Du er her: Fiskeridirektoratet / Fiske og fangst / Høringer / Hvordan forvalte Nordsjøen og Skagerrak?


Hvordan forvalte Nordsjøen og Skagerrak?

Den viktigste påvirkningen fra fiskeriene er den tilsiktede beskatningen av kommersielle fiskebestander. Akvakulturnæringen anses å ha stor konsekvens for villaksen når det gjelder genetisk påvirkning og spredning av lakselus.

Fiskere. Foto: © Eksportutvalget for fisk

Rapporten som nå foreligger er en utredning av konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet, og er en del av grunnlagsmaterialet for arbeidet med helhetlig forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak.

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak vil bli laget etter samme mønster som tilsvarende helhetlige planer for Barentshavet og Norskehavet.

Særtrekk ved forvaltningsplanområdet
Nordsjøen og Skagerrak utgjør den delen av norsk økonomisk sone som er mest utsatt for påvirkning fra ulike typer menneskelig aktivitet. Det er store befolkningskonsentrasjoner i mange land som grenser opp til Nordsjøen og Skagerrak, og selve havområdet er påvirket av omfattende menneskelig aktivitet fra ulike næringer.

Nordsjøen og Skagerrak er også den delen av norsk sone der norsk fiskeriforvaltning har flest uløste og/eller dårlig løste oppgaver.

Hovedpunkter i utredningen
Det er vurderingen av konsekvensene som følger av fiskeri- og havbruksaktivitet for naturmiljøet som er kjerneoppgaven for utredningen:

  • Konsekvenser av fiskeri på utvalgte indikatorer for naturmiljøet i Nordsjøen og Skagerrak, herunder konsekvenser på fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.
  • Konsekvenser av akvakultur på naturmiljøet, herunder genetisk effekt på villaks fra rømt oppdrettslaks, lakselus og sykdom.

Utredningen redegjør også for:

  • Økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak.
  • Hovedtrekk ved fiskeri- og havbruksnæringene.
  • Norges forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og konvensjoner.
  • Sunn og trygg sjømat fra Nordsjøen og Skagerrak.
  • Framtidsutsikter for fiskeri- og havbruksaktivitet i 2030.
  • Konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktiviteten for andre brukerinteresser.
  • Kunnskapsmangler som er avdekket i arbeidet med utredningen.

Hovedkonklusjon fiskeri
Den viktigste påvirkningen fra fiskeriene er den tilsiktede beskatningen av kommersielle fiskebestander, som fører til endring av bestandsstørrelsen samt av størrelses- og alderssammensetningen i bestandene.

De fleste kommersielt utnyttede fiskebestandene i Nordsjøen og Skagerrak blir forvaltet ved hjelp av internasjonale fiskeriavtaler og forvaltningsplaner basert på vitenskapelig rådgivning fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES).

Det er i rapporten presentert to framtidsbilder for fiskeri i 2030.

Hovedkonklusjon akvakultur

Oppdrettsanlegg. Foto: © Eksportutvalget for fisk

Påvirkningen fra akvakulturnæringen anses å ha stor konsekvens på villaksen når det gjelder genetisk påvirkning og spredning av lakselus.

Negativ konsekvens av påvirkning fra utslipp av organisk materiale eller av fremmedstoffer (kjemikalier og legemidler) anses som lite sannsynlig på regionalt nivå, men kan ha moderat konsekvens lokalt.

Konsekvensen på sjøpattedyr og sjøfugl anses som ingen eller liten.

Det er i rapporten presentert to framtidsbilder for akvakultur i 2030.

En av seks utredninger
Utredning av konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktiviteten er en av seks sektorutredninger som omhandler menneskelig påvirkning og miljøkonsekvenser på økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak.

Sektorutredningene er en viktig del av det faglige grunnlaget for en melding til Stortinget om forvaltning av norsk del av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan).

I tillegg til de sektorvise utredningene er det utarbeidet flere andre større dokumenter som del av det faglige grunnlaget.

I regi av faggruppen arbeides det med flere sammenstillingsrapporter som også vil bli sentrale deler av det samlede faglige grunnlaget.

Utredningsarbeidet skal ferdigstilles våren 2012.

Fristen for å komme med innspill til rapporten er 15. desember 2011.

VIKTIG:
Innspill kan sendes via elektronisk skjema som du finner på Klif sine hjemmesider. Uttalelser kan også sendes til postmottak@klif.no, eller skriftlig til Klima- og forurensningsdirektoratet, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo. Uttalelsene merkes "2011-1466".