatt kartlegging langs hele den indre kysten. I de første årene tok HI utgangspunkt i Fiskeridirektoratets intervjuundersøkelser og verifiserte områder. Siden er områdenes avgrensning bare basert på eggtellinger. HI bruker strømmodeller og gjør beregninger av eggenes drift. Områdene får en verdi basert på eggtetthet (Lav 1, Middels 2, Høy 3) og retensjon (Lav 1, Middels 2, Høy 3) Den sammenlagte verdien for eggtetthet og retensjon gir en verdisetting med inndeling i tre klasser: 

      • A - svært viktig 
      • B - viktig 
      • C - lokalt viktig

      For mer informasjon om kartlegging av gytefelt for kysttorsk se Kartlegging av gytefelt (HI).

      For mer informasjon om verdisetting og marint biologisk mangfold se Kartlegging av marint biologisk mangfold (Miljødirektoratet).

      Gyteområder

      Områder hvor fiskerne har rapportert å ha fått fisk med rennende rogn eller områder hvor det ved visuell observasjon er registrert fiskerogn på havbunnen (for eksempel silderogn).

      Oppvekst - beiteområder

      I oppvekstområder er tettheten av yngel større enn i andre områder, og de benyttes som beiteområder av yngel/småfisk frem til de når en voksen/fangstbar størrelse. Oppvekstområder er således alltid også et beiteområde. Det finnes også beiteområder som nødvendigvis ikke er oppvekstområder, men bare beiteområder for voksen/fangstbar fisk (for eksempel Lofoten).

      Fiskeplasser – passive redskap

      Områder som utmerker seg som gode i fangstsammenheng. Dette er ressursområder hvor det drives eller har vært drevet yrkes-,fritids- og eller turistfiske og som kan påregnes brukt i fremtiden. Det brukes fastståenede fiskeredskap som for eksempel garn og line.

      Fiskeplasser –aktive redskap

      Områder som utmerker seg som gode i fangstsammenheng. Dette er ressursområder hvor det drives eller har vært drevet yrkesfiske og som kan påregnes brukt i fremtiden. Det nyttes aktive fiskeredskap som f.eks trål, snurrevad eller snurpenot.

      Rekefelt – aktive redskap

      Områder hvor det drives eller har vært drevet yrkesfiske etter reke og som kan påregnes brukt i fremtiden. Dette er et utvalg fra temaet Fiskeplasser – aktive redskap som bare viser reketrålfelt.

      Låssettingsplasser

      En låssettingsplass er et arealavgrenset område nær strandlinjen, hvor topografiske og hydrografiske forhold er slik at fisk i notsteng kan låssettes der, det vil si at fisken kan oppbevares i en not/notinnhegning til den er klar for omsetning. En låssettingsplass karakteriseres av at den er godt skjermet for vær og vind, at den ikke har for mye strøm, og at det er tilstrekkelig dybde, oksygen og saltholdighet i området.

      Skjellforekomst

      Områder som har blitt kommersielt utnyttet til høsting av skjell. Skjellforekomster er bare kartlagt for noen områder i Troms, Finnmark og Trøndelag.

      Fiskeredskap – faststående bruk

      ​Oversikt over faststående bruk fra tjenesten FiskInfo fra BarentsWatch.

      Kartet viser fiskeredskaper - passive redskap; liner, garn, teiner og snurpenot, som er satt og rapportert til Kystvaktsentralen i henhold til Utøvelsesforskriften § 30. Temakartet viser hvilke redskap som står i sjøen nå, og historiske data fra slutten av 2014. Dataene blir oppdatert løpende. Utøvelsesforskriften § 30: «Rapportering ved fiske med faststående redskap og fløytline. Fartøy som driver fiske med faststående redskap og fløytline nord for 62° N utenfor grunnlinjene, fartøy som driver garnfiske etter blåkveite nord for 62° N og fartøy som driver garnfiske etter breiflabb skal rapportere til Kystvaktsentralen (tlf. 07611) om følgende: a) setting av redskap, og b) opphaling av redskap ved avslutning av fisket.»

      For mer info se Geonorge.

      Fiskebestander

      Havets ressurser viser fiskeribestander kartlagt av Havforskningsinstituttet.

