Spørsmål og svar

Her finner du vanlige spørsmål og svar om forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk. Denne siden er ment å gi en enkel innføring i forskriften, men er ikke utfyllende på alle kravene. De aktuelle bestemmelsene refereres til under de enkelte spørsmål for mer utfyllende svar.

1) Er det åpning for å benytte andre standarder enn NS 9416:2013 der forskriften henviser til denne?

a) Ja, i henhold til § 3 kan det benyttes andre europeiske, internasjonale eller nasjonale standarder i EØS-området med tilsvarende sikkerhetsnivå som NS 9416:2013.

b) Ref. § 3 (lovdata.no

2) Gjelder ikke kravet om brukstillatelse lenger?

a) Nei, dette kravet ble tatt bort ved forskriftsendring 5. november 2019.

3) Brukstillatelsen er tatt bort – hva har dette å si for meg som oppdretter?

a) Endringen medfører i praksis at oppdrettere ikke trenger å vente på at Fiskeridirektoratet skal foreta noen saksbehandling ved oppstart av nye anlegg/avdelinger og ved innsending av rømmingstekniske rapporter.

b) Dokumentasjonskravene for oppdretter er det samme som tidligere.

c) Ved oppstart av nye anlegg, avdelinger eller fellesfunksjoner skal det fremdeles sendes inn skjema til Fiskeridirektoratet.

d) For eksisterende anlegg skal det sendes inn rømmingsteknisk rapport på skjema innen 01.01.2022.

Eksisterende anlegg

1) Hva er et eksisterende anlegg/avdeling?

a) Anlegg/avdeling hvor prosjekteringen som er omfattet av NS 9416 ble påbegynt før forskriften trådte i kraft regnes som eksisterende anlegg/avdeling. Det vil si før 01.01.2018.

2) Hva gjelder fra 01.01.2022 for et eksisterende anlegg?

a) Fra 01.01.2022 må alle landbaserte akvakulturanlegg for fisk, i tillegg til akvakulturtillatelse, ha dokumentasjon som bekrefter at anlegget har en teknisk tilstand som er forsvarlig til å forebygge rømming av fisk. Eksisterende anlegg skal dokumentere dette gjennom en rømmingsteknisk rapport.

b) Ref. § 23 (lovdata.no

3) Hva er en rømmingsteknisk rapport?

a) En rømmingsteknisk rapport er en samling av dokumenter som skal dokumentere at et landbasert akvakulturanlegg har forsvarlig rømmingsteknisk standard til å forebygge rømming av fisk. Den rømmingstekniske rapporten består av:

  • Tilstandsanalyse av anlegget i samsvar med forskriftens § 22
  • Plantegning og prosessdiagram over avløps- og leveringssystem i anlegget
  • Risikovurdering av drift og levering av fisk
  • Informasjon om anleggets oppbygning og funksjon
  • Geoteknisk vurdering eller dokumentasjon av grunnen i området hvor anlegget er plassert
  • Vedlikeholdsplan for anlegget

b) Ref. § 23 (lovdata.no) og § 22 (lovdata.no)

4) Hvem kan utarbeide tilstandsanalysen i rømmingsteknisk rapport?

a) Det er krav om at den eller de som utarbeider tilstandsanalyser skal være uavhengig og inneha kompetanse som beskrevet i NS 3424:2012.

b) Den eller de som utfører tilstandsanalysen må blant annet ha kunnskap og erfaring innenfor gjennomføring av tilstandsanalyser, samt kunnskap om landbaserte akvakulturanlegg med aktuelle farer og problemområder. I tillegg skal den eller de ha nødvendig kjennskap til alle relevante fagområder. Kompetansen skal være dokumentert.

c) Foretaket som utarbeider tilstandsanalysen skal være en annen juridisk enhet enn innehaver av akvakulturanlegget, og det skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke evnen til uavhengige vurderinger.

d) Foretaket kan ikke gjennomføre tilstandsanalyser av arbeid som det selv har prosjektert eller utført, med mindre det er mer enn 10 år siden arbeidsforholdet ble avsluttet.

e) Ref. § 24 (lovdata.no)

5) Må de som gjennomfører plantegning og prosessdiagram også være uavhengige?

a) Nei, disse dokumentene trenger ikke å gjennomføres av en uavhengig aktør, men de må ha en fagmessig utførelse slik at de oppfyller hensikten å dokumentere posisjon og funksjon til komponenter og systemer på anlegget.

