Foreslår å endre reglene for utøvelse av selfangst

Fiskeridirektoratet viser til at det siden fangstsesongen 2005 er registrert overtredelser av forskrift av 11. februar 2003 om utøvelse av selfangst, som har resultert i anmeldelser og påtale.

Dette gjelder bestemmelser om at blodtapping av sel skal foretas på isen umiddelbart etter at selen er skutt, samt bestemmelsene om krøking.

Gjeldende regler om utøvelse av selfangst fremgår av forskrift av 11. februar 2003 om utøvelse av selfangst i Vesterisen og Østisen.

Dette regelverket erstattet forskrift av 20. februar 1991 om utøvelse av selfangst i Vesterisen og Østisen, som bygget på Selfangstkommisjonens rapport fra 1990 (NOU 1990:19 Norsk selfangst 1982 – 1988).

Graverende brudd
Selfangstkommisjonen ble oppnevnt etter at det var fremkommet påstander om graverende brudd på forskriftene om fangstmetoder i selfangsten.

I kommisjonen ble det foretatt en grundig gjennomgang av dagjeldende regelverk for avlivning av sel, og kommisjonens innstilling resulterte i at det på flere områder ble foretatt til dels omfattende endringer i forhold til tidligere.

I de tilfellene hvor det var dissens i Selfangstkommisjonen, valgte Fiskeridepartementet å legge det mest restriktive alternativet til grunn ved fastsettelse av forskriften.

Reglene har i noen grad vært gjenstand for diskusjoner opp gjennom årene.

Ivareta dyrevernlovens krav
I samsvar med Selfangstrådets tilrådning fra møtet 18. og 19. juni 2001, nedsatte Fiskeridirektoratet en arbeidsgruppe for å se på muligheten for å foreslå fangstfremmende tiltak som kunne forenes med de krav som stilles til dyrevern og etikk.

Arbeidsgruppen var sammensatt av representanter for Norges Veterinærhøgskole, Statens Dyrehelsetilsyn, Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet.

Arbeidsgruppen la til grunn at eventuelle endringer måtte være forsvarlig ut fra et dyrevernmessig synspunkt og ivareta de krav som følger av dyrevernlovens prinsipper for avliving.

På denne bakgrunn ble det fremmet forslag om del endringer som etter arbeidsgruppens mening ville være fangsteffektiviserende samtidig som de ivaretok de hensyn som må stilles til dyrevern og etikk.

Det ble lagt stor vekt på å søke å utarbeide regelforslag som ikke forutsetter særlig grad av skjønnsutøvelse. Et slikt regelverk vil stille store krav både til fangere og inspektører, og kan skape grunnlag for ubegrunnete tvister.

Arbeidsgruppens tilrådninger ble drøftet i Sjøpattedyrrådet 24. og 25. oktober 2002, og ble deretter sammen med rådets uttalelser og vedtak oversendt Fiskeridepartementet til behandling.

Fiskeridepartementet fastsatte 11. februar 2003 gjeldende forskrift om utøvelse av fangst av sel i Vesterisen og Østisen.

Gjeldende bestemmelser for utøvelse av selfangst i Vesterisen og Østisen
Bestemmelsene om fremgangsmåten ved avliving av sel fremgår av utøvelsesforskriftens § 7, jf §§ 6 og 10.

Bestemmelsene lyder som følger (endringer foretatt i 2003 er i kursiv):

§ 6 Fangstforbud

1. Det er forbudt å drive fangst på:
a) andre selarter enn grønlandssel og klappmyss
b) voksne klappmysshunner og voksne grønlandssel i ungelegrene
c) sel som oppholder seg i sjøen

2. Det er forbudt å skyte sel under slike forhold at den ikke
etterpå kan slås med hakapik eller slagkrok og blodtappes på isen. Unntak gjelder ved ungefangst når vilkårene i § 10 er oppfylt, og ved plukkfangst når vilkårene i § 7 femte ledd er oppfylt.

§ 7 Fremgangsmåten ved avliving

Avlivningen skal foregå på en slik måte at dyret ikke lider unødig.

Voksne dyr skal skytes. Unger skal skytes eller slås med hakapik eller slagkrok.

Dyr som er skutt skal snarest mulig slås med hakapik. På unger kan også nyttes slagkrok.

Ved bruk av hakapik eller slagkrok skal selen slås i hodeskallen. Først skal selen slås med redskapets butte ende eller hammer slik at skalletaket knuses. Deretter skal redskapets pigg slås dypt ned i hjernen. På dyr som er skutt og ligger stille, er det tilstrekkelig å bruke redskapets pigg.

Blodtapping skal foretas på isen umiddelbart etter at hakapik eller slagkrok er anvendt. Ved plukkfangst kan blodtappingen foretas om bord, dersom dyret tas om bord umiddelbart og forholdene ellers tilsier det.

Blodtappingen skal foregå ved at det legges et snitt fra underkjeven til enden av brystbenet, hvoretter blodårene til forsveivene skjæres over.