      Strandnotundersøkelser

      Havforskningsinstituttet undersøker rundt 100 faste stasjoner på kysten fra Søgne vest av Kristiansand til svenskegrensa ved hjelp av en strandnot. Nota er om lag 40 meter lang og den fanger det som finnes over et bunnareal på nærmere 700 kvadratmeter. Fisk og alle andre dyr som blir fanget blir identifisert, talt og lengdemålt. I tillegg til observasjonene av dyrelivet tas det målinger av temperatur, saltholdighet og oksygeninnholdet i vannet. 

      Strandnotundersøkelser (HI)

      Korallrev

      Punkt og områder med koralldata (HI), og forbudsområder fra Fiskeridirektoratet (etter Forskrift om beskyttelse av korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet).

      Korallrev – forbudsområde

      Datasettet viser områder vedtatt i Forskrift om beskyttelse av korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet. I disse områdene er det forbud mot bruk av redskap som slepes under fiske og i den forbindelse kan berøre bunnen. I noen av områdene er det heller ikke tillatt å bruke garn, line og teiner, og for to områder i Langenuen er det også forbud mot bruk av all annen krokredskap.

      Korallrev – kjente områder

      Fiskerimyndighetene ønsker bedre beskyttelse av kjente korallforekomster i norske farvann for blant annet å sikre reproduksjons- og oppvekstområder for mange fiskeslag. Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet kartfestet flere områder der fiskere bør utvise særskilt aktsomhet under fiske. Revene som er kartfestet er korallområder som foreløpig ikke er omfattet av et særskilt vern mot bunntråling. Områdene er imidlertid allerede godt dokumentert av Havforskningsinstituttet, både gjennom opplysninger fra fiskere og ved hjelp av videoundersøkelser.

      Utøvelsesforskriften kapittel XIII – Beskyttelse av korallrev § 66. Forbud mot å drive fiske i nærheten av korallrev. Det skal utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev (aktsomhetsplikten). Aktsomhetsplikten gjelder uavhengig av om hvorvidt korallforekomstene er kartfestet eller ikke. Kartfestingen er derfor ment å være til hjelp for fiskere og andre brukergrupper, slik at de lettere skal kunne overholde aktsomhetsplikten.

      Korallrev

      Datasettet inneholder punktobservasjoner av korallrev (Lophelia pertusa) som Havforskningsinstituttet har katalogisert. Registreringene kommer fra flere kilder; litteratur (vitenskapelige journaler, rapporter, bøker m.m.), fiskere, prosjekter ved Havforskningsinstituttet (Hermes, Hermione, MAREANO m.m.) og offshore-industrien (rapporter fra selskaper og konsulenter, f.eks. Hydro, Statoil m.m.). Datasettet inneholder kun observasjoner av korallrev som har status til stede (present) og er verifisert som sikre observasjoner. Nøyaktigheten for observasjonene varierer ettersom hvordan de er observert. (En video-observasjon med ROV der man har vært under vann og observert, vil være mye mer nøyaktig enn en som er hentet fra litteraturen, der man har fått koraller i f.eks. en skrape). Koraller (HI) 

      Marine naturtyper

      Inneholder data fra Havforskningsinstituttet og Data fra Miljødirektoratet.

      Etter kartlegging blir naturtypene gitt en verdisetting ut i fra visse kriterier, og settes deretter i tre klasser, kalt A, B og C:

      • A – svært viktig (nasjonalt viktige forekomster)
      • B – viktig (regionalt viktige forekomster)
      • C – lokalt viktig (lokalt viktige forekomster)

      Kartlegging av marine naturtyper (Miljødirektoratet)

      Marint biologisk mangfold

      Inneholder data fra Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet.

      Gytefelt torsk MB

      Kartlegging av gyteområder skjer gjennom en kombinasjon av intervjuundersøkelser og verifisering i felt gjennom blant annet eggtellinger og undersøkelser av havstrømmer og oseanografi. I hovedsak er det Fiskeridirektoratet som har gjennomført intervjuundersøkelser med fiskere og Havforskningsinstituttet som har foretatt verifisering.

      Kartlagte regioner:

      • Finnmark Vest
      • Troms
      • Nordland - ikke Lofoten
      • Trøndelag: Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Ikke Frøya
      • Møre og Romsdal
      • Hordaland 
      • Rogaland
      • Sørlandet: Aust- og Vest-Agder
      • Østlandet: Oslo/Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark 

      Ved verdisetting benyttes et system med inndeling i tre klasser, benevnt A, B, og C: 

      • A - svært viktig 
      • B - viktig 
      • C - lokalt viktig 

      Mer informasjon:

      Verneområder

      Dataene knyttet til vern.

