Høring: makrellstørje, bigeye tuna, sverdfisk

Etter forvaltningsloven § 37 annet ledd skal parter som er berørt av forskriften gis anledning til å uttale seg før forskriften blir vedtatt. Dette brevet har som formål å opplyse om innholdet i forslaget.

Hjemmelen for forskriften er lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsel- og utførselregulering § 1, jf. forskrift 17. juli 1998 om delegering av myndighet etter lov om innførsel- og utførselregulering §§ 1 og 3, og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressursloven) §§ 36, 40 og 41.

Om forslaget til forskrift
Norge er medlem av den regionale forvaltningsorganisasjonen «The International Commission for the Conservation of Atlantic Tuna» (ICCAT), som har forvaltning av tunfisk og tunfiskliknende arter i Atlanterhavet og tilgrensende havområder som sitt ansvarsområde.

Bestandene av makrellstørje (Thunnus thynnus), bigeye tuna (Thunnus obesus) og sverdfisk (Xiaphias gladius) er i dårlig forfatning. Det er derfor iverksatt en rekke tiltak for å gjenoppbygge bestandene.

For å kontrollere at de etablerte bevaringstiltakene for makrellstørje, bigeye tuna og sverdfisk overholdes, har ICCAT etablert et system for å overvåke landing og nasjonal og internasjonal handel med nevnte fiskeslag.

Etter ICCATs regelverk skal det følge med særskilt fangstdokument ved landing, innenlands handel, import, eksport og reeksport av makrellstørje, bigeye tuna og sverdfisk. Medlemslandene skal rapportere opplysninger fra disse dokumentene tilbake til ICCATs sekretariat.

Denne forskriften implementerer ICCATs regelverk på området.

Makrellstørje
Etter forskrift 19. desember 2007 nr. 42 om forbud mot fiske av makrellstørje § 1 er det forbudt å fiske og lande makrellstørje i Norges territorialfarvann, Norges økonomiske sone og i internasjonalt farvann. Levedyktig bifangst av makrellstørje skal alltid slippes på sjøen. Dersom fartøy får bifangst av makrellstørje som er død eller døende, kan bifangsten imidlertid landes, jf. § 2 annet ledd.

Det er ikke vanlig at norske fartøy får makrellstørje som bifangst, men i 2008 ble det landet en makrellstørje som var tatt som bifangst i kolmulefisket. Videre importeres det makrellstørje til Norge. Det er derfor nødvendig å implementere ICCATs regelverk i forhold til makrellstørje for å oppfylle Norges forpliktelser på området.

Bigeye tuna og sverdfisk
Det foregår ikke kommersiell fangst av bigeye tuna og sverdfisk med norske fiskefartøy. Det kan imidlertid forekomme bifangst av sverdfisk. Videre importeres det bigeye tuna og sverdfisk til Norge. Det er derfor nødvendig å implementere ICCATs regelverk i forhold til disse fiskeslagene for å oppfylle Norges forpliktelser på området.

Gjennomføring av forpliktelsene som følger av ICCATs regelverk
Etter ICCATs regelverk skal det ved landing av makrellstørje, sverdfisk og bigeye tuna kreves utfylt et særskilt fangstdokument for hver enkelt fisk. Fangstdokumentet skal gis et unikt identifikasjonsnummer og må godkjennes av ansvarlig myndighet i flaggstaten. Fangstdokumentet skal kun godkjennes dersom det er slått fast at den oppgitte informasjonen er korrekt.

Dette gjennomføres i forskriften ved at den som er ansvarlig på fiskefartøyet ved landing av nevnte fiskeslag plikter å kontakte Fiskeridirektoratet og gi den informasjonen som er nødvendig for at Fiskeridirektoratet kan utstede slikt fangstdokument.

ICCAT har utviklet egne fangstdokumenter for disse fiskeslagene. For makrellstørje finnes det et eget ICCAT Bluefin Tuna Catch Document, mens det for bigeye tuna og sverdfisk finnes henholdsvis ICCAT Bigeye Tuna Statistical Document og ICCAT Swordfish Statistical Document. Fiskeridirektoratet vil basere seg på disse dokumentene ved utstedelsen av fangstdokument etter forskriften. Kopier av disse dokumentene følger med som vedlegg til høringsnotatet.

Ved innenlands handel, import, eksport eller reeksport kreves det at et godkjent fangstdokument følger med forsendelsen.

Når det gjelder reeksport kreves det at et særskilt reeksportdokument skal utstedes og følge med ved reeksporten i tillegg til fangstdokumentet. Med reeksport menes i denne sammenheng eksport av fisk som har blitt importert til eller landet fra utenlandsk fartøy i Norge. ICCAT har også utviklet egne reeksportdokumenter for disse fiskeslagene.

Det vil si at det for makrellstørje finnes et eget ICCAT Bluefin Tuna Re-export Certificate, og at det for bigeye tuna og sverdfisk finnes henholdsvis ICCAT Bigeye Tuna Re-export Certificate og ICCAT Swordfish Re-export Certificate.

Fiskeridirektoratet vil på samme måte som ved fangstdokumentene basere seg på disse dokumentene ved utstedelsen av reeksportdokument. Kopier av disse dokumentene følger med som vedlegg til høringsnotatet.

Dersom fisken har blitt importert og reeksportert gjennom flere land må fangstdokumenter og reeksportdokumenter fra all import og reeksport følge med forsendelsen.