§ 10 Krøking

Det er forbudt å ta ikke blodtappede dyr om bord med langtrøe (krok).

Unger som skytes, kan tas om bord med langtrøe dersom de utvilsomt er døde og isforholdene gjør det utilrådelig å gå på isen. Dyret skal da slås med hakapik eller slagkrok og blodtappes så snart det er kommet om bord.

Det ble foretatt endringer i reglene for blodtapping når det ble drevet såkalt plukkfangst, jf § 7 femte ledd. Plukkfangst ble definert i forskriftens § 2 til ”fangst av enkeltdyr fra skuta (mens denne er i bevegelse fremover i isen). Ved plukkfangst kan blodtapping foretas om bord, dersom dyret tas om bord umiddelbart og forholdene ellers tilsier det.

Blodtapping kan videre foretas om bord i de tilfellene hvor det er tillatt å benytte krøking, jf § 10 annet ledd. Krøking defineres som ”ombordløfting av sel etter påskyting ved hjelp av en lang stang (langtrøe)”. Krøking kan bare brukes på selunger som er skutt dersom de utvilsomt er døde og isforholdene gjør det utilrådelig å gå på isen. Dyret skal da slås med hakapik eller slagkrok og blodtappes så snart det er kommet om bord.

Som det fremgår av bestemmelsene referert ovenfor, består gjeldende avlivingsprosedyrer for voksne dyr av tre trinn, nemlig skyting, bruk av hakapik og blodtapping. For unger, det vil si sel som er under ett år gammel, kan prosessen begrenses til to trinn, henholdsvis slåing med hakapikens butte og spisse ende og deretter blodtapping. Det er likevel tillatt å bruke tilsvarende avlivingsmetode på unger som på voksne dyr, det vil si at de kan skytes. Reglene krever at de ulike leddene i avlivingsprosessen følger tett på hverandre. Dyr som er skutt skal således ”snarest mulig” slås og blodtapping skal foretas ”umiddelbart” deretter. Videre må dyret ”utvilsomt” være dødt dersom det skal kunne krøkes og skal blodtappes ”så snart” det er kommet ombord. I tillegg til dette vilkåret, må isforholdene være så dårlige at det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig å sette folk på isen for å slå og blodtappe dyrene. Vilkårene er således kumulative, det vil si at begge må være tilstede for at krøking skal være tillatt. Det er skippers ansvar å vurdere sikkerheten rundt isforholdene.

Fiskeridirektoratets vurderinger
Fiskeridirektoratet viser til at det siden fangstsesongen 2005 er registrert overtredelser av forskrift av 11. februar 2003 om utøvelse av selfangst, som har resultert i anmeldelser og påtale. Dette gjelder i vesentlig grad bestemmelsene som ble innført av hensyn til å imøtekomme næringens anmodning om å legge til rette for fangstfremmende tiltak, jf ovenfor.

Selfangstkommisjonen var i rapporten fra 1990 delt i synet på hvorvidt blodtapping skulle tillates foretatt om bord ved plukkfangst, jf nåværende § 7 femte ledd, jf § 2, og om krøking skulle tillates, jf nåværende § 10. Fiskeridepartementet valgte å vedta de strengeste alternative forslagene. I forbindelse med ny gjennomgang av regelverket for utøvelse av selfangst, jf ovenfor, gikk Sjøpattedyrrådet i oktober 2002 inn for at regelverket ble endret i samsvar med forslaget til mindretallet i Selfangstkommisjonen fra 1990. I tillegg ble det foretatt en del presiseringer og redaksjonelle endringer.

Selfangstnæringen står som kjent overfor betydelige utfordringer når det gjelder mulighetene for å utvikle en lønnsom næring. Uavhengig av dette er det imidlertid avgjørende at fangsten utøves i samsvar med det til enhver tid gjeldende regelverk, som er utarbeidet for å ivareta ulike hensyn. Et ufravikelig hensyn er i den forbindelse kravet om at fangsten skal utøves på en dyrevernmessig forsvarlig måte, og at regelverket skal være utarbeidet på en måte som i tilstrekkelig grad ivaretar dette hensynet. Dersom det oppstår konflikt mellom det som oppfattes som fangsteffektive regler og dyrevernmessige hensyn, legger Fiskeridirektoratet til grunn at sistnevnte hensyn skal prioriteres.

Et regelverk som også skal ta hensyn til mulighetene for å drive en effektiv og rasjonell fangst, forutsetter imidlertid at næringsutøverne forholder seg til lojalt til bestemmelsene. Det forutsetter derfor at det ikke tas sjanser under fangstutøvelsen som kan resultere i at regelverket ikke blir fulgt. Både den enkelte fangstmann og skipper har ansvar for at regelverket overholdes. Skipper har i tillegg et overordnet ansvar for å organisere fangsten på en måte som sikrer overholdelse av regelverket, jf utøvelsesforskriftens § 14.