6) Hvilke krav gjelder for plantegning og prosessdiagram?

a) En tilfredsstillende plantegning inneholder:

  • En skala som fremkommer av tegningen
  • Alle bygg tilknyttet anlegget, kar, hovedavløpssperre, koblingskummer og fortøyningssystem
  • Plasseringen til rør
  • Plassering til alle avløp, også dreneringssluker på området
  • Hvilke kar som tilhører hvilken avdeling

Innholdet i plantegningen skal være det som er relevant for rømming av fisk. Det er dermed ikke krav til at innløpsrør for vann, O2-ledninger, fòrslanger og lignende skal være med i tegningen. Plantegningen trenger ikke å være én tegning, men kan være en flere tegninger som samlet ivaretar formålet.

b) Sammen med plantegningen skal det også leveres et prosessdiagram. Prosessdiagrammet skal vise strømmen av vann gjennom anlegget fra kar og sluker på området til avløp. Komponenter som er relevante for rømmingssikkerheten, slik som siler, hovedavløpssperre, trommelfilter og lignende skal også være med i prosessdiagrammet.

c) Ref. § 23 (lovdata.no)

7) Hvilke krav gjelder for overordnet informasjon om anleggets oppbygning og funksjon?

a) Denne informasjonen skal gi et overordnet bilde av hvordan anlegget er satt sammen, blant annet ved å spesifisere inndelingen til anlegget i avdelinger og fellesfunksjoner, hvilke komponenter de ulike enhetene inneholder på et overordnet nivå og hvilken funksjon enhetene har. Det bør også komme frem hvilken type teknologi som er brukt, grad av gjennomstrømming og årstall anlegget og karene ble tatt i bruk første gang.

b) Her bør også de viktigste resultatene fra tilstandsanalysen presenteres. I dette inngår tilstandsgrad for anlegget totalt, tilstandsgrad for enkeltavdelinger og fellesfunksjoner, og tidspunkt for fastsettelse av disse. Videre bør det være med en oversikt over komponenter, fellesfunksjoner eller avdelinger med TG3, TGIU og/eller høy risiko. Dette kan for eksempel fremstilles skjematisk eller i tabellform.

c) Ref.§ 23 (lovdata.no)

8) Hvilke krav gjelder for geoteknisk vurdering?

a) I utgangspunktet skal denne følge NS 9416:2013, som henviser videre til Eurocode 7. Eurocode 7 krever at det lages en geoteknisk prosjekteringsrapport og en grunnundersøkelsesrapport.

b) For eksisterende anlegg hvor dette ikke foreligger fra prosjekteringen, kan dette være vanskelig å utarbeide i etterkant. Det må da fremlegges dokumentasjon av grunnforholdene. Veileder for tilstandsanalyse inneholder retningslinjer for hva denne vurderingen bør inneholde.

c) Ref. § 23 (lovdata.no)

9) Hvilke krav gjelder for vedlikeholdsplan?

a) Der tilstandsanalysen finner avvik, skal det foreslås tiltak for å utbedre avvikene. Vedlikeholdsplanen skal adressere avvikene og angi plan for å opprettholde eller forbedre tilstandsgraden for disse komponentene. Der retningslinjer for vedlikehold er gitt i brukerhåndbøker eller produktdatablad skal disse følges. Det er innehaver av akvakulturtillatelsen sitt ansvar å utarbeide og følge vedlikeholdsplanen.

b) Ref § 29 (lovdata.no)

10) Hva må innehaver av et eksisterende anlegg gjøre før 01.01.2022?

