Varierende hvalfangst
Under årets hvalfangst ble det skutt 592 hval og omsatt nær 762 tonn kjøtt med en verdi på over 24 millioner kroner. Mesteparten ble landet i Vågan kommune.
Bjørn Hugo Bendiksen i Småkvalfangerlaget kan fortelle at forholdene har vært varierende for hvalfangerne i år.
– Hvalfangerne som har vært langt til havs, både i Nordsjøen og mot Svalbard, har hatt gode fangstforhold. På kysten er resultatet langt dårligere. Dette skyldes at fangsten i Norskehavet og Barentshavet vest for Mehamn ble stoppet av myndighetene midt i sesongen. Øst for Mehamn var det ikke fangstforhold grunnet langvarig nordøst vind, forteller Bendiksen.
God omsetning
– Omsetningen gikk imidlertid bra. Etterspørselen har vært stor i det norske markedet, og dessverre klarte vi ikke å forsyne markedet med nok kjøtt, sier Bendiksen.
Halve kvoten tatt
33 fartøy har i år fått tillatelse til å delta i fangsten, fire av disse var nytildelinger. Totalkvoten har vært på 1052 vågehval. Tallene viser dermed at nesten bare halvparten av kvoten er tatt.
– Kvotene på hval de siste årene har ikke blitt fullt utnyttet. Hovedutfordringen for både næringen og oss i Fiskeridirektoratet er å legge forholdene til rette for at totalkvoten blir utnyttet i størst mulig grad, sier Hild Ynnesdal ved Reguleringsseksjonen i Fiskeridirektoratet.
Ferdskriver erstatter inspektøren
Samtlige fartøy som deltok i årets hvalfangst hadde installert ferdskriver for elektronisk overvåking av fangsten. Ferdskriveren, også kalt blåboks, registrerer fangsten.
– Ordningen med ferdskriver fungerer veldig bra for oss. Vi er ikke lenger avhengig av å ha en inspektør om bord, noe som gir oss større fleksibilitet når vi skal planlegge hvalfangstsesongen, sier Bendiksen.
Fiskeridirektoratet har også hatt inspektører om bord på enkelte fartøy i kortere perioder.
