Du er her: Fiskeridirektoratet / Om oss / Nei til oljeutvinning i de sårbare områdene i Barentshavet


Nei til oljeutvinning i de sårbare områdene i Barentshavet

Den generelle tilstanden i Barentshavet er god. Men Fiskeridirektøren mener likevel at de sårbare områdene i Barentshavet ikke bør åpnes for petroleumsaktivitet.

Oljeplattform.
Illustrasjonsfoto: © Fiskeridirektoratet

Dette kommer fram i en høringsuttalelse til Miljøverndepartementet i forbindelse med revisjonen av «Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten».

– Risikoen for ulykker og de alvorlige konsekvensene de kan ha, kombinert med den relativt høye fiskeriaktiviteten i deler av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, samt potensialet for konflikt mellom fiskeri og petroleumsnæringen, tilsier at de stengte områdene i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten ikke bør åpnes for petroleumsaktivitet, sier seniorrådgiver Thorbjørn Thorvik i Fiskeridirektoratet.

Thorvik har vært direktoratets representant i arbeidet med forvaltningsplanen.

Fiskeridirektøren peker på at sannsynligheten for ulykker som en følge av petroleumsaktivitet og skipsfart er liten, men er ikke lik null, og at eventuelle konsekvenser kan være relativt store. Skadene for fiskeriene og oppdrett i kystsonen vil kunne bli svært alvorlige. En alvorlig ulykke vil også kunne få negativ betydning for Norges omdømme som sjømatnasjon.

Bærekraftig forvaltning
Forvaltningsplanen gir en rimelig god og balansert fremstilling av norsk fiskerinæring og fiskeriforvaltning. Det blir pekt på mange positive konsekvenser av at fiskeriene utnytter en fornybar ressurs og at en spesielt i Barentshavet er kommet langt i retning av bærekraftig fiskeriforvaltning.

– Tilstanden for de store fiskebestandene som torsk, sei, hyse og sild i Barentshavet er god, mens noen mindre bestander som uer og blåkveite trenger mer oppmerksomhet. Det samme gjelder ytterligere tiltak for å beskytte bunnøkosystemene. Det er et sentralt poeng for Fiskeridirektoratet at strenge tekniske reguleringer, åpning og stenging av fiskefelt (Overvåkingstjenesten for fiskefelt) er viktige bidrag til den suksesshistorie fiskeriforvaltningen i Barentshavet har vært de siste 10-15 årene, sier Thorvik.

Sameksistens
Seismikk er den aktiviteten som skaper flest konflikter mellom fiskeri og petroleumsaktivitet. I områder med både fiskeri- og petroleumsaktivitet er det spesielt viktig med god sameksistens mellom de ulike næringene. I høringsuttalelsen peker Fiskeridirektøren på at sameksistensen vil være problematisk i områder der sokkelen er smal. Dette gjelder spesielt områdene definert som Nordland VII og Troms II.

– I nord er det mange små kystfartøy og mange fisker med faststående redskaper. Det vil kunne gjøre sameksistensen enda mer utfordrende enn bare at sokkelen er smal i visse områder, mener Thorvik.

Arktiske utfordringer
I Forvaltningsplanen er det ikke gjort særlig poeng av at Barentshavet ligger i Arktis. Fiskeridirektoratet mener at det vil bety ekstra utfordringer når det gjelder næringsaktivitet.

– Vi er opptatt at av beredskapen i Barentshavet skal være høy for å unngå ulykker knyttet til petroleumsaktivitet og skipsfart. Det er et vesentlig poeng at Barentshavet ligger i et arktisk område med mye dårlig vær, spesielle bølger og det er kaldt og mørkt store deler av året, sier Thorbjørn Thorvik.

Ny kunnskap
Arbeidet med Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten har bidratt med ny og nyttig kunnskap som vil bli nyttig i framtidig forvaltning av dette området. Kunnskapsprogram som MAREANO (Kartlegging av marint økosystem) og SEAPOP (Overvåkingsprogram for sjøfuglbestander) blir nevnt som eksempler på program som bringer ny kunnskap til forvaltningen av havområdene.