Du er her: Fiskeridirektoratet / Fiske og fangst / Rapporter/utredninger / Fjorddeponi må utredes bedre


Fjorddeponi må utredes bedre

– Vi bør unngå en bit-for-bit-utbygging i fjordene. Fjorddeponier som kan føre til alvorlig kjemisk og fysisk forurensning bør ikke godkjennes før en helhetlig plan for forvaltningen av fjordene er på plass.

Engebøfjellet, Førdefjorden. Foto: © Fiskeridirektoratet
Fjorddeponi med risiko for alvorlig forurensning i, eller i randsonen av, nasjonale laksefjorder bør ikke tillates, er ett av rådene fra de fire etatene. Bildet viser Engebøfjellet ved Førdefjorden hvor det planlegges fjorddeponi.

Det sier Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Mattilsynet i et svar til Fiskeri- og kystdepartementet .

Departementet har bedt om innspill til en strategi for mineralnæringen.

De fire etatene påpeker en rekke mangler ved eksisterende konsekvensutredninger og foreslår blant annet at det:

  • etableres miljøtesting av gruvekjemikalier utarbeidet av sentrale myndigheter
  • stilles samme krav til gruveindustriens bruk av kjemikalier som for annen industri

De fire mener det bør utarbeides en helhetlig plan for bruken av kysten og fjordene, på samme måte som for havområdene.

Viktigere for matproduksjonen
Gruver som allerede er i drift og som deponerer avfall i fjorder, ble satt i drift da kunnskapen om miljøeffekter var mindre og verken naturmangfoldloven eller vannforskriften var innført.

Siden den gang er fjordene blitt langt viktigere for matproduksjonen ettersom havbruksnæringen har kommet i tillegg til tradisjonelt fiske.

Derfor er det av stor betydning at fjordene blir forvaltet på en måte som ikke går ut over matproduksjonen, mattryggheten, det biologiske mangfoldet eller økosystemenes egenart.

Her følger noen av rådene:

  • En mineralstrategi bør fraråde fjorddeponi hvis deponiet helt eller delvis overlapper med gytefelt for torsk, kveite eller andre kommersielt viktige eller sårbare fiskearter. Det samme bør gjelde hvis det er høy risiko for at deponering vil skade gytefelt eller fjordens evne til å produsere fiskeyngel.
  • Fjorddeponi bør ikke tillates hvis gruveavfallet inneholder kjemikalier, som i utgangspunktet er giftige og som ikke er miljøtestet, og hvor betydningen for sjømattrygghet ikke er dokumentert.
  • Fjorddeponi bør ikke tillates hvis gruveavfallet har for høye verdier av tungmetaller.
  • Fjorddeponi bør ikke tillates hvis spredningen av finfraksjonen (partikler mindre enn 0,02-0,04 mm) blir omfattende, virker negativt i den fotiske sonen (der det lever organismer som bruker fotosyntesen), eller det er stor usikkerhet omkring spredning av finfraksjon. Stor usikkerhet medfører at man ikke kan vurdere den økologiske effekten og en føre-var- tilnærming bør derfor anvendes.
  • Fjorddeponi med risiko for alvorlig forurensning i, eller i randsonen av, nasjonale laksefjorder bør ikke tillates.
  • Sjødeponi for gruveavfall bør ikke tillates hvis deponeringen kan medføre negativ påvirkning på marine beskyttede områder.

Kontaktperson Fiskeridirektoratet:
Frank Jacobsen, 468 15 975