Havbruksfondet: Får penger for klarerte lokaliteter

Det har de siste ukene blitt hevdet at utbetalingene fra Havbruksfondet ikke er riktige, blant annet fordi det utbetales penger for passive lokaliteter. Dette er ikke riktig tolkning av regelverket.

Havbruksfondet ble opprettet av Stortinget i 2015. Alle kommuner og fylkeskommuner som har klarerte lokaliteter for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann, inkludert særtillatelser, får årlig en andel av fondet. Tidspunkt for beregning og fordeling er opplysningene i Akvakulturregisteret per 1. september klokken 12. Det som er viktig å merke seg her, er meningsforskjellen i begrepene «klarerte» og «i drift». Det gjøres altså ikke utbetalinger fra havbruksfondet ut i fra hvilke lokaliteter som er i drift.

Om arbeidet med å trekke tilbake passive lokaliteter

Fiskeridirektoratets regioner har de siste årene gjort et omfattende arbeid for å trekke tilbake passive lokaliteter. Alle lokaliteter, som ikke har vært aktive de siste to årene innenfor sitt område, blir vurdert fortløpende. Driftsplanene sjekkes og det tas kontakt med oppdretterne for å finne årsaken. Deretter tas det en skjønnsmessig vurdering i den enkelte saken.

I noen regioner har for eksempel ILA- og PD-situasjonen medført at lokaliteter har vært lenger uten drift enn det som er vanlig. Dette er ofte etter avtale og i samråd med Mattilsynet for å få til en fornuftig sonebruk. På flere av lokalitetene er det tidligere sendt forhåndsvarsel om inndragning, men nye planer om bruk har gjort at sakene ble avsluttet. Alle disse sakene følges opp fortløpende i den enkelte region.

Alle lokaliteter som per i dag står oppført i Akvakulturregisteret opprettholder derfor sin status som klarerte lokaliteter, og inngår således i ordningen med utbetaling fra Havbruksfondet.

Les mer om Havbruksfondet

Oppdatert: 06.06.2019