Hvert år regner man med at verdenshavene blir tilført om lag åtte millioner tonn plast – eller rundt 250 kilo per sekund. Det meste av dette synker mot bunnen og mesteparten blir liggende på havbunnen der det langsomt blir brutt ned til mikro- og makroplast som vil bevege seg rundt i vannsøylen.

Ressurssløseri

Samtidig regner man med at om lag 640.000 tonn fiskeutstyr blir borte på havet hvert år. Mye av dette er garn, teiner og ruser som vil bli stående og fiske i åresvis slik at fisken som fanges dør uten å være til nytte for andre enn dyr som beiter på andre dyr. Mye av denne fisken vil råtne og spøkelsesfiske representerer dermed et enormt ressurssløseri.

CNO ble igangsatt i 2017 og ble avsluttet med en konferanse i Gøteborg høsten 2019. Norge ved Fiskeridirektoratet har hatt ledelsen av prosjektet sammen med Sverige og Danmark. Lederen av prosjektet, seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet, håper nettverket vil bli videreført.

- Jeg vil hevde at CNO er en suksess. Vi har etablert et nettverk av fagfolk på ulike nivå og fra ulike institusjoner og organisasjoner i alle nordiske land. Rapporten vi nå har lagt fram viser til ulike utfordringer knytt til marin forsøpling og peker også på en del mulige tiltak for å redusere problemet. Det blir nå jobbet med å videreføre nettverket, men da uten en norsk ledelse, sier Langedal.

Både likt og ulikt

Situasjonen i Norden er både lik og ulik. I noen land er de marine næringene av stor betydning, men mindre i andre land. Noen land, som Norge, har systemer for å melde inn og hente opp tapte fiskeredskaper, mens andre land har gode systemer for mottak av ødelagte og utrangerte fiskeredskaper, mens noen land ikke har etablerte systemer for verken tapte fiskeredskaper eller gode løsninger i havner for å ta hånd om ødelagte eller utrangerte fiskeredskaper.

- Dette er det nettverket blant annet har jobbet med å få oppmerksomhet rundt, men rapporten som vi nå har publisert viser til at finnes ikke noen one size fits all-løsning til tross for likhetene mellom de nordiske landene. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å dele og utveksle kunnskap og erfaringer, sier Langedal.

Hovedfunn i arbeidet

CNO er ikke et forskningsprosjekt, men et forsøk på å etablere nettverk i de nordiske land med mål om å redusere marin forsøpling, inkludert tap av fiskeredskaper, gjennom deling av kunnskap. I rapporten pekes det på flere nøkkelfunn som blant annet at de nordiske land samlet har liten oversikt over tapte fiskeredskaper, både mengde og lokasjoner.

- Selv om de fleste land har regelverk som pålegger at de som taper redskapene sine skal rapportere dette er det få land som følger dette opp og det blir derfor ikke rapportert i særlig grad, sier Langedal.

I tillegg til manglende rapportering av tapte fiskeredskaper er det liten innsats i de nordiske landene for å finne og fjerne tapte fiskeredskaper.

- Dette henger jo sammen med manglende rapporteringer. Uten at det blir etablert gode rutiner for å rapportere tapte fiskeredskaper vil jo ikke et system for å gjenfinne disse og bringe de til lands heller fungere, sier Langedal.

Bevisstgjøring

Både Langedal og resten av prosjektledelsen håper at arbeidet med å redusere marin forsøpling og få i gang gode systemer for å rapportere, gjenfinne og håndtere tapte fiskeredskaper vil få et løft og at bevisstheten rundt dette vil øke.

- Bevisstgjøring om hva slags problemer små enkelthendelser om bord i et fiskefartøy eller blant fritidsfiskere kan skape er ikke spesielt høy i noen av de nordiske landene. Håndtering av redskap og tap av små plastbiter fra redskapene vil samlet sett bli et stort problem og det er derfor viktig at dette blir kommunisert. Vi har derfor brukt en del av midlene som Nordisk Ministerråd har tilført prosjektet til å lage korte filmer for å bevisstgjøre både yrkesfiskere  og andre som ferdes på sjøen om hvor viktig det er at vi unngår å miste noe som helst på havet, sier Langedal.

Tiltak

I sluttrapporten pekes det på en rekke tiltak som kan iverksettes for å redusere problemene knyttet til marin forsøpling og spøkelsesfiske. Det blir blant annet pekt på bedre merking av fiskeredskapene og posisjon redskapen står og bedre løsninger for å lettere kunne  hente opp tapte redskaper.

- Det må etableres gode systemer for å håndtere gjenfunnet og utrangerte fiskeredskaper på mottaksstasjoner i havnene, og det må fokuseres på materialvalg for fiskeredskaper slik at det blir utviklet materialer som er mer miljøvennlige, sier Langedal.