Kopier av fangstdokument og eventuelt reeksportdokument skal følge med hver del dersom fisken som ble landet eller forsendelsen av fisk deles opp. Dette gjelder også dersom produktene bearbeides. Det unike nummeret som fangsten er gitt skal da brukes til å sette disse delene i forbindelse med hverandre.

Videre er Norge forpliktet etter ICCATs regelverk til å ha et system som sørger for å identifisere landing, innenlands handel, import, eksport og reeksport av disse fiskeslagene og som sikrer at godkjent fangstdokument og eventuelt reeksportdokument med tilhørende dokumentasjon blir etterspurt og undersøkt.

Import, eksport og reeksport skal kun tillates ved fullstendig utfylte og godkjente dokumenter. Forsendelser der fangstdokumentet mangler, er ufullstendig, ugyldig eller falskt skal anses som ulovlige forsendelser. Informasjon om slike funn skal gis til den eksporterende stat og dersom det er kjent, til flaggstaten.

I påvente av undersøkelser eller godkjenning skal ikke forsendelse frigis til innenlands handel, import, eksport eller reeksport.

Norske myndigheter skal som medlemsland i ICCAT beholde kopier av dokumenter som er mottatt eller som de selv har utstedt i minst to år og skal hvert år rapportere opplysninger fra disse fangstdokumentene og reeksportdokumentene til ICCATs sekretariat.

Gjennomføring i TVINN
Toll- og avgiftsdirektoratet har på forespørsel fra Fiskeridirektoratet opprettet egne varenumre i tolltariffen for makrellstørje, bigeye tuna og sverdfisk. Ved deklarering av import, eksport og reeksport av nevnte fiskeslag må disse varenumrene benyttes.

Videre har Fiskeridirektoratet bedt Toll- og avgiftsdirektoratet vurdere om det kan innføres et system i Tollvesenets informasjonssystem med næringslivet, TVINN, som sikrer at fangstdokumentnummer og eventuelt reeksportdokumentnummer må legges inn ved deklarering.

Dette vil gjøre det mulig for Fiskeridirektoratet å få oversikt over import, eksport og reeksport av disse fiskeslagene.

I tillegg er det bedt om at det i innførsels- og utførselsveilederen innarbeides en forklaring om at den som deklarerer disse fiskeslagene i TVINN plikter å sende kopi av fangstdokumentene og eventuelt reeksportdokumentene til Fiskeridirektoratet så snart som mulig.

Merknader til enkelte bestemmelser i utkastet til forskrift

Til § 1 Virkeområde
Bestemmelsene i forskriften retter seg mot fersk eller frosset makrellstørje, bigeye tuna eller sverdfisk.

Til § 2 Definisjoner
Dersom fisk som har blitt landet i Norge av utenlandsk fartøy blir eksportert ut av landet, er dette å anse som reeksport etter forskriften. Dette henger sammen med at det etter forskriftens § 4 er forbudt for utenlandsk fartøy å lande disse fiskeslagene dersom ikke fangstdokument godkjent av ansvarlig myndighet i fartøyets flaggstat følger med.

Til § 3 Plikt til utfylling av fangstdokument ved landing av og innenlands handel
Ved landing av makrellstørje, bigeye tuna eller sverdfisk fra norske fiskefartøyer må det fylles ut et særskilt fangstdokument for hver enkelt fisk. Dette gjennomføres i forskriften ved at den som er ansvarlig på fiskefartøyet plikter å kontakte Fiskeridirektoratet ved landing og gi den informasjonen som er nødvendig for å kunne utstede fangstdokument.

Hvert fangstdokument skal gis et eget unikt identifikasjonsnummer og skal godkjennes av ansvarlig myndighet i flaggstaten. Fangstdokument som er utstedt av Fiskeridirektoratet vil være å regne som godkjent fangstdokument.

Ved innenlands handel med makrellstørje, sverdfisk og bigeye tuna som har blitt landet i Norge kreves det at hver forsendelse følges av godkjent fangstdokument utstedt av Fiskeridirektoratet.

Til § 4 Forbud mot import og landing fra utenlandsk fartøy uten gyldig fangstdokument
Ved import må hver forsendelse av fisk følges av fangstdokument som er godkjent av ansvarlige myndigheter i flaggstaten for fartøyet som fanget fisken. Tilsvarende gjelder når utenlandsk fartøy lander disse fiskeslagene i Norge.

Norske myndigheters oppgave vil da være å kontrollere at forsendelsen stemmer med opplysningene i fangstdokumentet.

Til § 6 Forbud mot reeksport uten gyldig reeksportdokument
Reeksportdokument skal bare godkjennes dersom det er verifisert at informasjonen i reeksportdokumentet er korrekt, at en kopi av det opprinnelig godkjente fangstdokument følger med forsendelsen og at produktene som reeksporteres helt eller delvis er de samme produktene som ble innført.

Høringen
Høringsfristen er 10. mars 2009.

Spørsmål om høringen kan rettes til direktør Aksel Eikemo:
aksel.eikemo@fiskeridir.no
telefon 91 14 35 77

eller til

Rådgiver Hilde Ognedal:
hilde.ognedal@fiskeridir.no
telefon 92 08 95 16.

Høringen er åpen for alle, slik at også de som ikke står oppført på høringslisten kan sende kommentarer til Fiskeridirektoratet.

Alle svar skal være skriftlige og sendes per e-post til:

postmottak@fiskeridir.no

alternativt per post til:

Fiskeridirektoratet
Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen.

Utkast til forskrift (67,53 kB)