a) Det er krav om at det skal føres journal over endringer og utskiftninger som foretas på anlegget etter 01.01.2018, se § 31 i forskriften.

b) Passe på at nye komponenter samsvarer med krav i NS 9416:2013 og forskriften, og at dette dokumenteres.

c) I tillegg skal innehaver sørge for at det utarbeides en rømmingsteknisk rapport, og sende denne inn til Fiskeridirektoratet på skjema når denne er klar.

d) Ref. § 9 (lovdata.no), § 25 (lovdata.no), § 30 (lovdata.no) og § 31 (lovdata.no)]

11) Hva er kravene til nye komponenter som tas i bruk?

a) Nye komponenter skal samsvare med de krav som stilles i NS 9416:2013 og i forskriften. Dette medfører også at det stilles krav om at nye komponenter skal ha den rette dokumentasjonen. Det er forskjellige dokumentasjonskrav til forskjellige komponenter. Disse er:

  • Kar med maksimalt volum større enn 1 m3, slanger og rør skal ha produktsertifikat.
  • Kar, dødfisksystem, hovedavløpssperre og alarmsystem skal ha brukerhåndbøker.
  • Øvrige komponenter som er relevante for rømmingssikkerheten, som siler, slanger, rør, fortøyninger, rørkoblinger, mm, skal ha produktdatablad.

b) Det er produsent/leverandør som skal utarbeide denne dokumentasjonen. NS 9416:2013 stiller i tillegg krav til hva brukerhåndbøker og produktdatablad skal inneholde.

c) Ref. §§ 8-13 (lovdata.no)

12) Hvordan kan oppdretter vurdere hvem som er skikket til å utarbeide tilstandsanalysen?

a) Det er opp til oppdretter å vurdere skikketheten/kompetansen til de som gjennomfører tilstandsanalysen.

b) Fiskeridirektoratet kan underkjenne tilstandsanalyser dersom de ikke er i samsvar med kravene i forskriften. Det anbefales at oppdretter setter seg inn i disse kravene.

c) Kravene til kompetanse er omfattende, og det er derfor sannsynlig at en gruppe personer som samlet har den nødvendige kompetansen må gjennomføre arbeidet.

d) Ref. § 24 (lovdata.no)

13) Hvor finner jeg veileder for tilstandsanalyse?

a) Veileder for tilstandsanalyse

14) Hva må jeg sende inn til Fiskeridirektoratet?

a) Den rømmingstekniske rapporten skal sendes til Fiskeridirektoratet.

15) Hvilke krav gjelder for ombygginger?

a) Komponenter som tas i bruk skal samsvare med krav i forskriften og NS 9416:2013. I tillegg er det krav om at nye komponenter skal passe sammen, og at det foreligger dokumentasjon på komponentene. Der det gjøres endringer på eller i nær tilknytning til kar er det også et særskilt krav om at ombyggingene skal godkjennes av produsent og at de nødvendige vurderingene blir dokumentert. Der dette ikke lar seg gjøre, skal det gjennomføres analyser som dokumenterer hvordan endringene kan gjennomføres. Det er innehaver av akvakulturtillatelsen som er ansvarlig for at disse kravene overholdes.

b) Ref. §§ 28-30 (lovdata.no)

16) Hva vil tilstandsanalysen se på?

a) Tilstandsanalysen vil fastsette en tilstandsgrad (TG) for komponenter og sammenstillinger av komponenter på akvakulturanlegget. Komponenter som vil bli vurdert er blant annet kar, siler, rør, slanger, dødfisksystem, hovedavløpssperre, leveringssystem og fortøyningssystem. Tilstandsgraden vil angi om noe har akseptabel tilstand (TG0, TG1 eller TG2) eller uakseptabel tilstand (TG3).

b) Ref. § 22 (lovdata.no)

17) Hva skjer dersom noe får dårligste tilstandsgrad (TG3) i tilstandsanalysen?