Forslag til regelendringer

4.1 Generelt

Som vist til innledningsvis, er det registrert hendelser som kan oppfattes som at det fra næringens side ikke tas tilbørlig hensyn til at fangsten skal utøves i henhold til nevnte prinsipper. Det synes som om det er bestemmelsene om at det i særlige tilfeller gis adgang til å foreta blodtapping om bord, som er vanskelige å overholde. Adgangen til å blodtappe om bord er således betinget av at blodtapping skjer like hurtig som om den hadde skjedd på isen.

Det legges videre til grunn at det erfaringsmessig kan ta noe tid fra dyrene skytes til de blodtappes. Fiskeridirektoratet har ikke grunnlag for å anta at disse dyrene har vært ved bevissthet, men den avlivingsprosedyren som er beskrevet ovenfor og som skal forhindre at dyr som bare har mistet bevisstheten og ikke er døde kan våkne opp, ikke i tilbørlig grad er blitt fulgt.

Herunder vises det til at næringen (fangstutøverne) synes å definere plukkfangst annerledes enn slik det er definert i forskriften, nemlig som ”all fangst utenom kastelegrene”. Denne definisjonen av plukkfangst har inntil nylig vært ukjent for fiskerimyndighetene. I utøvelsesforskriftens § 2 nr 2.heter det ” Med plukkfangst forstås fangst av enkeltdyr fra skuta (mens denne er i bevegelse fremover i isen)”. Fiskeridirektoratet finner grunn til å understreke at den definisjonen som fremkommer i gjeldende regelverk, tilsvarer den definisjonen som Selfangstkommisjonen la til grunn i 1990. Den har etter det Fiskeridirektoratet kjenner til, heller ikke vært bestridt i næringen. Ikke desto mindre kan det synes som om den i praksis er omdefinert. Fiskeridirektoratet har ikke mottatt inspektørrapporter som indikerer at ”plukkfangst” defineres på en annen måte enn slik den er forskriftsfestet.

Fiskeridirektoratet legger også til grunn at omfanget av plukkfangst har økt, særlig på bakgrunn av at is forholdene de siste årene har endret seg vesentlig.

Tilsvarende gjelder omfanget av krøking av selunger. Imidlertid har Fiskeridirektoratet fått opplysninger om at krøking foretas i større utstrekning enn det bestemmelsene tillater. For at krøking skal være tillatt, må som vist til ovenfor både vilkåret om at dyret utvilsomt skal være dødt og vilkåret om at is forholdene skal være for usikre til at det kan settes folk på isen for å slå og blodtappe selen, være oppfylt. Kravet om at begge vilkårene skal være tilstede synes således ikke tilstrekkelig iakttatt.

4.2 Forslag til regelendring

Under henvisning til ovennevnte vil Fiskeridirektoratet etter en totalvurdering foreslå endringer i gjeldende regelverk for utøvelse av selfangst i Vesterisen og Østisen.

Fiskeridirektoratet vil derfor foreslå endringer i bestemmelsene om adgangen til å blodtappe om bord. Når det gjelder krøking, vil en gjenta henvisningen til at usikre isforhold er ett av to vilkår som må være oppfylt for at denne adgangen lovlig kan benyttes. De siste årenes erfaringer tilsier som kjent at isforholdene kan være vanskelige. Fiskeridirektoratet legger således til grunn at et forbud mot adgangen til å krøke selunger vil kunne vanskeliggjøre deler av fangsten. Vi finner imidlertid at hensynet til dyrevern må tillegges avgjørende vekt, og vil tilrå at adgangen til å krøke selunger oppheves.

Fiskeridirektoratet vil samtidig foreslå endring i forskriftens § 5 nr 1 om krav til hakapik og slagkrok, hvor det fremgår at hakapiken skal ha rett treskaft av bjørk. Dette kravet var begrunnet i hensynet til at skaftet i størst mulig utstrekning skulle være laget av et materiale som var lokalt tilgjengelig og tilstrekkelig kraftig. Utvalget av egnede skaft er idga større enn da dette kravet ble innført, og kravet til bjørk kan derfor frafalles. Men det er fortsatt en forutsetning at skaftet på hakapiken er rett.

Fiskeridirektoratet vil foreslå følgende:

Fiskeri- og kystdepartementet har ….. i medhold av lov av 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 18 annet ledd, fastsatt følgende forskrift:

I

I Fiskeridepartementets forskrift av 11. februar 2003 om utøvelse av selfangst i Vesterisen og Østisen gjøres følgende endring:

Hjemmelsgrunnlaget endres til:

Fiskeri- og kystdepartementet har ………. i medhold av lov av 6. juni 2008 nr 37 om viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 18 annet ledd fastsatt følgende forskrift:

§ 5 nr 1 første setning endres til å lyde:

Hakapik skal ha rett treskaft som er fra 110 cm til 150 cm langt og som har en diameter fra 3 cm til 5 cm.

§ 7 femte ledd annen setning oppheves.

§ 10 annet ledd oppheves.

II

Denne forskriften trer i kraft straks.