Om statistikken - Landings- og sluttseddelregister

Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn
Landings- og sluttseddelregisteret.

1.2. Emnegruppe
10.05 Fiske og fiskeoppdrett.

1.3. Hyppighet og aktualitet
Registeret oppdateres fortløpende. Data oversendes fra fiskekjøper via salgslag til Fiskeridirektoratet.

Pr. 2007 mottas data to ganger pr uke fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal fiskesalslag, Skagerakfisk SL, og Norges Sildesalgslag. Pr. 2007 mottas data en gang pr uke fra Rogaland fiskesalgslag og Vest Norges fiskesalslag.

Det er tidslegg på ca to uker. Data kan endres.

1.4. Regionalt nivå
Kommunetall, fylkestall og tall for heile landet. Tall for fangstområder. Konverteringstabeller kan benyttes for å få tall på internasjonale fangstregioner som ICES, NAFO og FAO.

1.5. Ansvarlig seksjon
I Fiskeridirektoratet:
Frem til 1992: Fiskeriøkonomisk avdeling, Kontoret for utredning og statistikk
Fra 1992 til 2002; Fiskeriøkonomisk avdeling, Statistikkontoret.
Fra 2003: Statistikkavdelingen
Fra 2007: Statistikkavdelingen, Fangstdataseksjonen.

I Statistisk Sentralbyrå (SSB):
Seksjon for primærnæringsstatistikk (430) som fra 2005 mottar mikro-data fra Fiskeridirektoratet.

1.6. Lovhjemmel
Data blir hentet inn av Fiskeridirektoratet etter følgende lover:
· Lov nr 3 av 14.12. 1951: Lov om omsetning av fisk.
· Lov nr 40 av 03.06. 1983: Lov om saltvannsfiske mm.
· Lov nr 54 av 16.06. 1989: Lov om offentlig statistikk.
o Sentral forskrift fra 2004: Opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk.

1.7. EU-rettsakt
Rådsforordninger revideres over tid. Pr. 2007 gjelder følgende forordninger.
· Rådsforordning (EØS) 1637/01 av 23. juli 2001.
· Rådsforordning (EØS) 1636/01 av 23. juli 2001.
· Rådsforordning (EØS) 1638/01 av 24. juli 2001.

1.8. Internasjonal rapportering
Rapportering blir gjort av Fiskeridirektoratet som m. a. rapporterer til:
· Statistical Office of the European Communities (EUROSTAT).
· Food and Agricultures Organization of the United Nations (FAO).
· International Council of Exploration of the Sea (ICES).
· Northwest Atlantic Fisheries Organisation (NAFO).

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie
Landings- og sluttseddelregisteret ble etablert som et elektronisk register i 1977. Grunnlagsmaterialet i registeret er basert på registrering av det enkelte salgsdokumentet ”sluttseddel” fra og med 1977 og omfattet informasjon fra salgsdokumentene fra 12 salgslag med enerett på omsetning av fisk.

Fra 1977 innholdt Sluttseddelen, i tillegg til salgslagenes nødvendige informasjon for omsetning av fisken, også informasjon som var sentral for fiskeriforvaltningen, som fangstområde, redskap, og registreringsmerke på fiskefartøyet. Fra 2005 ble dokumentet «landingssedler», som utstedes ved utsatt omsetning av fisk, gradvis inkludert i registeret.

Landings- og sluttseddelregisteret er fra 2000 registrert i en relasjonell database. Kvaliteten forbedres over tid.

Opplysninger fra landings- og sluttsedler samles inn for å skaffe en løpende oversikt over landet fangstmengde av marin fisk. Datagrunnlaget ble også benyttet for produksjon av tabeller til NOS Fiskeristatistikk utgitt av Statistisk sentralbyrå.

Innføringen av et elektronisk register basert på det enkelte salgsdokument gjorde gruppering og regruppering av data mulig. Før 1977 ble fiskeristatistikken laget på basis av aggregerte tabeller på månedsbasis som ble oversendt fra salgslagene eller fra fiskerioppsynsmenn til Fiskeridirektoratet. Data på basis av sluttsedler er ikke elektronisk registrert før 1977.

De statistiske opplysningene ble opprinnelig samlet inn for produksjon av Fiskeristatistikk. Fra 1868 ble det utgitt en egen publikasjon med fiskeristatistikk av Statistisk Sentralbyrå som overførte ansvaret til Fiskeridirektoratet i 1900.