a) Dersom en eller flere komponenter får TG3 skal det straks settes inn egnede tiltak for å hindre rømming av fisk, og det skal ved innsending av tilstandsanalysen til Fiskeridirektoratet følge med en plan for utbedring til akseptabel tilstandsgrad.

b) Avdelinger med en eller flere komponenter i tilstandsgrad 3 kan ikke få høyere tilstandsgrad enn TG2.

c) Avdeling eller fellesfunksjon som har fått TG3 kan ikke brukes til akvakultur.

d) Ref. § 29 (lovdata.no) og § 21 (lovdata.no)

18) Hva bestemmer tilstandsgraden til et landbasert akvakulturanlegg?

a) Det skal fastsettes tilstandsgrad for hver avdeling på det landbaserte akvakulturanlegget. Det er den avdelingen med lavest tilstandsgrad som bestemmer anleggets tilstandsgrad. Avdelinger som får TG3 kan ikke benyttes til akvakultur og inngår ikke i den totale tilstandsgraden til anlegget.

b) Ref. § 21 (lovdata.no)

19) Hvor ofte må rømmingsteknisk rapport sendes inn?

a) Intervallet til neste rømmingsteknisk rapport er bestemt av tilstandsgraden (TG) avdelingen eller fellesfunksjonen fikk ved forrige tilstandsanalyse. Ved TG0 er intervallet 8 år, TG1 er 4 år og TG2 er 2 år.

20) Kan det gis forhåndsgodkjenning fra Fiskeridirektoratet til de som skal utarbeide tilstandsanalyser?

a) Fiskeridirektoratet forhåndsgodkjenner ikke aktører som skal utarbeide tilstandsanalyser.

21) Skal det være alarmsystem på landbaserte anlegg?

a) I henhold til akvakulturdriftsforskriften § 21 skal akvakulturanlegg med lukkede produksjonsenheter ha alarmsystem som varsler ved systemsvikt som er av betydning for fiskens velferd eller risiko for rømming. Videre står det at alarmsystemet skal være tilpasset risikoen i det enkelte akvakulturanlegget, og slik at tiltak kan iverksettes så raskt som mulig. Alarmsystemet bør utformes etter driftsformen og risikoen i det enkelte anlegget. I § 29 fjerde ledd i forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk presiseres det også at det skal gjennomføres risikoreduserende tiltak for komponenter som ved tilstandsanalyse vurderes til høy risiko.

b) Ref. § 29 (lovdata.no), Akvakulturdriftsforskriften § 21 (lovdata.no)

22) Skal det være alarm i alle produksjonsenheter i eksisterende landbaserte anlegg?

a) For å oppnå den beste tilstandsgraden skal kravene i NS 9416 være oppfylt. Her står det at følgende forhold skal være omfattet av overvåkings- og alarmsystemet:

  • for høy og for lav vannstand i kar;
  • strømbrudd;
  • for høy vannstand i avløpskum eller i hovedavløpssperre.

I forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk § 22 andre ledd står det at «Referansenivået for tilstandsanalysen skal være et anlegg som er i samsvar med kravene i NS 9416:2013.» Dette betyr at anlegg som ikke oppfyller kravene i NS 9416 heller ikke kan oppnå den beste tilstandsgraden.

For overvåkings- og alarmsystem som ikke oppnår den beste tilstandsgraden skal det legges vekt på risikovurderingen. Det skal vises at overvåkings- og alarmsystemet er tilpasset risikoen, og at det eventuelt er innført risikoreduserende tiltak, for å ivareta rømmingssikkerheten.

b) Ref. § 22 (lovdata.no), § 29 (lovdata.no), NS 9416 Kapittel 7.8

23) Må inaktive lokaliteter levere rømmingsteknisk rapport før 1. januar 2022?

a) Nei, inaktive lokaliteter trenger ikke levere rømmingsteknisk rapport innen 1. januar 2022. (Inaktive lokaliteter forstås her som landbaserte akvakulturanlegg hvor det ikke foregår akvakultur av fisk.) Det må utarbeides og sendes inn en rømmingsteknisk rapport før akvakulturdriften gjenopptas på lokaliteten.

b) Ingen landbaserte lokaliteter kan drive akvakultur av fisk uten en oppdatert, tilgjengelig og registrert rømmingsteknisk rapport.

