Du er her:

Tydeligere miljøkrav ved bruk av lusemidler i oppdrett

Oppdatert: 24.02.2015

Medikamentell behandling mot lakselus økte kraftig i omfang i 2014. På lokaliteter i sårbare resipienter eller med hyppig bruk av legemidler er det risiko for uakseptable effekter i det omkringliggende miljøet. Fiskeridirektoratet vil derfor stille tydeligere miljøkrav ved behandling mot lus og annen sykdom i oppdrettsnæringen.

Med utgangspunkt i miljønormen i akvakulturloven vil Fiskeridirektoratet nå regulere bruken av enkelte medikament på lokaliteter der dette er nødvendig for å sikre at behandlingen skjer på en miljømessig forsvarlig måte. Tiltaket gjelder i første omgang omfanget av bruk av legemidler med virkestoff av typen flubenzuroner og tømming av behandlingsvann fra brønnbåter etter bruk av hydrogenperoksid.

Fiskeridirektoratet vil nå kreve at det ikke benyttes flubenzuroner på lokaliteter der bruken ikke vurderes som miljømessig forsvarlig. Når det gjelder hydrogenperoksid vil Fiskeridirektoratet nå kreve at brønnbåter dokumenterer at avlusningsvann blir dumpet på steder der det er miljømessig forsvarlig.

- Lusesituasjonen er alvorlig, og i bekjempelsen av lakselus brukes nå legemidler i et langt større omfang enn tidligere. Fiskeridirektoratet skal påse at næringsaktørene viser særlig aktsomhet ved bruk av legemidler og kjemikalier for å unngå uakseptable miljøeffekter, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.

Flubenzuroner

Utvikling av resistens hos lakselus mot enkelte lusemidler har gjort at kitinhemmere (diflu- og teflubenzuron) ble tatt i bruk igjen fra 2009. Foreløpige tall viser betydelig økt bruk i 2014. Flubenzuroner hindrer skalldannelse hos lakselus, og flere ulike rapporter de siste årene viser at den type lusemidler har negativ effekt på krepsdyr.

Undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet har vist at disse stoffene brytes langsomt ned i marine sediment, og at de kan akkumuleres i mengder som kan hindre skallskifte. Dette kan i neste omgang føre til feilutvikling hos krepsdyr. Nye forsøk gjennomført ved forskningsinstituttet IRIS i Stavanger har vist høy dødelighet på reker og feilutvikling selv ved lave doser av kitinhemmere.

Hydrogenperoksid

Hydrogenperoksid blir brukt i akvakulturnæringen til avlusing og sykdomsbekjempelse (AGD) i merd eller brønnbåt. Selv om stoffet regnes som det mest miljøvennlige og raskt brytes ned til vann og oksygen har bruken nå økt slik i omfang at negative effekter på miljøet ikke kan utelukkes.

Fiskere mener at stoffet har negativ påvirkning når det slippes ut i nærheten av rekefelt, og Havforskningsinstituttet har uttalt at inntil vi har mer kunnskap om spredning og fortynning, må det utvises føre-var-holdning mot dumping av avlusningsvann med hydrogenperoksid særlig i nærheten av rekefelt.

Samarbeid mellom myndighetene

I 2014 ble det opprettet en arbeidsgruppe ledet av Fiskeridirektoratet, som sammen med Mattilsynet og Miljødirektoratet har sett på problemstillinger knyttet til bruken av flubenzuroner og påvirkning på det marine miljøet. Gruppen har sendt en bestilling til Havforskningsinstituttet om forvaltningsstøtte vedrørende miljøeffekter av flubenzuroner. Denne vurderingen vil fremkomme i «Risikovurderingen norsk fiskeoppdrett 2014», som skal være ferdig i midten av april, og vil brukes i den videre risikohåndteringen.

FAKTA:

Hydrogenperoksid
Hydrogenperoksid (H2O2) er et vanlig middel som blandt annet brukes til desinfeksjon og som blekemiddel, antiseptisk middel og oksydasjonsmiddel. Stoffet brukes også til avlusing og sykdomsbekjempelse (AGD) i merd eller brønnbåt. Hydrogenperoksid brytes ned ved fortynning og spaltes til vann og oksygen.

Kitinsyntesehemmere
Skallet til insekter og krepsdyr består blant annet av store mengder kitin. Kitinsyntesehemmere blokkerer normal produksjon av kitin og dermed skalldannelsen. Lakselus skifter skall mellom de ulike utviklingstrinnene og vil derfor blir påvirket av disse medikamentene. Alle dyr som har kitinskall kan bli påvirket av medikamentet. Flubenzuroner er en gruppe legemidler som er godkjent av Statens legemiddelverk og må foreskrives av veterinær/fiskehelsebiolog før det kan brukes på fisk i oppdrettsanlegg.

Akvakulturloven
Akvakulturloven § 10 (miljønormen) setter krav til at akvakultur skal drives på en miljømessig forsvarlig måte. Krav til forsvarlighet utvikles over tid i takt med kunnskapsutviklingen. Normen gir hjemmel for å kunne regulere bruken av legemidler og kjemikalier på den enkelte lokalitet og i områder dersom det kan antas at det oppstår negative effekter på det omkringliggende miljøet. Normen gir også hjemmel til å gripe inn for å forebygge negative effekter.

Akvakulturloven § 12 sier at vare- og tjenesteprodusenter til akvakulturnæringen skal utføre sine oppdrag og tjenester på en miljømessig forsvarlig måte. Dagens kunnskapsstatus tilsier allerede nå at bruken av flubenzuroner og hydrogenperoksid må reguleres strengere og at det må utvises føre-var-holdning ved bruk av disse stoffene.