      Fra Fiskeridirektoratet

      Bevaringssoner

      5 sjøområder i Tvedestrand og ett i Lindesnes hvor det er spesielle regler som gjelder for fiskeri. 

      Det er forbudt å fiske med andre redskaper enn håndsnøre, fiskestang, juksa eller dorg i Indre Oksefjord, Ytre Skjærgård og Kleppeskjær. 

      Det er forbudt å fiske eller på annen måte høste levende marine ressurser i Furøya.

      Det er forbudt å høste flatøsters (Ostrea edulis L) i Kvadstadkilen.

      Se ellers: 

      J-124-2014 Forskrift om bevaringssoner i Tvedestrand kommunes sjøområder

      J-166-2014 Forskrift om bevaringssone for hummer i Lindesnes kommune

      Hummer – Fredningsområder

      Det er forbudt å fiske med andre redskaper enn håndsnøre, fiskestang, juksa eller dorg i disse områdene. Vedtatt i forskrift om endring av forskrift for fredningsområder for hummer. Dette gjelder avgrensete områder i Risør, Bolærne, Flødeviken, Kvernskjær, Kragerø, Stauper og Sandø.

      Det er forbudt å fiske med teiner og ruser langs hele sjølinjen ned til 50 meters dyp regnet fra laveste vannstand i 8 områder i Hardanger.

      Nasjonale Laksefjorder

      Nasjonale laksefjorder er et utvalg av de viktigste fjordene for villaksbestandene i Norge, og skal gi en særlig beskyttelse mot inngrep og aktiviteter.

      Fra Miljødirektoratet

      Fra Havforskningsinstituttet

      Korallrev. Se eget punkt om korallrev ovenfor.

      Fra NVE

      Verneplan for vassdrag

      Viser vassdrag vernet mot kraftutbygging. 

      Verneplan for vassdrag (Geonorge)

      Fra Riksantikvaren 

      • Fredete kulturmiljø
      • Kulturminner - Enkeltminner
      • Kulturminner - Lokaliteter
      • Sikringssoner fredet
      • Freda bygninger

      Kulturminner (Geonorge) 

      Statistikkområder

      Soner fra ICES og Fiskeridirektoratet sine områder for rapportering av fangst.

      Olje og gass

      Data fra Oljedirektoratet om felt, installasjoner, blokker, seismikk med mere.
      Datasettet oppdateres kontinuerlig av Oljedirektoratet.

      Sjødata

      Diverse sjødata; dybddedata, fiskerigrenser, farvann osv.

      Sjøtrafikk

      AIS data fra Kystverket samt Farled.

      Akvakulturlokaliteter

      Temaene viser opplysninger om akvakulturlokaliteter registrert i Fiskeridirektoratets akvakulturregister. Temaene nedenfor viser cirka midtpunkt på alle godkjente akvakulturlokaliteter i Norge.

      Akvakultur - lokaliteter

      Viser sammenstilte opplysninger fra alle tillatelsene som gjelder på lokaliteten. Fiskeart, produksjonsformål, produksjonsform, kapasitet og innehaver(e) inngår.

      Akvakultur - innehaver

      Viser opplysninger som i temaet «akvakulturlokaliteter», men er her delt opp per innehaver. I tillegg finnes opplysninger fra Brønnøysundregisteret om innehaver om organisasjonnummer og adresse.

      Innehaveropplysningene oppdateres mot Brønnøysundregisteret hver natt.

      NB! Det kan forekomme at en innehaver som er slettet i Brønnøysundregisteret er registrert som innehaver av akvakulturtillatelser, for eksempel ved fusjon der tillatelsen ikke blir tinglyst overført til det overtagende selskapet.

      Akvakultur - tillatelser

      Viser opplysninger per tillatelse som er gitt på lokaliteten. Det blir gitt en tillatelse per formål og per art.

      Vær oppmerksom på at det kan ligge flere tillatelser med forskjellige formål på en lokalitet. Det er ikke fisk eller skjell ved alle de godkjente lokalitetene (se temakartet "biomasse"). 