Nye anlegg

1) Hvilke krav gjelder for nye anlegg?

a) Nye anlegg skal prosjekteres og utføres i samsvar med de krav som stilles i NS 9416:2013. Her er det blant annet krav til risikoanalyse, prosjektering, utførelse, drift, brukerhåndbok og produktdatablad.

b) Ref. § 5 (lovdata.no), § 6 (lovdata.no) og § 7 (lovdata.no)

2) Hva må dokumenteres for nye anlegg?

a) Det skal dokumenteres overfor innehaver av akvakulturanlegget på skjema utarbeidet av Fiskeridirektoratet at anlegget er prosjektert og bygget i samsvar med forskriften og standarden NS 9416:2013 Landbaserte akvakulturanlegg for fisk. NS 9416:2013 og forskriftens kapittel 2 inneholder konkrete krav til hva som skal dokumenteres. Dokumentasjon av prosjekterende foretaks systemer og kompetanse må også foreligge. Dersom dokumentasjonen er mangelfull kan Fiskeridirektoratet pålegge uavhengig kontroll av anlegget i samsvar med pålitelighetsklasse 3 i NS-EN 1990.

b) Ref. § 5 (lovdata.no), § 6 (lovdata.no) og § 7 (lovdata.no)

3) Hva er kravene til kompetanse for prosjekterende foretak?

a) Det er krav om at prosjekterende foretak må kunne dokumentere at de har samlede kvalifikasjoner innenfor de ansvarsområder som er omfattet av forskriften. Dette betyr blant annet at personell som benyttes skal ha nødvendige og faglige kvalifikasjoner til å sørge for at krav NS 9416:2013 og akvakulturloven blir ivaretatt. Prosjekterende foretak må også dokumentere at de har personell med relevant praksis innen samme eller tilsvarende fagområde.

b) Ref. § 5 (lovdata.no)

4) Hva er «skjema utarbeidet av Fiskeridirektoratet» omtalt i § 20?

a) Skjemaet omtalt i § 20 er et skjema hvor prosjekterende og utførende foretak skal dokumentere overfor innehaver av akvakulturtillatelse at prosjektering og utførelse er gjennomført og kontrollert i samsvar med NS 9416:2013. Skjemaet er tilgjengelig her.

b) Ref. § 20 (lovdata.no)

5) Hva er kravene til fastsetting av tilstandsgrad for nye landbaserte akvakulturanlegg?

a) Ved prosjektering og utførelse av nye akvakulturanlegg skal NS 9416 følges. I dette ligger det at komponentene og avdelingene har TG0 ved oppstart, og det er derfor ikke nødvendig med en tilstandsanalyse av nye anlegg. For nye landbaserte akvakulturanlegg skal det derfor gjennomføres tilstandsanalyse innen 8 år etter at anlegget er tatt i bruk.

b) Ref. § 20 (lovdata.no)

6) Kan man anse at kravene i forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk ikke gjelder for systemer og komponenter som kommer etter sekundærsikring?

a) Forskriften gjelder for hele det landbaserte akvakulturanlegget. Der det stilles krav til komponenter er definisjonen av komponent i § 4 bokstav e førende, og gjelder dermed komponenter som er relevant for rømming av fisk. Disse komponentene er for eksempel kar, sil, rør, slange, dødfisksystem, hovedavløpssperre, alarmsystem, oversvømmingssperre og leverings- og fortøyningssystem. Komponenter som ikke inngår i en barriere mot rømming av fisk, og dermed ikke er relevante for rømming av fisk, er ikke omfattet av krav til komponenter i forskriftens kapittel 3.

b) Ref. § 4 (lovdata.no)