Fra og med 1977 er publikasjonen NOS Fiskeristatistikk gitt ut i samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.

2.2. Brukere og anvendelsesområder
Fiskeriforvaltningen benytter opplysningene for å kunne forvalte fiskebestandene bærekraftig, overvåke utviklingen av fiske og kunne stoppe fiske når fastsatte totalkvoter (TAC) er oppfisket.

Grunnlagsdata benyttes også i utredninger i fiskeriforvaltningen og i næringen. Statistikken blir benyttet når de ulike landa kvart år skal inngå avtaler om kvoter og fangstreguleringer.

Materialet blir også benyttet som grunnlag for prognoser i nasjonalbudsjettsammenheng, sammen med annen informasjon.

Havforskere brukar statistikken til å vurdere fangstbelastning på ulike fiskebestander i sin vurdering av bestandsutviklingen og samfunnsforskere benytter data til ulike forskningsprosjekter og økonomiske analyser.

Internasjonale organisasjoner benytter data for å kartlegge fangstuttaket innen deres ansvarsområde eller for statistikkproduksjon.

Materialet vert nytta til økonomiske analyser og i Statistisk Sentralbyrå.

Materialet er også etterspurt av både nasjonale og internasjonale organisasjoner og næringsaktører, media og undervisningsinstitusjoner for studenter og andre med interesse for fiskeri.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang
Registeret omfatter all kommersiell fangst fra sjøfiske landet i Norge av norskregistrerte og utenlandskregistrerte båter, og av norskregistrerte fartøy i utlandet. Registeret omfatter også fritidsfiske i sjøen som blir omsatt gjennom salgslagene.

3.2. Datakilder
Fiskeridirektoratet produserer fangststatistikk på grunnlag av opplysninger ført på salgslagenes landings- og sluttseddeldokumenter som skal fylles ut av fisker og kjøper ved førstehåndsomsetning av fisk.

Salgslagene har enerett på førstehåndsomsetning av fisk og dokumentene er både del av salgslagenes forretningsdokumenter og utformet etter krav fra Fiskeridirektoratet.

Fra 2004 er dokumentene godkjent av Fiskeridirektoratet og hjemlet i forskrift i Lov om saltvannsfiske mm (Saltvannsloven) i tillegg til Lov om omsetning av fisk (Råfiskloven). Dokumentene innholder både opplysninger om fisket og salgsopplysninger.

3.3. Utvalg
Totaltelling.

3.4. Datainnsamling
Ved salg av fangsten i første hånd skal det utstedes et juridisk dokument, kalt Sluttseddel, som undertegnes av fisker og kjøper.

Hvis fisker lander fangsten uten å omsette den skal fisker og mottaker fylle ut et juridisk dokument kalt Landingsseddel. Hvis fangsten landes i utlandet står fisker ansvarlig for utstedelse av landingsseddel. Det kreves innsending av bakgrunnsinformasjon.

Fiskeridirektoratet har fra 1977 mottatt hvert sluttseddeldokument, med unikt dokumentnummer, elektronisk og fra innføring av landingsdokument i 2004 har en arbeidet med å få disse elektronisk tilsendt.

Ved salg fra lager utstedes det et nytt salgsdokument og det arbeides med å få et justert lagerbeholdningsdokument for å kunne benytte begge datakilder i statistikken. Dette arbeidet er gjennomført for noen salgslag pr. 2007.

Utfylling av landings- og sluttseddeldokumentene er en del av de pålagte krav til fiskerinæringen ved landing og omsetning av fisk. Innsending av data fra fiskekjøper til salgslagene er også en del av omsetningssystemet. Uttrekk av data fra salgslagenes databaser krever egne programløsninger som også må vedlikeholdes.

Dette er ingen stor belastning for salgslagene når programmene er etablert, men har medført en del utviklingskostnader. Salgslagene får til gjengjeld overført administrative registre fra Fiskeridirektoratet som de trenger i sitt arbeid.

SSB fikk frem til 2004 elektroniske data i form av ferdige tabeller utarbeidet av Fiskeridirektoratet. Data etter 2004 er levert som mikrodata.

3.5. Kontroll og revisjon
Data som mottas av Fiskeridirektoratet blir oppdatert i databaser gjennom kontrollprogrammer som sjekker både lovlighet av kodet informasjon og konsistens mellom utvalgte opplysninger i det enkelte dokument.

