Gode miljøforhold ved oppdrettsanleggene

Havbruksnæringen er pålagt overvåkning av miljøforholdene ved oppdrettsanleggene. Miljøundersøkelser rapportert inn til Fiskeridirektoratet viser at det er gode miljøforhold på bunnen under og ved anleggene.

Dagens merdbaserte oppdrett medfører utslipp av organisk materiale og næringssalter. Overvåkning av bunnforholdene under og ved anleggene skal sikre at miljøpåvirkningen er innenfor akseptable rammer.

Effektene av organisk materiale overvåkes i hovedsak gjennom to typer undersøkelser, B- og C-undersøkelser i henhold til NS-9410 (se forklaring på de ulike undersøkelsene nederst på siden).

B-undersøkelsen er en trendovervåkning som måler organisk påvirkning under anleggene. På strømsvake lokaliteter vil mesteparten av det organiske materialet samle seg der.

C-undersøkelsen måler organisk påvirkning i et område utover fra anlegget. Ved strømsterke lokaliteter vil en større andel av det organiske materialet falle til bunns i dette området.

- Oppdrettslokalitetene langs kysten har ulike bunn- og strømforhold og derfor varierer utstrekningen av området der det organiske materialet faller til bunnen. Sammen gir resultatene fra de to typene undersøkelser et godt bilde av miljøforholdene ved norske akvakulturanlegg, sier Henrik Hareide, sjef for tilsynsseksjonen i Fiskeridirektoratet.

Miljøforholdene under anleggene

Trendovervåkning ved hjelp av B-undersøkelser under anleggene er en kostnadseffektiv måte å følge med på at økosystemet av bunndyr, som omsetter det tilførte organiske materiale, ikke blir overbelastet. En gjennomgang av B-undersøkelser viser at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Fra 2011 til 2014 har over 90 prosent av lokalitetene tilstandsklasse «god» eller «meget god». Totalt ble det rapportert inn 520 undersøkelser i 2014.

Tabell 1: Lokalitetstilstanden på bunnen under matfiskanlegg i Norge etter innrapporterte B-undersøkelser fra 2011 til 2014. Tall per 31.12.2014.

Lokalitetstilstand

2011

2012

2013

2014

1 - Meget god

70,1 %

72,1 %

70,4 %

75,4 %

2 – God

19,9 %

19,8 %

22,5 %

18,8 %

3 – Dårlig

8,8 %

6,7 %

6,3 %

5,3 %

4 - Meget dårlig

1,1 %

1,4 %

0,8 %

0,5 %

 

100 %

100 %

100 %

100 %

Det er ingen nevneverdige forskjeller i lokalitetstilstandene regionalt. Figur 1 viser at det er jevnt gode og meget gode forhold under anleggene langs hele kysten fra sør til nord.

- I 2014 ser vi en fortsatt nedgang i antall lokaliteter med uakseptabel tilstand, tilstandsklasse 4 - meget dårlig. Denne utviklingen kan komme av økt bevissthet om miljøforholdene hos oppdrettsselskapene, men henger nok også sammen med at nye lokaliteter som regel ligger mer eksponert til med gode strømforhold, sier Hareide.

Figur 1: Lokalitetstilstand per 31.12.2014 ut fra B-undersøkelser inndelt i regioner i Norge.

 

 

Miljøforhold utover fra anleggene

Miljøundersøkelsene gjort i et område utover fra anlegget (C-undersøkelse) er mer omfattende og måler tilstand og eventuell påvirkning fra akvakultur i forhold til en rekke parameter. Fiskeridirektoratet har vurdert resultatene fra slike undersøkelser gjennomført i perioden 2011 til 2014. Totalt dreier det seg om undersøkelser ved 174 lokaliteter i drift.

Den vanligste metoden for å beskrive miljøtilstanden i slike undersøkelser er Shannon-Wieners diversitetsindeks (H’). Gjennomgangen av c-undersøkelsene viser at 59 prosent av stasjonene i fjernsonen har et bunndyrsmangfold i tilstandsklasse 1 - meget god. 34 prosent har tilstandsklasse 2 - god og 7 prosent har tilstandsklasse 3 - moderat.

