Bevaringsområder har positiv effekt på hummerbestanden

I et marint bevaringsområde er det begrensninger på enkelte eller alle former for fiske innenfor et geografisk avgrenset område. I et bevaringsområde for hummer er det dermed forbudt å fiske med andre redskap enn håndsnøre, fiskestang, juksa og dorg. 

Å opprette bevaringsområder for hummer har vist seg å være positiv for bestanden. I ett slikt område i Skagerrak har hummerbestanden økt med hele 245 prosent.

Økt press på kystområdene og mer kunnskap om enkeltarter som lever der har ført til mer forskning på hvordan truede arter kan reddes. Forskningen viser at både i selve bevaringsområdet og i områdene rundt øker bestanden av hummer. Det varierer hvor stor økningen er i de ulike områdene. 

Økt bestand, størrelse og alder

I Havforskningsrapporten 2014 presenteres et bevaringsområde som Fiskeridirektoratet etablerte i Skagerrak i 2006. Etter fire år hadde hummerbestanden økt med 245 prosent, noe som vil si at det er blitt nesten tre og en halv ganger flere hummere. 

I tillegg hadde størrelsen på gjennomsnittshummeren økt med 13 prosent i løpet av disse fire årene. 

Det kom frem at omtrent 5 prosent av hummeren vandret ut av bevaringsområdet og ble fanget av hummerfiskere. Andre studier har også vist at hummeren lever lenger i bevaringsområder.

Å etablere fredningsområder anses derfor for å være et godt tiltak for å få antallet hummer til å øke.

Kommuner må søke

Den enkelte kommune kan selv ta initiativ til å etablere fredningsområder. Kommunen vil da, i samarbeid med Fiskeridirektoratets regionkontor, undersøke aktuelle områder og kartlegge fiskeriaktiviteten der. 

Oppdatert: 27.09.2016