7) Hvis det på bakgrunn av risikovurdering vurderes at en komponent ikke er tilknyttet noen risiko for rømming, vil en slik komponent fremdeles måtte etterleve krav i NS 9416?

a) Det er kun komponenter som er relevante for rømming av fisk som er omfattet av krav til komponenter i forskriften. Dersom det på bakgrunn av risikovurdering kan konkluderes med at en komponent ikke har relevans for sikkerheten mot rømming av fisk, er denne komponenten ikke omfattet av krav til komponenter. Det må likevel presiseres at begrepet «relevans for rømming av fisk» er av en annen karakter enn risikobegrepet. Risikobegrepet inneholder både konsekvens og sannsynlighet for at en hendelse skal oppstå, mens begrepet «relevans for rømming av fisk» inneholder ikke en vurdering av sannsynligheten. Det er dermed ikke tilstrekkelig å bestemme at en komponent ikke er relevant for rømming av fisk alene på bakgrunn av at sannsynligheten for at rømming skal oppstå vurderes som lav.

8) Mitt prosjekterende foretak prosjekterer og leverer rørsystemer til landbaserte anlegg, hvor vi kjøper inn rørlengder fra underleverandører. Er vi å anse som produsent av rør med hensyn til produktsertifisering?

a) Rør er definert i NS 9416:2013 som «komponent med enhetlig diameter, vanligvis med rett akse, der enden er for eksempel en muffe, en spissende eller en krage». Fra denne definisjonen forstår Fiskeridirektoratet det slik at det er rørlengdene som kjøpes inn som skal ha sertifikater. Det ferdigmonterte rørsystemet er ikke å anse som et nytt rør som skal sertifiseres. Sammenstilling av rørene skal gjøres etter krav i NS 9416:2013.

b) Rørbend og andre slike deler som utgjør rørfunksjonen er også å anse som rør, og skal ha produktsertifikat.

9) Mitt prosjekterende foretak prosjekterer og leverer kar til landbaserte anlegg. Er vi å anse som en produsent av kar med hensyn til produktsertifisering?

a) Når det gjelder kar er det hele produktet som skal sertifiseres. Forskriftens kapittel 5 angir krav til hva som skal inngå i sertifiseringen. Teknisk dokumentasjon skal omfatte, så langt det er nødvendig for vurderingen, produktets design, konstruksjonsstandard, framstilling, installasjon og funksjon. Uavhengig om karet kjøpes inn fra leverandør eller prosjekteres og utformes av prosjekterende foretak, vil karet måtte produktsertifiseres av akkreditert sertifiseringsorgan.

b) Ref. §§ 16-19 (lovdata.no)

10) Når i prosessen må skjema fylles ut og sendes inn?

a) § 7 andre ledd angir at prosjekterende foretak skal etter at anlegget er ferdig og klar for produksjon av fisk dokumentere at anlegget er bygget i henhold til NS 9416:2013, og at det ikke foreligger avvik som er til hinder for at anlegget kan tas i bruk. Dette medfører at skjemaet ikke kan ferdigstilles før anlegget er ferdig bygget.

b) Ref. § 7 (lovdata.no)

11) I hvilken grad skal risikovurderingen av nye anlegg være på systemnivå eller komponentnivå?

a) Risikovurderingen skal være mest mulig fullstendig, og skal derfor omfatte de risikomomenter som kan føre til rømming av fisk. Kapittel 5.3 i NS 9416 angir dessuten hvilke laster som skal vurderes og dokumenteres, og risiko for rømming som følge av disse skal vurderes. Det skal gjøres risikovurdering av prosjektering, utførelse, drift og levering (av fisk), og nivået til risikovurderingen vil måtte tilpasses til de forskjellige stegene. Det overordnede kravet er at risikovurderingen skal være mest mulig fullstendig, noe som medfører at risikomomenter både på komponentnivå og systemnivå vil være relevante å ta stilling til.