- Undersøkelsene forsterker bildet av at dagens produksjon ikke medfører risiko for lokal eller regional overbelastning som følge av utslipp av organiske stoffer, sier Hareide.

Se fakta nederst på siden om beregninger i henhold til Shannon-Wieners (H’) indeks.

Figur 2: Shannon-Wieners (H') diversitetsindeks for fjernsone fra 174 C-rapporter i Norge.

 

 

Shannon-Wieners diversitetsindeks er hyppig brukt. Indeksen er ikke uten svakheter, og kan indikere påvirkning fra menneskelig aktivitet der det i realiteten er naturlige miljøforhold. I flertallet av C-undersøkelsene vi viser til her skyldes moderat tilstand nettopp slik naturlig akkumulasjon av tang og tare eller andre naturlige forstyrrelser i bunnfaunaen.

Følger tett de som har dårlig miljøtilstand

Fremdeles er det enkelte lokaliteter som utvikler en uakseptabel miljøtilstand under eller ved anlegget. I 2014 var det fire lokaliteter som ved en B-undersøkelse fikk tilstandsklasse 4 - svært dårlig, og det er også enkelte c-undersøkelser som kan indikere for stor påvirkning fra akvakulturvirksomheten.

- For Fiskeridirektoratet er det viktig å følge opp miljøtilstanden ved disse lokalitetene og sikre at driften er innenfor miljømessig bærekraftige rammer. Det opplever vi at oppdrettsselskapene også er interessert i, og det er vanligvis god dialog om den videre driften av lokalitetene, avslutter Hareide.

Kontakt:

Seksjonssjef Henrik Hareide, 971 47 978

---------------------------------------

Fakta

Fiskeridirektoratet måler utslipp av organiske stoffer og næringssalter fra akvakulturanlegg gjennom blant annet MOM-systemet (Matfisk – Overvåking – Modellering), som består av to typer bløtbunnsundersøkelser:

B-undersøkelser

  • B-undersøkelser angir påvirkning på bunnen under anlegget i det som kalles nærsonen (produksjonssonen) i fire lokalitetstilstander fra «meget god» til «meget dårlig» (1-4), hvor «meget dårlig» er uakseptabel tilstand. Dette er en trendovervåkning som er risikobasert på den måten at dårlig tilstand fører til hyppigere undersøkelser på lokaliteten.
  • Undersøkelsen skal utføres av et kompetent organ, som kan dokumentere faglig kompetanse og som er uavhengig av oppdragsgiver.
  • B-undersøkelsen skal rapporteres til Fiskeridirektoratet via Altinn senest én måned etter feltdato. Fiskeridirektoratet kvalitetssikrer rapportene og følger videre opp lokalitetene.

C-undersøkelser

  • C-undersøkelser blir brukt i nær-, overgangs- og fjernsonen til anlegget (influensområdet).
  • Undersøkelsen skal utføres av selskap som er akkreditert for prøvetaking av bunnsediment og gjennomføring av taksonomisk analyse samt gi faglige vurderinger og fortolkninger.
  • Fiskeridirektoratet kan pålegge slike undersøkelser i driftsfasen ved for eksempel uakseptabel tilstand eller som alternativ miljøundersøkelse.
  • Fylkeskommunen kan kreve C-undersøkelse ved søknad om lokalitetsklarering.
  • Fylkesmannen har i en del tilfeller satt C-undersøkelser som et vilkår i utslippstillatelsen.

Shannon-Wieners diversitetsindeks

  • Shannon-Wieners diversitetsindeks (H’) tar hensyn til både antall arter og mengdefordelingen mellom artene. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Den tar utgangspunkt i artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordeling av antall individer per art). I en C-undersøkelse blir denne indeksen regnet ut fra snittet av to grabbprøver på en stasjon.
Oppdatert: 20.02.2015