Kontroll og revisjon av datamaterialet blir gjort i Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet kontrollerer mottatte data mot data i salgslagene for å sikre at all informasjon er blitt overført. Fiskeridirektoratet foretar konsistenskontroll for deler av materialet mot andre kilder som fangstdagbøker og innmeldinger fra sjøen.

3.6. Beregninger
Fiskeridirektoratet gjennomfører beregninger av levende vekt og av utbetalt fiskerverdi på basis av grunnlagsmaterialet. Før 2000 ble utbetalt fiskerverdi beregnet av salgslagene før oversending av data til Fiskeridirektoratet.

3.7. Konfidensialitet
Fiskeri- og kystdepartementet har besluttet at opplysninger om fangst på enkeltfartøy og hvor denne er landet skal være informasjon tilgjengelig for offentligheten.

Opplysninger om detaljert fangstområdelokasjon for et fartøy for en landing og pris/verdi som betales av en bestemt kjøper for et bestemt produkt blir ikke offentliggjort ut i fra forarbeid til ny personlov (NOU 1997:19) hvor en understreker at forretningsforhold har rimelig krav på beskyttelse i en relevant periode.

4. Begreper, variabler og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler
Rund vekt er vekten av fisken slik den er når fisken blir fanget. Begrepet levende vekt blir også benyttet i økende grad. FAO benytter termen «Live weight equivalent». Levende vekt (rundvekt) blir beregnet på basis av produktvekt multiplisert med en relevant omregningsfaktor for det landede produktet.

Produktvekt er vekten av det produkt som blir landet.

Produktbeskrivelsen av det landede produktet må være relevant i forhold til å uttrykke hvor mye av den levende fisken som er fjernet. Vanlige markedstermer er her sjelden tilstrekkelig.

Omregningsfaktor = Levende vekt av fisken/ produktvekt av fisken. Omregningsfaktorene som benyttes i statistikkproduksjon er;

1) gjennomsnittsfaktorer pr fiskesort og produkt, basert på målinger
2) gruppefaktorer for grupper av fisk eller
3) administrativt fastsatte faktorer basert på beste tilgjengelige materiale. Det benyttes gjennomsnitts omregningsfaktorer for å beregne fangsten fra produktvekt til levende vekt.

Fangstverdi eller utbetalt fiskerverdi er det fiskeren får utbetalt for fangsten etter at salgslagsavgift er trukket fra, men før andre avgifter er trukket. Verdien inkluderer også etterbetalinger fisker har mottatt i fangståret eller i etterfølgende år for denne gitte fangsten.

Fangstfelt: Kyst/hav, Fangstområde, Hovedområde /lokasjon.

Kyst er definert som innenfor 12 nautiske mil. Hav er definert som utenfor 12 nautiske mil. I de eldste data er fangst på kysten bokført med nummer på kommunen fangsten var tatt utenfor. Hvor fangsten blir tatt opplyses med henvisning til inndeling av havområder i rutenett som fremgår av spesielle kart i fiskefartøyets fangstdagbok og på Fiskeridirektoratets internettsider.

På kartene er angitt både hovedområde og underområder kalt lokasjon. Før 2000 ble det også sendt ut kart til samtlige fiskekjøpere.

Fiskefartøyets registreringsmerke identifiserer fiskefartøyet i en gitt periode. Registreringsmerket skal finnes i Merkeregisteret for at fiskefartøy skal kunne drive kommersielt fiske. Dette er den viktigste koblingsnøkkel i Landings- og sluttseddelregisteret mot Fiskeridirektoratets administrative registre.

Fartøyets registreringsmerke består av identifisering av hjemstadsfylke og hjemstedskommune med et løpenummer i mellom. Norske fritidsfartøy vil ikke være registrert i Merkeregisteret for fiskefartøy og mangler derfor registreringsmerke. Disse fartøyene blir oppgitt med bokstavene ZZ for fylke, fritidsfisker sin skattekommune og ZZ for kommune.

Utenlandske fartøy som lander fangsten i Norge er fra år 2000 registrert med sitt fiskeriregistreringsmerke.

Kjøpers organisasjonsnummer er det nummeret som er registrert i Brønnøysundregisteret.

Fiskers nummer kan være rederiets organisasjonsnummer, et personnummer eller et internt kundenummer for utenlandske fiskere.