12) NS 9416 stiller krav om at sveising av PE-rør skal være utført av sveisere som er sertifisert og opplært i henhold til NS 416-1 og NS 416-2. Kan sveisere med tilsvarende sertifikater og opplæring fra andre land også utføre sveising av PE-rør i samsvar med NS 9416?

a) Forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk § 6 stiller krav om at landbaserte akvakulturanlegg skal utføres i samsvar med NS 9416:2013. For sveising av polyetylenrør er dette omtalt i NS 9416:2013 kapittel 8.3.3, hvor det er krav om at den som sveiser rør av polyetylen skal være sertifisert og opplært i henhold til NS 416-1 og NS 416-2. Forskriftens § 3 åpner likevel for at der hvor det henvises til NS 9416:2013 kan benyttes europeiske eller internasjonale standarder med tilsvarende sikkerhetsnivå. Fiskeridirektoratet tolker dette slik at også enkeltbestemmelser i NS 9416:2013 som henviser til konkrete standarder kan oppfylles ved å benytte europeiske eller internasjonale standarder med tilsvarende sikkerhetsnivå. Der hvor det er aktuelt å benytte sveisere med andre sertifikater enn den norske sertifikatordningen, må det vurderes i det enkelte tilfelle om ordningen har et tilsvarende sikkerhetsnivå.

b) Ref. § 3 (lovdata.no) og § 6 (lovdata.no)

13) Kan beregningsmetoder holdes konfidensielle?

a) I medhold av akvakulturloven § 24 (lovdata.no) kan Fiskeridirektoratet kreve opplysninger og dokumenter som er nødvendige for å utføre våre oppgaver. Dette medfører at beregninger for landbaserte akvakulturanlegg ikke kan holdes konfidensielle overfor Fiskeridirektoratet dersom disse er nødvendige i den aktuelle saken. Ansatte i Fiskeridirektoratet har etter forvaltningsloven § 13 (lovdata.no) [ny link https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§13] taushetsplikt med hensyn til tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som har konkurransemessig betydning. Beregningsmetoder vil også kunne være unntatt offentlig innsyn dersom de regnes som forretningshemmeligheter, jf. offentleglova § 13 (lovdata.no).

14) Hvem har ansvar for å utarbeide ettersynsprogram og vedlikeholdsplan?

a) Forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk eller NS 9416:2013 spesifiserer ikke hvem som har ansvar for å utarbeide ettersynsprogram og vedlikeholdsplan. Det overordnede kravet er at disse dokumentene skal foreligge, og det er derfor opp til aktørene selv å avgjøre hvordan det er mest hensiktsmessig at ettersynsprogrammet og vedlikeholdsplanen utarbeides. Det er innehaver som har ansvar for at den nødvendige dokumentasjonen foreligger etter anlegget har blitt tatt i bruk.

Krav til komponenter

1) Finnes det et register over akkrediterte sertifiseringsorganer?

a) Det er Norsk Akkreditering som utsteder akkreditering til sertifiseringsorganer. Oversikt over akkrediterte organer innenfor akvakultur ligger på nettsidene til Norsk Akkreditering (akkreditert.no).

2) Kan det utstedes produktsertifikat for kar som gjelder for flere kartyper?

a) Fiskeridirektoratet vil kreve produktsertifikat for hvert unike kar-design, dvs. et kar i et gitt materiale med gitte dimensjoner og tilhørende produksjonsmetode. Det vil dermed ikke være åpning for at ett produktsertifikat kan gjelde for flere karstørrelser.

3) Skal plasstøpte betongkar også ha produktsertifikat?

a) Når det gjelder støpte betongkar gjelder de samme reglene som for sertifisering generelt, se forskriftens kapittel 5. Det betyr i grove trekk at akkreditert sertifiseringsorgan skal kontrollere underlagsdokumentasjonen til produktet og et produkt som er representativt for den aktuelle produksjon, samt kvalitetssystemet til produsenten. Hvert unike kar-design skal sertifiseres, dvs. et kar i et gitt materiale med gitte dimensjoner og tilhørende produksjonsmetode.

Oppdatert: 19.04.2021