3.7.4. Direktoratets myndighet

Forvaltningsreformen vil ikke påvirke Fiskeridirektoratet sin rolle som klageinstans i akvakultur saker.
Fvl. § 34 andre ledd sier at «der statleg organ er klageinstans for vedtak treft av ein kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen leggje vekt på omsynet til det kommunale sjølvstyret ved prøving av det frie skjønn».

Regelverket legger i svært liten grad opp til utøving av «fritt skjønn». Siden akvakultursøknader skal behandles etter konkrete forskrifter, der konklusjonene skal følge av faglige vurderinger, vil Fiskeridirektoratets klagebehandling som hovedregel ikke være innskrenket av fvl. § 34 andre ledd. I klagesaker gjelder hovedregelen i fvl. § 34 om at klageinstansen kan prøve alle sider av saken.

Fvl. § 35 fjerde ledd innebærer imidlertid at den vide omgjøringsadgangen klageinstansen eller annet overordnet organ har etter fvl. § 35 andre og tredje ledd, ikke vil gjelde for statlige organ som er klageinstans for vedtak fattet i fylkeskommunale organ etter fvl. § 28 andre ledd. Det presiseres imidlertid at avgrensingen bare gjelder i forhold til Fiskeridirektoratets omgjøring av vedtak av eget tiltak.

Fvl. § 35 fjerde ledd andre punktum innebærer at statlig klageinstans av eget tiltak har myndighet til å vurdere om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig, truffet av rette organ og er blitt til på lovlig måte. Vurderingen av om vedtaket er innholdsmessig lovlig omfatter også om vedtaket er i strid med de ulovfestete forvaltningsrettslige prinsipp om maktmisbruk, dvs. prinsippet om at forvaltningsorgan ikke skal ta utenforliggende hensyn, gjøre usaklig forskjellsbehandling eller treffe vilkårlige eller klart urimelige avgjørelser.

Oppdatert: 05.03.2015