      Tillatelsesnummeret består av to felt som angir fylke (1-2 bokstaver) og to felt som angir kommune (1-2 bokstaver), etterfulgt av 4 siffer. For eksempel: SFS 0021 = Sogn og Fjordane, Selje, nr 21. NA 0011 = Nordland, Andøy, nr 11. NTNR 0005 =Nord-Trøndelag, Nærøy, nr. 5

      Litt informasjon om de enkelte typer tillatelser (formål):

      Særtillatelser

      Fiskepark: rekreasjons- og fritidstilbud for publikum.

      Forskning: skal bidra til å utvikle kunnskap som kommer akvakulturnæringen til gode, blant annet om driftsformer, teknologi, biologi, ernæring, fiskehelse og fiskevelferd.

      Utvikling: skal bidra til å utvikle teknologi som kommer akvakulturnæringen til gode. Mer om utviklingstillatelser.

      Undervisning: skal bidra til at undervisningsinstitusjoner skal kunne tilby attraktiv, realistisk og kvalitativ god undervisning i praktisk akvakultur og akvakulturregelverk og derigjennom bidra til rekruttering av personell med relevant kompetanse til akvakulturnæringen.

      Visning: skal bidra til å styrke kunnskapen om akvakultur hos publikum.

      Slaktemerd: Oppbevaring av fisk i sjø før slakting.

      Stamfisk

      Havbeite: Tillatelser til havbeite er gitt for artene hummer og kamskjell.

      Tillatelser med særlige vilkår

      5% kapasitetsøkning: Tillatelsene er gitt etter særlige vilkår, se «Forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure i 2015»

      Grønne tillatelser er tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret som er tildelt med hjemmel i tildelingsforskriften 2013. Formålet med tildelingen av de grønne tillatelsene har vært å stimulere til å realisere nye teknologiske løsninger eller driftsmåter som legger til rette for å redusere miljøutfordringene med rømming av oppdrettsfisk og spredning av lakselus. For å oppnå dette formålet er de grønne tillatelsene gitt særskilte vilkår som gjelder for hele lokaliteten hvor tillatelsen driftes. Mer om de grønne tillatelsene.

      Slettete lokaliteter

      Lokaliteter som er slettet fra Akvakulturregisteret. Per dags dato er lokaliteten ikke godkjent til bruk for akvakulturvirksomhet. Datasettet viser slettede lokaliteter fra 01.01.2006 frem til i dag.

      Nasjonale laksefjorder

      Nasjonale laksefjorder er et utvalg av de viktigste fjordene for villaksbestandene i Norge, og skal gi en særlig beskyttelse mot inngrep og aktiviteter.

      Stedfesting

      Her finner du tre forskjellige typer data for stedfesting av akvakulturanlegg:

      1. Klarerte ytterpunkt/flate fra klarerte ytterpunkt
      Fylkeskommunene behandler søknader om akvakulturlokaliteter og legger inn opplysninger, blant annet koordinater, i Fiskeridirektoratets akvakulturregister. De to karttemaene viser lokaliteten ihht tillatelsen, dvs. hvordan den har lov til å være plassert.
      Kartene oppdateres en gang i døgnet.

      2. GPS kontroll stedfesting (bare tilgjengelig internt)
      Fiskeridirektoratet er ansvarlig for kontroll av plasseringen på akvakulturanlegg. Det er Fiskeridirektoratets regionkontor som legger inn data om faktisk plassering når de har vært ute på fysisk kontroll av anlegg.

      3. NYTEK koordinatdata
      Akkrediterte inspeksjonsorganer utsteder godkjennelse av akvakulturanlegg. Blant disse opplysningene er faktisk plassering av anlegg med følgende detaljer:

      • plassering ytterpunkter
      • (hoved-)fortøyningslinjer
      • flåte senterpunkt
      • flåte fortøyningslinjer
      • strømmålingspunkt.

      Kartene oppdateres en gang i døgnet. NYTEK-koordinatdataene er IKKE kvalitetskontrollert.
      Du kan søke etter lokalitetsnummer, lokalitetsnavn, eller organisasjon. Dato for innrapportering er tidspunktet for når NYTEK-skjemaet ble importert inn i Fiskeridirektoratets systemer. Typisk vil dette være dagen etter at det ble sendt inn til Altinn, men det finnes unntak. I tabellvisningen finner du også utstedelsesdato på anleggssertifikatet. 

      NYTEK

      Vær og vind

      Data fra BarentsWatch

      Oppdatert: 10.04.2018