4.2. Standard klassifikasjoner
Fra 1977 til og med 1999 er kodet materiale i Fiskeridirektoratets registre basert på interne koder generert av Fiskeridirektoratet. Fra og med 2000 er kodesettene basert på NS9400 og en løpende oppdatering av denne. Denne oppdateringen av kodesett skjer i et samarbeid mellom fisker, kjøper, salgslag og forskere som melder inn nye behov.

Det er etablert konverteringstabeller mellom Fiskeridirektoratets gamle og nye kodesett og internasjonale koder hos FAO, men disse kodene er ikke lagt inn i grunnlagsmaterialet.

Klassifiseringen av fiskesort ble etablert med basis i NODC klassifisering og deres latinske og engelske betegnelser for fiskesort. Pr. 2007 er det Fishbase som danner utgangspunkt for latinske og engelske navn.

For trykking hos SSB i NOS Fiskeristatistikk er det fra år 2005 etablert nye grupperinger av data. Standard navnsetting og gruppering av fiskeslag og varegrupper frem til 2004 går fram av vedlegg til publikasjonen NOS Fiskeristatistikk:
http://www.ssb.no/emner/10/05/nos_fiskeri/

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil
Fra 1977 til 1995 ble alle sedler fylt ut for hånd og sendt til salgslagene for elektronisk registrering. Dette arbeidet var basis for fakturering til kjøper og utbetaling til fisker og overføring av opplysninger til Fiskeridirektoratet. Fra 1995 ble sedlene i økende grad elektronisk registrert hos kjøper.

I all overføring av data fra papir til elektronisk format vil det kunne forekomme registreringsfeil. Feil som påberopes av fisker blir gjenstand for behandling i salgslagene og eventuell nysending til Fiskeridirektoratet. Feil som Fiskeridirektoratet har oppdaget har dels blitt rettet av salgslagene med nysending til Fiskeridirektoratet, dels kun i Fiskeridirektoratet.

Hos kjøper kan det forekomme egne elektroniske registre som ikke blir løpende oppdatert. Dette har vært en kilde til mangler i materialet som må gjennom omfattende kontroller. Ikke alle felt som kreves av Fiskeridirektoratet blir fylt ut av alle kjøpere/salgslag. Enkelte opplysninger vil derfor ha ulik kvalitet over tid.

Opplysninger om fangstlokasjon har over tid vært så mangelfullt eller feil utfylt at Fiskeridirektoratet i liten grad har kunnet benytte denne informasjonen, med unntak av i pelagisk sektor.

Landings- og sluttseddelen har en praktisk begrensning for store fartøy som fisker over flere hovedområder. En seddel skulle før 2004 fylles ut for et kvoteområde, som kan inneholde flere fangsthovedområder.

For å rette denne feilkilden har det vært nødvendig å benytte fangstdagbøker for konsum og reketrålere som basis for å detaljere informasjonen om fangstområde på en sluttseddel, såkalt splitting av en sluttseddel på flere fangstområder.

Etter 2004 skal det føres en ny sluttseddel for hver sone fartøyet har fisket i. Dette bedrer områdefordelingen, men det er fortsatt behov for i benytte fangstdagbøker som kontrollgrunnlag.

5.2. Frafallsfeil
Registeret bygger på opplysninger som hentes inn via salgslag som har enerett på førstehåndsomsetning av fisk. Hvis det foregår ulovlig omsetning utenom salgslagene vil dekningsgraden for registeret og statistikken bli mangelfull. Opplysninger om ulovlig omsetning som domfelles forsøkes å tas inn i registeret.

Som konsistenskontroll er det etablert samarbeid til andre land som oversender informasjon om alle norske landinger i utland. Hvis salgslagene dispenserer fra påbudet om omsetning gjennom salgslaget, uten krav til innsending av ukeoppgaver, vil disse data mangle i statistikken. Det er særlig innen omsetningen av taskekrabbe at det til tider har vært gitt dispensasjon.

5.3. Utvalgsfeil
Ikke relevant.

5.4. Andre feil
Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted
Datainnsamling av de enkelte sluttsedlene startet i 1977 for samtlige fiskesalgslag som var i virksomhet på dette tidspunktet. Oversendingen skjedde en gang pr. måned. Med den eksisterende teknologi var det ikke mulig å konsistenskontrollere annet enn de viktigste opplysningene.

