Русский
EnglishTråling etter sjøkreps - høy innblanding av fisk
Forsøk med å kartlegge fangstsammensetningen i fiske med trål etter sjøkreps i fjordområdene i Møre og Romsdal viste at breiflabb og lysing utgjorde to tredjedeler av den totale fangsten. Andelen sjøkreps var under syv prosent i vekt.
På bakgrunn av et møte mellom representanter fra de lokale fiskarlagene, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet ble man våren 2005 enige om å utføre et forsøk for å kartlegge den totale fangstsammensetningen i fiske med trål etter sjøkreps. Forsøkene skulle utføres i nærmere bestemte områder i fjordene i Møre og Romsdal fylke. Arbeidet ble avsluttet høsten 2006.
Kun syv prosent kreps
Resultatene viste at breiflabb og lysing utgjorde nærmere to tredjedeler av den totale fangsten. Andelen sjøkreps (målart) var under 7 % i vekt. Selve fangstverdien av sjøkrepsen var imidlertid høy ettersom det er stor etterspørsel i markedet , og at sjøkreps derfor er et meget godt betalt produkt.
– Da det i følge dagens regelverk ikke er tillatt å drive trålfiske etter fisk innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjene er det naturlig å anta at fisket etter sjøkreps ikke hadde vært mulig å utføre med trål med bruk av dagens teknologi, sier seniorrådgiver Robert Misund i Fiskeridirektoratet
Andre fangstmetoder
– Vi vet at det er stor etterspørsel i markedet etter sjøkreps, og at dette er et meget godt betalt produkt. For å kunne utnytte dette produktet på en bærekraftig måte må vi derfor se på andre løsninger, som for eksempel fiske med teiner eller at en finner frem til selektive løsninger i fiske med trål, mener Misund.
Teiner og garn kan gi bærekraftig fiske
I fjordområdene i Møre og Romsdal har det periodevis foregått et meget godt fiske etter sjøkreps med teiner. Misund mener at i en kombinasjon med bruk av garn etter breiflabb og lysing vil et slikt teinefiske gi en god økonomisk avkastning. I tillegg vil et slikt fiske fremstå som et bærekraftig fiske.
Resultatene fra forsøket kan du lese i rapporten fra Møreforskning
Fakta
Problemstillingen var at fiske med trål etter sjøkreps i disse fjordområdene ikke er tillatt i henhold til gjeldende teknisk regelverk. Fra næringen ble det hevdet at et slikt fiske med trål etter sjøkreps lett kunne utføres dersom bestemmelsene om tillatt innblanding av andre arter, som for eksempel breiflabb ble satt til et akseptabelt nivå.
Fiskeridirektoratet påpekte at forbudet mot å drive et direktefiske med trål etter sjøkreps i disse områdene hadde sammenheng med at dette trålfisket mer ville fremstå som et fiske etter fisk enn et fiske etter skalldyr.
Fiskeridirektoratet erkjente imidlertid at det forelå lite vitenskapelig datagrunnlag for å kunne vurdere den totale fangstsammensetningen i et slikt trålfiske, fortsetter Misund.
Fiskeridirektoratet ga i forsøksperioden dispensasjon fra forbudet mot å fiske sjøkreps med trål til to fartøy på gitte vilkår. Møreforsking i Ålesund ble gitt det faglige ansvaret for forsøkene. Resultatene ble utgitt i en rapport.
Forsøkene ble gitt finansiell støtte fra Fiskeridirektoratet gjennom «Ordningen for fiskeforsøk og utviklingstiltak».