Fra 1977 ble Fiskerstatistikken publisert omregnet til rundvekt (levende vekt), men det ble foretatt beregninger av tidligere data som var produsert etter en ferskvekt definisjon (vekt av sløyd og hodekappet bunnfisk og rund pelagisk fisk).

Det er laget tabeller med sammenlignbare tidsserier på fangstmengde og fangstverdi tilbake til 1975.

Informasjonsinnholdet i Sluttseddelregisteret, siden Landings- og sluttseddelregisteret, har endret seg over tid. To forhold har endret seg; utviklingen av nye koder for å få registret ny informasjon i definerte felt har pågått fra 1977 og løpende fra 1993 med innføring av NS 9400. Nye informasjonsfelt er kommet til etter hvert som behovene i fiskeriforvaltningen har endret seg.

Fra 2000 ble det foretatt en større omlegging i forhold til type opplysninger som blir samlet inn. Innføring av ny forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk stilte nye informasjonskrav.

Endringer i informasjonselementer i Landings- og sluttseddelregisteret fra 1979 til 2007 er dokumentert nedenfor. En del av informasjonsfeltene er frivillige mens andre er pålagt i henhold til forskrift. Innholdet i de enkelte felt er mangelfulle i begynnelsen av tiden etter 2000 men forbedrer seg gradvis ettersom registreringsprogrammene hos både kjøperne og salgslagene bedres, men der er fortsatt informasjonselementer som ikke kan benyttes ut i fra kvalitetsvurdering av datagrunnlaget.

De gjennomløpende data i materialet har hatt samme definisjon men fra år 2000 er detaljgraden forbedret.

Tabell over informasjonselementer i Register for Sluttseddel /Landingsseddel for årene 1979, 1990, 1993 og 2000 frem til 2007.

6.2. Sammenheng med annen statistikk
Foreløpig statistikk på basis av Landings- og sluttseddelregisteret publiseres fast på Fiskeridirektoratets internettsider og av Statistisk Sentralbyrå.

Landings- og sluttseddeldata blir også koblet sammen med opplysninger fra Register over merkepliktige fiskefartøy og Konsesjons- og rettighetsregister og publisert som fangststatistikk på gruppenivå for å gi oversikt over fangst etter lengdegrupper eller reguleringsgrupper.

Fiskeridirektoratet benytter Landings- og sluttseddelregisteret for å rapportere til andre internasjonale organisasjoner hvor Norge har forpliktelser, til eksempel FAO, OECD, ICES, NAFO, NEAFC, EUROSTAT og CCAMLR.

Landings- og sluttseddelstatistikken skal være basert på veid fangst som landes. Fangstdagbokstatistikken er basert på estimert fangst som fisker tar om bord. En sammenligning av landet innveid kvantum og kvantum i fangstdagboken vil derfor avvike selv om begge kildene benytter rundvekt (levende vekt).

Datagrunnlaget skal likevel være konsistent innenfor et variasjonsområde. En landings- eller sluttseddel skal gi referanse tilbake til fangstår, fangstdagbok og turnummer.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker
Fiskeridirektoratet publiserer foreløpig fangststatistikk på Internett: http://www.fiskeridir.no/

Her finner en ulike tabeller som :
· Norges Fiskerier
· Fangststatistikk 2007 på kommunenivå
· Fangststatistikk 2007 per leveringsmåned
· Fartøyregisteret som gir en sammenstilling av informasjon for enkeltfartøy fra Merkeregisteret, Rettighetsregisteret, Kvoteregisteret og Landings- og sluttseddelregisteret.
· Ukestatistikk for de viktigste artene etter reguleringsgrupper
· Månedsstatistikk for utvalgte kvoteområder

Videre publiserer Statistisk Sentralbyrå tabeller til Fiskeristatistikk som er oversendt fra Fiskeridirektoratet. De endelige tall blir publisert i NOS-publikasjonen Fiskeristatistikk som blir lagt ut på:
http://www.ssb.no/emner/10/05/nos_fiskeri/

Statistisk sentralbyrå publiserer også tall i
Dagens statistikk: http://www.ssb.no/emner/10/05/fiskeri/ ,
i Statistikkbanken: http://www.ssb.no/emner/10/05/
og i Statistisk årbok: http://www.ssb.no/vis/emner/10/05/aarbok.html

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet
Grunnmaterialet blir lagret i Fiskeridirektoratets databaser.